Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, vil vise til at i proposisjonen om fastlegereformen (Ot.prp. nr. 99 (1998-1999), jf. Innst. O. nr. 49 (1999-2000)) som ble lagt fram for Stortinget 24.september 1999, foreslo sentrumsregjeringen å innføre en fastlegeordning på landsbasis fra 1. januar 2001. Stortinget behandlet proposisjonen om fastlegeordningen 28. mars 2000. Komiteen vil peke på at på det tidspunktet var det fremdeles Regjeringens intensjon å iverksette ordningen fra 1. januar 2001.

Komiteen har merket seg at det i forhandlingene mellom Staten, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening om fastlegeordningen ikke var mulig å komme til enighet innenfor fastsatt tidsfrist. Komiteen vil vise til at partene derfor ble enige om å utsette iverksettelse til 1. juni 2001.

Da kun 0,5 pst, av befolkningen har valgt å stå utenfor fastlegeordningen, mener komiteen at ordningen er godt mottatt. Av de som har valgt å stå utenfor ordningen, vil det bli avkrevd en ekstra egenandel på 110 kroner.

Komiteen har merket seg at ifølge departementet har forhandlingene om de individuelle avtalene mellom kommunene og legene i fastlegepraksisen forløpt greit i de fleste kommunene. Komiteen vil vise til at kommunene hadde mulighet til å stille som vilkår at leger med fastlegeavtale skal delta med inntil 7,5 timer offentlig allmennmedisinsk legearbeid. Komiteen har merket seg at dette i liten grad har skjedd, og vil be om at departementet følger dette opp. Komiteen har videre merket seg at kommunene har pådratt seg betydelige merkostnader blant annet ved at det ikke eksisterer mulighet for å pålegge legene samfunnsmedisinsk arbeid, og vil også be om at departementet følger opp dette.

Komiteen vil vise til at det på landsplan er registrert 3 858 lister med et samlet listetak på 5 020 000 innbyggere, det vil si 12 pst. mer enn det samlede antall innbyggere i landet. Komiteen vil imidlertid peke på at det er store forskjeller i den geografiske kapasiteten. Komiteen vil peke på at det er bekymringsfullt at 297 av disse listene er uten lege. Komiteen vil imidlertid peke på at årsaken til at mange av disse listene er uten navngitt lege, er at det er opprettet nye legehjemler som man ennå ikke har fått rekruttert leger til. Komiteen vil imidlertid også peke på at for en del av listene er problemet at det er mer permanente rekrutteringsproblemer.

Komiteen har merket seg at problemet med legedekning er størst i de minste kommunene. Komiteen vil peke på at det er viktig at disse kommunene arbeider aktivt for å rekruttere leger fram til fastlegeordningen skal iverksettes. Komiteen mener det er viktig i denne sammenheng å se på muligheten for legesamarbeid med nabokommunen.

Komiteen vil vise til at de kommunene som likevel ikke klarer å rekruttere leger til de ledige listene eller skape tilstrekkelig antall listeplasser gjennom samarbeid med nabokommunene, kan søke suspensjon fra fastlegeordningen. Komiteen har merket seg at per 22. mars 2001 er det innvilget åtte søknader om suspensjon.

Komiteen ser det som viktig at man fortsetter med stimuleringstiltak for å rekruttere flere leger til allmennlegetjenesten. Komiteen har merket seg at ut fra foreløpige erfaringer kan det se ut som om etablering av interkommunale legevaktordninger har bidratt til stabilitet i de aktuelle områdene. Likeledes ser komiteen det som positivt at veilederordningen for turnusleger har bidratt til økt rekruttering til allmennlegetjenesten.

Komiteen vil vise til at den ved flere anledninger har uttalt seg om turnustjenesten og blant annet bedt Regjeringen vurdere behovet for utvidelse av turnustjenesten. Komiteen vil peke på at dette spørsmålet nå har aktualisert seg fordi EU har vedtatt å utvide praksiskravet til leger som skal drive selvstendig næringsvirksomhet som allmennleger. Komiteen har merket seg at det er sendt ut en rapport om turnustjeneste på høring, og at Regjeringen tar sikte på å gi en grundig omtale av turnustjenesten for leger i forslag til statsbudsjett for 2002. Komiteen ser positivt på at det innføres et turnustilskudd på 100 000 kroner per turnuslege eller 200 000 kroner per år.

Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandlingen av fastlegeordningen vedtok at kommunene ikke skulle påføres merutgifter som følge av ordningen. Komiteen vil imidlertid peke på at som en følge av omorganiseringen av allmennlegetjenesten og forhandlingene om økonomien i fastlegeordningen, vil kommunen samlet sett likevel få en viss utgiftsøkning.

Komiteen vil vise til at de samlede merutgifter som følger av den inngåtte avtale om økonomien i fastlegeordningen er anslått til 295 mill. kroner på årsbasis. Komiteen har merket seg at økonomien i allmennlegetjenesten er styrket med 100 mill. kroner som et resultat av forhandlingene. Komiteen vil vise til at dette innebærer en styrking av hvert kurative årsverk med 30 000 kroner. Komiteen vil peke på at fastlegeordningen stiller større krav til tilgjengelighet for pasientene enn dagens organisering av legetjenesten. Styrkingen kan således eventuelt brukes til ansettelse av mer personell eller investering i utstyr.

Komiteen vil vise til at det er 46 leger som har valgt å stå utenfor fastlegeordningen, samtidig som 250 leger som i dag har praksis uten driftsavtale, har meldt fra at de vil inngå fastlegeavtale. Komiteen ser det som positivt at de fleste legene uten driftsavtale har valgt å inngå fastlegeavtale. Dette medfører blant annet at deres pasienter vil få rimeligere egenandel.

Komiteen ser positivt på at innføres en ny finansiering for fastlønnsleger ved at fastlønnstilskuddet erstattes av stykkprisrefusjoner.

Komiteen vil vise til at utjamningsordningen vil komme til anvendelse i 204 kommuner med 493 000 innbyggere og 578 lister. Komiteen har merket seg at gjennomsnittlig listelengde anslås til 853, og at dette medfører et gjennomsnittlig utjamningstilskudd på 96 000 kroner.

Komiteen har merket seg at det er avtalt et driftstilskudd på 430 000 kroner per år for selvstendig næringsdrivende leger i suspensjonskommunene.

Komiteen ser det som positivt at partene gjennomførte takstforhandlinger og lønnsforhandlinger for neste periode i forbindelse med forhandlingene om fastlegeordningen. Komiteen har merket seg at det i forbindelse med fastlegereformen er innført tre nye takster for fastleger i takstsystemet.