Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Tom Thoresen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steensnæs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lisbet Rugtvedt, fra Venstre, Lars Sponheim, og representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, mener meldingen gir en god gjennomgang av FNs 55. ordinære generalforsamling, som også ble markert som tusenårsforsamlingen. Komiteen vil understreke den unike posisjonen som FN har som internasjonal institusjon med globalt medlemsskap og globalt mandat og viser i den forbindelse til at FNs 189. medlemsland ble innlemmet under den 55. generalforsamlingen. FNs status og tillit i verdenssamfunnet ble også stadfestet ved den store oppslutningen om tusenårsforsamlingen, med den største samlingen av toppledere noensinne.

Komiteen vil vise til at Norge bl.a. var representert ved Hans Majestet Kongen og statsminister Jens Stoltenberg, i tillegg til den valgte delegasjonen ledet av utenriksminister Thorbjørn Jagland.

Komiteen har merket seg at det fra norsk side ble lagt ned et betydelig diplomatisk arbeid forut for at Norge den 10. oktober ble valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Komiteen har videre merket seg at Regjeringen har satt opp tre hovedmålsettinger for arbeidet i Sikkerhetsrådet:

• – Sammenhengen mellom fred og utvikling

• – FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner

• – Særlig vekt på Afrika

Norge har i tillegg fått formannsskapet i sanksjonskomiteen for Irak.

Komiteen vil vise til utenriksministerens redegjørelse om arbeidet i Sikkerhetsrådet og den påfølgende stortingsdebatten.

Komiteen registrerer for øvrig at med plass i Sikkerhetsrådet er FN-dimensjonen blitt viktig i det bilaterale forholdet til Russland.

Komiteen vil legge vekt på de forpliktelsene som FNs medlemsland har etter tusenårsforsamlingen for å øke innsatsen for fred og trygghet, styrke menneskerettighetene, bekjempe fattigdom og sikre en god sosial og økonomisk utvikling gjennom et godt styresett. Komiteen har merket seg at slutterklæringen fra generalforsamlingen har et eget kapittel med fokus på Afrikas særskilte behov. Komiteen vil i den forbindelse vise til at Sikkerhetsrådet bruker 60-70 pst. av sin tid på saker som angår Afrika.

Komiteen registrerer at det i den 55. generalforsamlingen var en del uenighet knyttet til menneskerettigheter for kvinner, og en nederlandsk initiert resolusjon om bl.a. æresdrap av kvinner. Resolusjonen ble til slutt vedtatt mot 25 stemmer. Komiteen har videre merket seg at i Norges innlegg om menneskerettigheter ble det lagt stor vekt på verdien av kampen mot rasisme og den kommende Verdenskonferansen mot rasisme. Norge var også medforslagsstiller til resolusjonen om Burma.

Komiteen mener det er tatt et viktig skritt fremover i reformprosessen med vedtaket om at FN skal gå over til resultatbasert budsjettering. Det samme gjelder vedtakene om en ny bidragsskala både for det regulære budsjettet og for budsjettet for fredsbevarende operasjoner.

Komiteen tar til etterretning at Norge denne gangen sammen med flere NATO-land stemte for New Agenda Coalition-initiativet om atomnedrustning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til meldingens omtale av at Norge under spesialsesjonen om Midtøsten stemte avholdende til en resolusjon som fordømte Israels overdrevne maktbruk overfor sivile palestinere under det palestinske opprøret. Dette medlem mener at meldingen ikke på en overbevisende måte argumenterer for at denne stemmegivningen var riktig, og viser til at det er viktig for FNs troverdighet at en på en konsekvent måte påpeker brudd på folkeretten overfor land som gjør seg skyldig i dette. Det er påvist at Israel i måten det palestinske opprøret er blitt møtt på, har brutt en rekke internasjonale konvensjoner som skal beskytte sivile i konflikter.