7. Forskning og nyskaping
Regjeringen vil satse på utdanning, forskning og utvikling og utbygging av infrastrukturen slik at samfunns- og arbeidsliv er i stand til å møte kravene til omstilling og nyskaping. En viktig fellesnevner for satsing på disse områdene er at avkastningen ligger i økt framtidig produktivitet av arbeidskraft og andre ressurser. Utfordringen for politikken på disse områdene er å bidra til at investeringene får et nivå og en sammensetning som gjør at de kommer samfunnet som helhet til gode.
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er grunnleggende for å oppnå ny kunnskap og utvikle anvendelser av kunnskapen. Ny kunnskap utvider menneskenes erkjennelse og har derigjennom egen verdi. Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for demokrati, kultur og samfunnsbygging. Kunnskapsutviklingen er global, og også på FoU-området må et lite land som Norge konsentrere ressursinnsatsen til noen utvalgte områder der mulighetene for og betydningen av å lykkes vurderes som størst. Samtidig er det viktig at norsk forskning har en bredde og kvalitet som gjør det mulig å kunne dra fordel av internasjonale forskningsresultater.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke forskningen, med sikte på at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler vil være å satse på langsiktig grunnleggende forskning. I tillegg vil Regjeringen prioritere følgende områder: Marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Regjeringen vil legge vekt på tiltak for å fremme samarbeidet mellom næringslivet og forskningssystemet og tiltak for spredning av ny teknologi. Den samlede FoU-satsingen vil øke behovet for gode forskere betydelig. Regjeringen vil derfor arbeide både for å styrke forskerrekrutteringen i Norge og legge til rette for økt forskerutveksling med andre land.
Næringslivets evne til omstilling og nyskaping er viktig for å sikre økonomisk vekst. På lang sikt vil evnen til å utnytte ressursene effektivt bestemme verdiskapingen og dermed også velferden. Produktivitetsnivået i næringslivet er blant annet et produkt av organiseringen i den enkelte bedrift, sammensetningen av bedrifter og næringer, samt utvikling og anvendelse av nye teknologiske løsninger.
Regjeringen vil innrette virkemiddelbruken slik at innovasjonsevnen i næringslivet øker. Produktivitetsveksten øker desto raskere næringslivet klarer å omstille arbeidskraftens kompetanse og organiseringen av produksjonen til de nye mulighetene som den teknologiske utviklingen gir.
Utdanning skal bidra til personlig utvikling, og til å styrke demokratiske verdier, kultivere og sammenbinde samfunnet, samt stimulere til nytenking, produktivitet og verdiskaping. Utdanningspolitikken skal blant annet bidra til at arbeidsstyrken er mest mulig kompetent til å møte den teknologiske utviklingen og omstillinger som følge av denne. Norge er i dag blant de land i verden hvor befolkningen i gjennomsnitt bruker flest år på utdanning. Flere analyser tyder på at balansen mellom tilbudet av og etterspørselen etter arbeidskraft med ulike typer utdanning kan forbedres, blant annet ved å endre sammensetningen av innsatsen innen høyere utdanning. Regjeringen vil arbeide for at kompetanseinnholdet i høyere utdanning i større grad rettes inn mot arbeidslivets behov. Spesielt synes det å være et behov for å stimulere utdanningen innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, herunder IKT, blant annet gjennom en styrking av undervisningstilbudet på disse fagområdene i grunnskolen og videregående skole.
Økt omfang av etter- og videreutdanning er viktig for å oppgradere arbeidskraftens kompetanse til de behov som løpende oppstår i arbeidslivet. Regjeringen vil i det videre arbeidet med kompetansereformen vurdere tiltak som gjør det lettere for voksne å få tilgang til det formelle utdanningssystemet. Blant annet vil arbeidet med etableringen av et nasjonalt system for dokumentasjon og anerkjennelse av realkompetanse fortsette. Systemet må ha legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet, og sikre alle voksne mulighet til etter- og videreutdanning. Videre vil Lånekassens regelverk tilpasses bedre til voksnes behov. Regjeringen vil også gjennomføre tiltak som stimulerer universitets- og høyskolesektoren til å utvikle etter- og videreutdanningstilbudene.
Regjeringen vil gi utdanningsinstitusjonene økt handlefrihet og incentiver til å møte omgivelsenes behov for grunnutdanning, etter- og videreutdanning og FoU. Regjeringen vil legge til rette for raskere gjennomføring av studiene. Studieopphold i utlandet vil stimuleres blant annet ved å gjøre den norske gradsstrukturen mer tilpasset internasjonale forhold.
