3. Postens organisering av og planer for virksomheten
I april 2000 ble det innført en ny konsernstruktur i Posten. I tillegg er det i forrige planperiode gjennomført en rekke endringer i organiseringen av selskapets virksomhet, både gjennom oppkjøp av nye selskaper og overføring av funksjoner til andre deler av virksomheten.
Det er vedtatt betydelige omorganiseringer innen bl.a. ekspedisjonsnettet, sorteringskontorstrukturen (Logistikk 2000) og administrative funksjoner som skal bidra til effektivisering av driften, bedre kundeservice og tilgjengelighet og betydelige kostnadsreduksjoner. I tillegg vurderer Posten for tiden organiseringen og tjenestetilbudet i landposttjenesten. Omorga-niseringene er nærmere beskrevet i kapittel 3 i meldingen. Gjennomføringen av disse omorganiseringene vil prege virksomheten i Posten de nærmeste årene.
Samferdselsdepartementet har merket seg at Posten i første halvår 2001 foretar en gjennomgang av landposttjenesten og forutsetter at konsesjonskravene oppfylles også etter en eventuell omlegging av tjenesten, og at de som bruker landposttjenesten får et tilbud minst på linje med dagens tilbud.
Når det gjelder lokalisering av virksomhet, har Samferdselsdepartementet lagt stor vekt på at Posten bl.a. utnytter teknologien til å opprettholde desentrale lokaliseringer der det er grunnlag for det. Postens strategier når det gjelder lokalisering av virksomhet synes å være i godt samsvar med dette.
Utviklingen i markedet og konkurransesituasjonen setter løpende nye krav til Posten. Selskapet kan bare møte denne utviklingen gjennom å være best i Norge innenfor sine kjerneområder. Konsernet legger derfor i perioden opp til omfattende og gjennomgripende endringer i virksomheten. Ifølge § 10-planen vil Posten ha sterk fokus på følgende områder:
– Utvikling av nye tjenester med stor vekt på å møte kundenes ønsker og behov for integrerte løsninger med høy grad av fleksibilitet og tilgjengelighet. Selskapet vil også knytte til seg eksterne samarbeidspartnere på aktuelle områder hvor Posten ikke har den nødvendige kompetanse eller kapasitet.
– Investere og ta i bruk ny teknologi for å utvikle nye tjenester og for å effektivisere interne produksjons- og styringsprosesser. Dette skal bidra til et styrket framtidig grunnlag for økte inntekter og reduserte enhetskostnader i produksjonen.
– Søke å oppnå rolle som "tiltrodd tredjepart" med nasjonal status for elektronisk identitet og sammenknyting av elektroniske og fysiske adresser.
– Gjennomføre nødvendig omstilling og kapasitetstilpassing innenfor forskjellige funksjoner og deler av konsernet. Både endring i kundebetjeningsformer og økt bruk av teknologi skaper behov for omfattende tilpassing av produksjons- og styringssystemer. Konsernet vil ha stor fokus på gjennomføringen av omstillingsprogrammene.
– Vurdere behov for mulig endring i Postens selskapsform fra særlovselskap ("BA-formen") til heleid statsaksjeselskap. Dette for å sikre mest mulig like selskaps- og styringsmessige rammebetingelser som for Postens konkurrenter.
– Vurdere allianser og mulige oppkjøp for å sikre tilgang til internasjonale transport- og logistikksystemer mv.
Posten satser sterkt på utvikling av nye tjenester for å posisjonere seg i netthandelsmarkedet. Det satses også sterkt på nye elektroniske tjenester, f.eks. gjennom etablering av ePosten som er en ny elektronisk kanal for selskapet.
Styret for Posten har et selvstendig ansvar for organiseringen av selskapets virksomhet og for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre selskapets konkurranseevne og økonomi.
Det synes etter Samferdselsdepartementets vurdering å være godt samsvar mellom de utfordringer selskapet står overfor og de overordnede strategier og planer selskapet har for de kommende år.
Departementet understreker også viktigheten av at selskapet kontinuerlig arbeider for å utvikle og bedre sitt tjenestetilbud i tråd med endrede kundekrav i markedet, og at driften av selskapet må være så effektiv som mulig. Skal Posten overleve i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale aktører i markedet, er god kvalitet og oppfyllelse av kundekravene helt avgjørende.
Departementet legger også til grunn at omstillinger vil være kontinuerlige prosesser i Posten som skal bidra til å gjøre selskapet så konkurransedyktig som mulig.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at dagens lovfestede enhetsportosystem for enerettssendinger opprettholdes så lenge Posten har et enerettsområde.
Komiteen viser til at det i 2000 ble innført en helt ny organisasjonsstruktur i Posten, hvor hensikten var at selskapet bedre skal kunne ivareta de krav kundene stiller, samtidig som driften effektiviseres. Komiteen har merket seg at omleggingen også gir bedre mulighet til å kunne tallfeste mål og resultater, noe som er viktig i den økonomiske situasjonen Posten befinner seg i.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 248 (1999-2000), jf. St. meld. nr. 37 (1999-2000) om omlegging av Postens ekspedisjonsnett, hvor Stortinget sluttet seg til Postens planer om å øke antallet poststeder med nærmere 200, samt en betydelig omlegging fra egendrevne poststeder til poststeder drevet av samarbeidspartnere
Komiteen er kjent med at denne omleggingen er i gang, og legger til grunn at det ikke legges ned noen ordinære postkontor før en alternativ betjeningsform som sikrer at et likeverdig servicetilbud er etablert i området.
