Departementet legger til grunn at den totale gjennomføringen av reformen i alle organisasjonsledd bør være avsluttet i løpet av 2002. I utgangspunktet skal ingen fast ansatte, verken embets- eller tjenestemenn, sies opp som følge av reformen, men tilbys annen passende stilling i etaten.

Antallet politimesterembeter reduseres fra 54 til 28. Etter 1997 er det kun foretatt konstitueringer av politimestre, med unntak av Oslo der politimesteren er ansatt på åremål. Stillingene som politimestere vil bli besatt gjennom konkurranse mellom de av landets fast utnevnte politimestere som blir berørt av distriktssammenslåingene. I den grad ikke samtlige politimester-embeter besettes slik, vil de gjenværende politimester-embetene lyses ut på vanlig måte. Også fast ansatte administrasjonssjefer skal kunne konkurrere om administrasjonssjefstillingene i de nye politidistriktene.

Departementet legger til grunn at man vil oppnå en klar netto effektiviseringsgevinst når strukturforslagene iverksettes, men at realiseringen av gevinstene nødvendigvis vil skje over flere år. Reformen vil medføre omstillingskostnader, som i hovedsak vil være personellavhengige driftsomkostninger, og omkostninger forbundet med endringer av IKT-struktur. Politiets datatjeneste forventer å få en ressursmessig innsparing på 20-25 pst. innen drift og forvaltning på IKT-siden i politidistriktene som følge av reduksjonen i antall politidistrikter.

Etter departementets vurdering er det i dag for mange lederstillinger i politi- og lensmannsetaten uten reelle lederoppgaver. Ved en økning i størrelsen på politidistriktene vil distriktsledelsen få et stort og, i henhold til enkelte politimesteres høringsuttalelser, "uhåndterlig" kontrollspenn. Når departementet går inn for distriktssammenslåinger, har dette sammenheng med andre, meget tungtveiende hensyn som taler for dette.

Oppsummering

Konsekvenser av reformen

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at reformen skal være gjennomført i alle organisasjonsledd i løpet av 2002, og at ingen ansatte skal sies opp som følge av reformen.

Komiteen understreker at ved en klar reduksjon av politidistrikter vil en rekke politimestre måtte gis andre oppgaver eller stillinger. Komiteen understreker at det er viktig å finne gode og individuelt tilpassede løsninger for dem det gjelder, herunder avtaler om for eksempel førtidspensjonering eller andre ordninger. Nettopp fordi disse utfordringene er høyst avgrensede i forhold til for eksempel den storstilte omstillingen av Forsvaret som pågår, bør dette arbeidet prioriteres raskt. Av hensyn til trygghet for den enkelte, er det viktig med klare politiske signaler om at slike fullmakter til individuelle løsninger må gis Politidirektoratet. Målet må være at situasjonen er avklart idet de nye politimesterstillingene skal besettes.

Komiteen har merket seg at det er sterkt fokus på å ta vare på politimestrene i dette reformarbeidet, men det er også svært viktig å ha en personalpolitikk som tar vare på alle som vil få endret sin arbeidssituasjon i denne omstillingsfasen. Det er mange, både sivile, ledere og politioperative, som må finne seg i en vesentlig endring i oppgaver/arbeidssituasjon. Skal en få effekt av reformarbeidet er det viktig å sette personellet i fokus og skape trygghet bl.a. ved å lage omstillingsavtale.

Komiteen understreker at ved ansettelsen av de nye politimestrene og administrasjonssjefer er det avgjørende å kunne velge de best kvalifiserte kandidatene, ikke minst fordi hele gjennomføringsprosessen avhenger av deltakende og inspirerende politimestre til å gjennomføre de nødvendige endringene. Det er derfor viktig å gi alle aktuelle kandidater muligheten til på fritt grunnlag å kunne søke som øverste leder. Komiteen er tilfreds med at departementet har fulgt opp en enstemmig komitémerknad om at alle politimestre skal ansettes på åremål.

Komiteen understreker at effekten av reformen forutsetter at de dyktigste velges til jobbene. Da er det ikke ønskelig å begrense søkerne kun til de som i dag er fast ansatt. Fordi det er de sist ansatte politimestrene som er ansatt som konstituerte, vil den rekrutteringsmodell som departementet foreslår bety at eldre politimestre foretrekkes fremfor yngre, og at kvinner i realiteten er utelukket. Også politimesterstillingene i de distriktene som ikke berøres direkte av sammenslåingene bør lyses ut, siden alle nå skal over på åremål. Komiteen forutsetter at departementet i denne prosessen tar hensyn til eventuelle rettslige begrensninger i Grunnloven eller lov/avtaleverk.

Komiteen viser til at Regjeringen forventer en innsparing på 400-450 stillinger som følge av reformen. Høringsinstansene finner dette tallet usikkert og ikke tilstrekkelig kvalitetssikret.

Komiteen mener det er viktig å sikre effektivitetsgevinster av reformen og frigjøring av stillinger som kan omdisponeres til operativ tjeneste.

Komiteen har merket seg at departementet erkjenner at effektiviseringsgevinsten av strukturforslaget nødvendigvis først kan realiseres over flere år, og at reformen vil medføre omstillingskostnader bl.a. i forbindelse med endret IKT-struktur. Komiteenforutsetter at omstillingskostnadene ikke skal belastes eksisterende driftsbudsjetter, og at ekstraordinære utgifter til IKT og omstilling forutsetter egne bevilgninger over statsbudsjettet.

Den klart største delen av kostnadene vil oppstå i forhold til oppgradering av infrastruktur og tilpasning av IKT-systemene.

Komiteen forutsetter at Regjeringen identifiserer og vurderer omstillingskostnader og finansiering i forbindelse med gjennomføringen av reformen i de årlige budsjettene. Komiteen forutsetter at omstillingene ikke medfører redusert aktivitetsnivå i politiet.