Godt utbygd infrastruktur er også en viktig forutsetning for vekst og nyskaping i næringslivet. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan bidra til lavere kostnader. IKT spiller en sentral rolle så vel i næringslivet som i folks privatliv. Utviklingen går i retning av en sammensmelting av ulike nettanvendelser, som for eksempel datautstyr, telefonforbindelser og TV- og radiokringkasting. Økt nettbruk og nye anvendelser medfører at overføringskapasiteten i de elektroniske nettene kan bli for knapp. Utbyggingen av elektronisk infrastruktur gjennomføres i dag av kommersielle aktører.
Det er Regjeringens mål at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til gode markedstilbud innen bredbåndskommunikasjon i alle deler av landet. Spesielt er det et mål at alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner skal ha et slikt tilbud innen utløpet av 2002, og at alle norske husstander skal ha det innen utløpet av 2004. Samtidig er det et mål å øke sikkerheten ved nettanvendelser. I tillegg vil det vurderes om det er behov for særskilte offentlige tiltak for områder eller grupper der det eventuelt viser seg ikke å være kommersielt grunnlag for utbygging innen rimelig tid.
I oppfølgingen av Regjeringens eNorge-plan vil det bli lagt vekt på å bidra til at alle får tilgang til den nye teknologien, øke befolkningens kompetanse og forståelse og i tillegg gjennomføre tiltak som øker tilliten til den nye teknologien. I tillegg arbeider Regjeringen med rammebetingelser for å legge forholdene til rette for at Norge skal ligge i forkant av utviklingen innen elektronisk handel.
Effektiv person- og godstransport og utnyttelse av informasjon og kommunikasjonsteknologi forutsetter at infrastrukturen bygges ut, vedlikeholdes og drives i tråd med kriterier for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Både Norges geografiske plassering i forhold til de viktigste markedene og den spredte bosettingen og lokaliseringen av næringsvirksomhet, forsterker betydningen av en utbygget infrastruktur.
Investeringer i transportinfrastrukturen (vei, bane, flyplasser, kaier og havner) finansieres i stor grad over offentlige budsjetter. Regjeringen ønsker i større grad å prioritere transportprosjekter utfra samfunnsøkonomisk lønnsomhet, for å få best mulig utnyttelse av ressursene. For å sikre effektiv utnyttelse av veikapasiteten, ønsker Regjeringen å legge større vekt på tiltak for å regulere biltrafikken i de store byområdene gjennom blant annet veiprising, differensierte bompengesatser m.v. Avgiftene knyttet til biltransport bør reflektere de reelle kostnadene knyttet til utslipp, veislitasje og køkostnader. Regjeringen vil legge vekt på økt bruk av miljøvennlige transportformer som sjø- og jernbanetransport i innenlandsk godstransport.
Komiteen viser til kapittel 7 i Regjeringens Langtidsprogram 2002-2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at på forskningsområdet må et lite land som Norge konsentrere ressursene til noen utvalgte områder der mulighetene for å kunne lykkes er størst. I tillegg til langsiktig, grunnleggende forskning støtter disse medlemmer Regjeringens prioritering av marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Disse medlemmer slutter seg til målet om å styrke forskningen slik at FoU-innsatsen i Norge innen år 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av den samlede verdiskapingen.
Norge er blant de landene i verden hvor befolkningen i gjennomsnitt bruker flest år på utdanning. Det sier noe om kvaliteten på arbeidskraften i Norge, men betyr også at det kan være mulig å øke effektiviteten i utdanningssystemet. Disse medlemmer mener at det bør legges til rette for raskere gjennomføring av studiene, og ser derfor positivt på at Regjeringen har foreslått en ny gradstruktur for høyere utdanning. Hovedmodellen er tre år på lavere grad (bachelor) og to år på høyere grad (master). Studiefinansieringen vil bli bedre og utformet slik at den stimulerer til å fullføre studiene på normert tid. Derfor vil støttebeløpet i første omgang bli utbetalt som lån. Senere omgjøres støttebeløpet til stipend etter hvert som studiene gjennomføres.
Disse medlemmer mener det er viktig at vi får et bedre samsvar mellom de som utdannes og arbeidslivets behov. I dag er det mangel på fagfolk innen blant annet matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen vil styrke undervisningen i realfag.
Etter- og videreutdanning er viktig for å sikre at arbeidskraften har kunnskap som samsvarer med de krav som løpende stilles i arbeidslivet. Dette gjør arbeidstrakerne bedre rustet til å møte krav til omstillinger og ny kunnskap. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at etter- og videreutdanningsreformen (kompetansereformen) gjennom-føres. Opplæringstilbudene vil bli utformet slik at flest mulig kan gjennomføre utdanningen samtidig som de er i arbeid. Disse medlemmer mener at det er positivt at Regjeringen vil etablere et nasjonalt system for dokumentasjon av voksnes realkompetanse på videregående nivå. Voksne fikk rett til videregående opplæring fra høsten 2000, fra høsten 2002 vil voksne få rett til grunnskoleopplæring.
