«1. Bedriftsøkonomiske kostnader

Samferdselsdepartementet registrerer at Riksrevisjonen er enig med Samferdselsdepartementet i at Stortinget er blitt holdt løpende orientert om endringer i de ulike kostnadselementene som angår utbyggingen av Gardermobanen.

Selv om Stortinget etter Riksrevisjonens oppfatning er orientert om endringene i kostnadselementene, mener Riksrevisjonen at ikke alle endringer som etter Riksrevisjonens oppfatning burde være med er tatt med i de bedriftsøkonomiske lønnsomhetsberegnin­gene.

Samferdselsdepartementet viser til at alle relevante kostnadselementer som har vært belastet bedriften NSB Gardermobanen AS har inngått i de bedriftsøkonomiske kalkylene. Dette er også i samsvar med «Økonomisk analyseskjema for Gardermo-prosjektet» som ble utarbeidet i samråd med ledende økonomisk fagekspertise på området, jf. Samferdselsdepartementets redegjørelse i brev med vedlegg av 13. mars 1998. Stortinget bestemte at utbyggingen skulle organiseres gjennom et eget aksjeselskap eiet av NSB. Stortinget bestemte at selskapet i takt med utbyggingen skulle tilføres kapital fra staten, og at utbyggingen skulle betales av brukerne. Samferdselsdepartementet kan ikke se at NSB Gardermobanen AS i de bedriftsøkonomiske kalkylene skulle ta med kostnader som ikke skal belastes selskapet.

At kostnader og inntekter som genereres utenfor bedriften skal tas med i en bedriftsøkonomisk lønn­somhetsberegning, er en faglig forståelse som Samferdselsdepartementet ikke deler.

Riksrevisjonen trekker fram Finansdepartementets veiledning i programanalyse. Samferdselsdepartementet vil bemerke at denne er utarbeidet som en veiledning i forbindelse med samfunnsøkonomiske investeringsanalyser og lignende kalkyler. Veiledningen omfatter bl.a. den samfunnsøkonomiske kalkulasjonsrenten og håndtering av ulike samfunnsøkonomiske kostnads- og inntektselementer. I slike analyser er det viktig å inkludere alle inntekts- og kostnadselementer som prosjektene genererer, også som et ledd i å gjøre prosjektene mest mulig sammenlignbare.

2. Usikkerhet

Samferdselsdepartementet konstaterer at etter Riksrevisjonens vurdering var NSBs analyser av usikkerheten av langt mindre omfang og grundighet enn Luftfartsverkets. Som det fremgår av tidligere korrespondanse, er Samferdselsdepartementet av den oppfatning at det både for flyplassen og Gardermobanen gjennom hele prosjektet har vært lagt vekt på usikkerhet, jf. det omfattende arbeid som har vært utført både i planleggings- og utbyggingsfasen. Det ble imidlertid benyttet ulike metoder i behandlingen av usikkerhet. NSB brukte den metoden som Statens vegvesen brukte på den tiden, som var annerledes enn Luftfartsverkets metode. Samferdselsdepartementet er ikke kjent med at Riksrevisjonen eller andre på det tidspunkt (1990/91) hadde faglige innvendinger til den metoden Statens vegvesen brukte og som også NSB den gang la til grunn.

Samferdselsdepartementet viser til at Riksrevisjonen har vært observatør og møtt i alle sentrale koordineringsorgan for Gardermoutbyggingen og er tilsendt alle månedsrapporter hvor det rapporteres om oppfølging av utbyggingen og økonomien i prosjektet. Samferdselsdepartementet er ikke kjent med at Riksrevisjonen har hatt merknader verken til den måten kostnadsanslagene ble presentert på for Stortinget i 1992, jf. St.prp. nr. 90 (1991-92)/Innst. S. nr. 1 (1992-93), eller til oppfølgingen og presentasjonen for Stortinget etter Stortingets behandling.

