2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Karl N. Meløysund, viser til svarbrev 10. mai 2001 fra finansministeren på spørsmål fra saksordfører, som følger som trykt vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen er i likhet med Regjeringen opptatt av at norsk finansmiljø og norsk finansiell kompetanse blir tatt vare på og får utviklet seg videre. Det er derfor vesentlig å få en politikk på dette området som legger vekt på at norsk finansnæring skal ha konkurransedyktige rammebetingelser, sammenlignet med andre land.
Komiteen vil i den forbindelse peke på sine uttalelser i Innst. S. nr. 2 (1999-2000), Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen er oppmerksom på at oppfølgingen av konkurranseflateutvalgets innstilling er blir gjennomført todelt. Noen spørsmål har blitt fulgt opp av det løpende arbeid i forvaltningen, mens andre er av mer prinsipiell karakter og derfor krever en bredere lovgjennomgang.
Komiteen viser til at banklovkommisjonen den 13. juli 2001 fikk et tilleggsmandat for å gjennomgå virksomhetsreguleringen for livsforsikringsnæringen, samtidig som konkurranseutvalgets anbefalinger også har en del forhold som er knyttet til Banklovkommisjonens ordinære gjennomgang av finanslovgivningen.
Komiteen tar til etterretning at de tar sikte på en rask oppfølging av Banklovkommisjonens innstilling når den foreligger.
Komiteen viser videre til at det i den senere tid fra departementets side har blitt foreslått saker som har tilknytning til det norske finansmiljøet. Det kan nevnes private kollektive pensjoner i arbeidsforhold, noe som vil føre til utvidet kapitaloppsamling, som vil komme den norske finansnæring til gode.
Stortinget behandlet i år 2000 forslag til ny børslov og for tiden behandler Stortinget derivathandel. Dette er store og vesentlige saker som får innvirkning på det finansielle miljøet i Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser for øvrig til sine respektive merknader nedenfor og anbefaler på denne bakgrunn at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet,Senterpartiet, Venstre og representanten Karl N. Meløysund viser til omtalen av forslagene i Dokument nr. 8:97 (2000-2001). Disse medlemmer ser det som ønskelig å bygge opp en norsk finansnæring med basis i norsk finansformue. En sterk norsk finansnæring med internasjonal konkurransekraft er etter disse medlemmers syn nødvendig for framtidig norsk vekst og næringsutvikling. Dersom forholdene legges til rette, kan Norge utvikle en sterk finansnæring som kan hevde seg internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er ønskelig med Stortingets samlede drøfting av rammebetingelsene for en slik utvikling.
Disse medlemmer viser til at Dokument nr. 8:97(2000-2001) tar opp flere temaer som berører konkurransesituasjonen for norsk finansnæring. Disse medlemmer mener det ikke vil være tilstrekkelig å vurdere hvert av de ulike tiltakene isolert. Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig at Stortinget gis mulighet til å vurdere rammevilkårene for norsk finansnæring samlet, og at dette legges fram for Stortinget til drøfting i egen melding. Disse medlemmer går derfor inn for en egen stortingsmelding med tiltak for utvikling av norsk finansnæring.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding med tiltak for utvikling av norsk finansnæring."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker betydningen av at det fra myndighetenes side legges til rette for at finansnæringen i Norge kan utvikle seg videre, ikke minst i konkurranse med aktører fra andre land. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet var pådrivere for oppnevningen av Konkurranseflateutvalget, nettopp for å bidra til dette.
Disse medlemmer viser til at det pågår omfattende strukturendringer i finansnæringen. Det er økende integrasjon mellom aktører fra ulike land, det er økende integrasjon mellom bank og forsikring og det er en klar utvikling i retning av større enheter. Vi ser også tendenser til nye samarbeidskonstellasjoner i markedet for finansielle produkter og betalingsformidling, der aktører i finansmarkedet f. eks. går sammen med aktører fra andre næringer for å tilby tjenester. Utviklingen i finansnæringen går i et svært høyt tempo.
I vesentlig grad er disse strukturendringene drevet frem av markedsmessige forhold, og det er ikke ønskelig at det offentlige blander seg inn i dette mer enn nødvendig ut fra konkurransemessige hensyn eller hensyn til institusjonens økonomiske soliditet.
Disse medlemmer mener at en stortingsmelding ikke er et egnet virkemiddel for å bidra til videre utvikling av finansnæringen. Det avgjørende for finansnæringen er at arbeidet med å tilpasse rammebetingelsene til EU-landenes betingelser gjennomføres raskest mulig basert blant annet på utredningen fra Konkurranseflateutvalgets innstilling, slik at det norske regelverket ikke lenger fremstår som konkurransehemmende for norsk finansnæring. En stortingsmelding vil bare forsinke denne prosessen.
Komiteen viser til at den operative forvaltningen i dag ligger til Norges Bank, og Norges Bank har i sine retningslinjer at de kan sette ut deler av forvaltningen til eksterne forvaltere. Komiteen vil understreke viktigheten av at de norske forvaltningsmiljøene stiller på lik linje med forvaltere fra andre land i konkurransen om utlyste forvaltningsmandater. Når det gjelder drøfting av evt. etiske retningslinjer for Petroleumsfondet vises det til Stortingets behandling av Dokument 8:79 (2000-2001).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslagsstillerne ønsker at det bør vurderes å bygge opp pensjonsfond slik at tilleggspensjonene spares opp privat. Ulike fondskonstruksjoner har blitt drøftet i NOU 1998:10 Fondering av folketrygden? Dette utvalget viste til at fondering kan gjennomføres på ulike måter, gjennom offentlig forvaltning eller via private institusjoner. Flertallet er kjent med at Regjeringen i mars i år nedsatte en pensjonskommisjon med representanter fra blant annet partiene på Stortinget. Et av de spørsmålene som utvalget er bedt om å vurdere, er om en fondering av pensjonsytelsen kan bidra til å sikre et bærekraftig pensjonssystem på sikt.
Komiteen er opptatt av at finansnæringen skal ha konkurransedyktige rammevilkår, og at det stadig må foretas vurderinger og oppfølginger for å sikre at regelverket på området er hensiktsmessig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at en stortingsmelding om tiltak for utvikling av norsk finansnæring på dette tidspunkt vil være uhensiktsmessig.