Den fremtidige domstolstrukturen baseres på følgende fire kriterier: domstolenes minimumsstørrelse, reisetid til domstolene, samsvar mellom domstolstruktur og endringer i sysselsettings- og pendlingsmønster, og en frigjøring av ressurser/tilrettelegging for fremtidige investeringer. I noen grad er også andre kriterier trukket inn i totalvurderingen. Departementet legger bl.a. vekt på at samme lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt skal kunne forholde seg til én og samme domstol. Justisdepartementet har også fokusert på det fremtidige bemanningsbehovet og behovet for nye lokaler.

Der domstoler foreslås nedlagt reises spørsmålet om hvilken domstol kommunene i det tidligere domssognet skal overføres til. Reisetid og funksjonell tilhørighet vil være de sentrale kriterier her. I noen tilfeller vil imidlertid disse kriteriene ikke gi noen klar løsning, og departementet vil i oppfølgingen av meldingen legge vesentlig vekt på kommunenes eget ønske om ny domstolstilknytning.

Hvis alle Strukturutvalgets flertallsforslag ble fulgt, ville antallet domssogn bli redusert fra dagens 87 til 50, Oslo holdt utenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er i utgangspunktet enig i at den fremtidige domstolstrukturen baseres på de fire foreslåtte kriterier:

• – domstolenes minimumsstørrelse

• – reisetid til domstolene

• – samsvar mellom domstolstruktur og endringer i sysselsettings- og pendlingsmønsteret

• – en frigjøring av ressurser/tilrettelegging for framtidige investeringer

Flertallet er dessuten innforstått med at en også i noen grad må trekke andre kriterier inn i totalvurderingen. Flertallet er enig med departementet i at en legger vekt på at samme lensmannsdistrikt eller politistasjondistrikt må kunne forholde seg til en og samme domstol. Flertallet synes også det er riktig at en så langt det er mulig legger vekt på kommunenes egne ønsker når det gjelder domstoltilknytning. Flertallet mener at det også er viktig å fokusere på det fremtidige bemanningsbehovet og behovet for nye lokaliteter når en vurderer domstolsstrukturen.

Flertallet registrerer at den reelle bemanningen innenfor dagens struktur er vesentlig høyere enn det beregnede bemanningsbehovet både når det gjelder dommere og funksjonærårsverk. Selv om overkapasiteten nok ikke er fullt ut realiserbar, legger flertallet stor vekt på at en ut fra det foreliggende forslag til framtidig struktur gjør det som er optimalt mulig for å få best mulig samsvar mellom det reelle og det beregnede bemanningsbehovet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ønsker en desentralisert domstolstruktur og vil derfor opprettholde flere domstoler enn det Regjeringen foreslår. Disse medlemmer ønsker en brukerfokusert tilnærming til domstolsstrukturen og mener at følgende kriterier er spesielt viktige:

• – tilgjengelighet

• – kvalitet

• – kostnader for brukerne

Offentlige tjenester skal være et gode for befolkningen. I meldingen er hovedfokus på dommerne og deres faglige miljø. Disse medlemmer har merket seg at store og såkalte rendyrkede og effektive domstoler har preget utredningen og også er lagt til grunn for meldingen. Disse medlemmer legger vekt på at domstolene skal være et tjenlig verktøy til konfliktløsning i videste forstand for alle brukere, og må være konsekvensskapende for samfunnet for øvrig. Like viktig er den konflikthindrende oppgaven, ved at folk flest kan få utført juridiske tjenester på stedet.

Disse medlemmerhar merket seg at omorganisering av den sivile rettspleie på grunnplanet skal utstå til etter at strukturen i førsteinstansdomstolene er fastlagt. Dette forsterker usikkerheten om at enda en omorganisering vil komme.