3. Flytogets markedsandel

Riksrevisjonen tar opp bruken av transportanalysemodellen og departementets presentasjon i St.prp. nr. 90 (1991-92) av verifiseringsgruppens arbeid. Innspillene fra denne gruppen ble løpende vurdert i forbindelse med modellanalysene. I stedet for å basere seg på antakelser om tilbringertransport ved sammenlignbare flyplasser, valgte Samferdselsdepartementet å beregne volum og kollektivandeler m.v. for tilbringertransporten ved systematisk modellarbeid som også sikret konsistens i resultatene. Modellarbeidet ble utført av personer som var de fremste fagfolk på dette området i Norge i samarbeid med Trafikon AS, Bruer IKB AS, Nybro-Bjerck AS, Transportøkonomisk institutt (TØI) og Vegdirektoratet. Samferdselsdepartementet viser til sine tidligere redegjørelser til Riksrevisjonen om arbeidet med transportanalysemodellen og verifiseringsgruppens arbeid i den forbindelse.

Riksrevisjonen spør om hvilken betydning departementet tillegger verifiseringsgruppens arbeid. Samferdselsdepartementet ønsket å etablere en gruppe som kunne gi sine vurderinger av analysearbeidet og de relativt kompliserte matematiske og modelltekniske utredninger dette bygget på. Som departementet peker på i sitt brev av 30. mars 1998, var det ikke meningen at verifiseringsgruppen skulle gi noen form for godkjenning av analysearbeidet. Samferdselsdepartementet tilla gruppens arbeid stor vekt og viser til at det foregikk en løpende dialog mellom analysegruppen og medlemmene i verifiseringsgruppen, jf. at verifiseringsgruppens arbeid dreide seg mot å komme med innspill som kunne være til nytte i modellarbeidet.

Som påpekt i Samferdselsdepartementets brev til Riksrevisjonen av 13. mars 1998, kan det sett i etterkant, være grunn til å stille spørsmål ved om usikkerheten på enkelte punkter kunne vært sterkere understreket i selve proposisjonen. Med bakgrunn i de nokså kompliserte matematiske og modelltekniske drøftinger dette analysearbeidet var basert på, uttalte Samferdselsdepartementet at det vil være en vurdering om og i tilfelle hvor mye av faglige diskusjoner som skal gjengis i selve proposisjonen eller meldingsteksten. Samferdselsdepartementet har merket seg at Riksrevisjonen har forståelse for departementets syn på dette punkt.

Når det gjelder referansegruppen, var denne gruppens mandat og faglige sammensetning knyttet til å gi råd til hvordan det samlede hovedplanarbeid skulle gjennomføres. Med det brede spekter av fagdisipliner som Gardermoprosjektet omfatter var kvalitetssikringen knyttet direkte til hvert fagområde og til den enkelte tiltakshaver, se vedlagte kopi av referansegruppens mandat. Vi viser til at referansegruppen i sin hovedkonklusjon bl.a. uttrykte at tiltakshavernes planleggingsarbeid har vært profesjonelt organisert og gjennomført, jf. Samferdselsdepartementets brev til Riksrevisjonen av 13. mars 1998. Referansegruppen behandlet således ikke transportanalysemodellen spesielt. I referansegruppens sluttrapport på 23 sider omtaler gruppen NSBs prognoser og kollektivandel i en setning (på side 16), hvor gruppen vil «reise spørsmål om kollektivandelen er optimistisk høy». Som departementet uttalte i sitt brev av 13. mars 1998, er denne uttalelsen slik departementet forstår den en uttalelse basert på beste skjønn fra gruppen.

4. Evaluering av Gardermoprosjektet

Når det gjelder den faglige håndtering av Gardermoutbyggingen i sin helhet, vises til at Samferdselsdepartementet, med støtte fra Stortinget, vil gjennomføre en bred og uavhengig gjennomgang av alle sider av både bane- og flyplassprosjektet. Arbeidet skal omfatte både planleggingsfasen og utbyggingsfasen, og ett av temaene for gjennomgangen vil være kostnadsanslagene for prosjektene, herunder behandling av usikkerhet.

Når denne omfattende gjennomgangen foreligger, vil vi ha et ytterligere grunnlag for å vurdere analysene og de metoder som ble benyttet bl.a. for håndtering av usikkerhet.

Når det gjelder håndtering av kostnader generelt, vil departementet vise til at en med bakgrunn i de betydelige kostnadsøkninger en har hatt for enkelte store vegprosjekter, er det satt i verk tiltak for å bedre kostnadsanslagene, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 (1997-98).»