Komiteen understreker at en eventuell endring i landpostbudtjenesten forutsetter at konsesjonskravene oppfylles og at brukerne av tjenesten vil få et tilbud minst på linje med dagens tilbud.
Komiteen viser til konsesjonens krav om omdeling av prioritert brevpost og lettgods til alle landets husstander 6 dager i uken, med mindre ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold tilsier noe annet. Komiteen understreker betydningen av dette kravet.
Komiteen har merket seg Postens planer om å lokalisere flere enheter i distriktskommuner. Komiteen ser positivt på dette, og ser det som viktig at Posten arbeider for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser på steder som vil bli berørt av omstillingstiltak.
Komiteen har merket seg at Posten ser på kravet om enhetsporto innenfor enerettsområdet som en ulempe. Komiteen vil understreke viktigheten av et prissystem som baserer seg på likhet uansett geografiske forhold. Komiteen ser det derfor ikke som aktuelt å endre enhetsportosystemet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at Posten i dag ikke er underlagt mållova. Flertallet viser videre til at Regjeringen har varslet at det vil bli lagt fram ei stortingsmelding om målbruk i offentlig tjeneste. Flertallet har merket seg at Kulturdepartementet har oppfordret Posten til i mellomtiden å følge mållova så langt det er mulig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til sine flertallsmerknader i Innst. S. nr. 248 (1999-2000) der det heter:
"Flertallet har merket seg at departementet legger til grunn at omleggingen av ekspedisjonsnettet totalt sett vil bidra til økt tilgjengelighet for kunder over hele landet. Flertallet slutter seg til dette.
Flertallet legger til grunn de krav som går fram i Postens konsesjon. I henhold til konsesjonen skal basistjenestene, det vil si formidling av brevpost, aviser og blad i abonnement og lettgods inntil 20 kg, samt grunnleggende banktjenester, være tilgjengelig for hele befolkningen gjennom et landsdekkende postnett."
Flertallet er kjent med at Posten har inngått en avtale med Kommunenes Sentralforbund om Post i Offentlige servicekontorer og at disse skal ha fortrinn framfor Post i Butikk. Flertallet mener det er viktig å prioritere offentlige servicekontor når det gjelder posttjenester for å sikre et så kvalitativt godt og sikkert tilbud til Postens kunder som mulig. Statens arbeid med å etablere offentlige servicekontorer må derfor intensiveres.
Flertallet har merket seg at Posten i løpet av første halvår 2001 vil foreta en vurdering av landposttjenesten, særlig i forhold til etablering av Post i Butikk. I Innst. S. nr. 248 (1999-2000), jf. St. meld. nr. 37 (1999-2000) heter det fra flertallet (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre):
"Med de omfattende omleggingene som har vært til nå og som nå er foreslått, vil landposttjenesten være av avgjørende verdi for den servicen Posten skal yte til kundene. Flertallet forutsetter at landposttjenesten vil bli ført videre med samme service og kvalitetsnivå"
Flertallet legger fortsatt dette til grunn, og understreker viktigheten av å opprettholde et servicetilbud som inneholder basistjenestene til alle, uavhengig av geografiske forhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet stiller seg positive til at det tilbys posttjenester på offentlige servicekontor på steder der det ikke er kontraktspostkontor eller hvor Posten selv ikke driver ekspedisjonssted.
Disse medlemmer mener at kontraktspostkontor skal ha fortrinn framfor post på offentlige servicekontor der kontraktspostkontor i butikker og bensinstasjoner har lengre åpningstider enn offentlige servicekontor, og slik innebærer et bedre postilbud gjennom utvidet tilgjengelighet for brukerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som uheldig at etableringa av offentlige servicekontor kommer i ettertid i forhold til omstrukturering av postkontornettet. Dette har bl.a. medført at postkontor som har ytt andre offentlige tjenester (offentlig servicekontor på postkontor), nedlegges før offentlig servicekontor etableres. Dette er ikke uttrykk for god planlegging.
Dette medlem registrerer at Posten i sin strategi for å lokalisere virksomhet i distriktskommuner prioriterer større og mellomstore byer, og ser ut til å ha glemt den del av landet som ligger nord for Saltfjellet. I en lokaliseringsstrategi vil det være viktig å se på mindre tettsteder, samt den landsdelen som har vært sulteforet på statlige arbeidsplasser.
Dette medlem registrerer at det inngår i planene å bygge nytt brevsenter i Oslo fordi dagens brevsenter "ikke er tilstrekkelig dimensjonert for de brevvolum som i dag håndteres." Samtidig slås det fast i meldinga at det forventes betydelig volumreduksjon i brevpost, samt at det regnes med at konkurranse vil kunne gi Posten en lavere andel av dette reduserte brevvolum. Jf. også planene i EU om å redusere enerettsområdet ned til 50 gram for A-post. Dette medlem forutsetter at en slik investering avgjøres ut fra det forventede brevvolum i framtida, ikke dagens volumnivå.