En godt utbygd infrastruktur er en forutsetning for vekst og nyskaping i næringslivet. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra til lavere kostnader. Disse medlemmer ønsker at styrkingen av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til gode markedstilbud innen bredbåndskommunikasjon i alle deler av landet. Effektiv person- og godstransport forutsetter at infrastruktur som veier, baner, flyplasser og havner bygges ut. For å sikre effektiv utnyttelse av veiene, må det legges større vekt på å regulere biltrafikken i de store byområdene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under kap. 17.2.5 og 17.2.6.
Disse medlemmer viser til budsjettbehandlingen for 2001 der disse medlemmer støttet innføring av en offentlig tilskuddsordning til FoU-arbeid i bedriftene. Disse medlemmer viser videre til at flertallet i Hervik-utvalget (NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping) gikk inn for et fradrag i skyldig skatt til FoU-tiltak. Disse medlemmer mener en slik ordning med skatteintenciv vil øke FoU-innsatsen i næringslivet, spesielt i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det må arbeides videre med modeller for slike skatteordninger som kan utløse mer FoU-arbeid i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser forskning som en investering i fremtiden.
Det er en klar sammenheng mellom forskningsinnsats og nyskaping i næringslivet. Sammen med konkurransedyktige skatte- og avgiftsbetingelser og et brukervennlig lovverk er forskningsinnsats og utdanningsnivå avgjørende for nyskaping og næringsutvikling. Disse medlemmer konstaterer at forskningsinnsatsen er lav i Norge sammenlignet med andre OECD-land. Særlig når det gjelder næringslivets egen FoU innsats henger Norge etter. Disse medlemmer viser til at Høyre ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 foreslo en ordning med skattefradrag for dokumenterte FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag. Forslaget fikk ikke flertall. Disse medlemmer mener det er dokumentert behov for en slik ordning og fremsetter følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om å innføre en ordning med fradrag i skyldig skatt for bedriftenes FoU-utgifter og for samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forsknings- og utdanningsinstitu-sjoner, i tråd med Hervik-utvalgets forslag i NOU 2000:7."
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 4.2 i denne innstillingen der nødvendige tiltak for å legge til rette for nyskapingen og styrke Norges stilling som lokaliseringsland er beskrevet.
Forskningen har samtidig en selvstendig kultur- og opplysningsverdi og er et viktig grunnlag for samfunnsdebatten. Uavhengige forskningsmiljøer er nødvendig for å bevare mangfoldet i samfunnet, på samme måte som den akademiske friheten er en viktig del av det norske demokrati.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens omtale av forskningspolitikken i Langtidsprogrammet i hovedsak er en oppsummering og sammenfatning av de standpunkter og holdninger som kom frem under Stortingets behandling av forskningsmeldingen (jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000)). Disse medlemmervil derfor nøye seg med å henvise til at komiteens fellesuttalelser og Høyres særbemerkninger i nevnte innstilling gir en bred fremstilling av prinsipper og mål for Høyres forskningspolitikk i kommende stortingsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at satsing på forsknings- og utviklingsarbeid er helt avgjørende for fremtidig verdiskaping i Norge. Skal dette være mulig, må rekrutteringen til forskning bedres. Sosialistisk Venstreparti er glad for at Stortinget gav sin tilslutning til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å be Regjeringen utarbeide en plan slik at Norge i løpet av de nærmeste åra kommer minst på nivå med gjennomsnitt for OECD-landene når det gjelder FoU-innsats målt i forhold til BNP i behandlingen av St.meld. nr. 41 (1997-1998).
Dette medlem støtter Regjeringen i at finansiering av forskning bør være uavhengig av studenttall, dette for å sikre stabilitet og langsiktighet. Samtidig mener Sosialistisk Venstreparti at forskningen må være gjenstand for kontinuerlig evaluering, og at dette bør danne grunnlag for beregninger av bevilgninger over statsbudsjettene. Den private finansieringen av forskning er svak i Norge sammenliknet med andre OECD-land.
Dette medlem ønsker å påpeke at forskning foregår både ved høyskoler og universiteter, men at universitetene fremdeles bør ha en spesiell rolle ved at de representerer en bredde i forskningsvirksomheten og har sterke forskningsmiljøer i alle fag som tilbys. Dette medlem er bekymret for rekrutteringen til norsk forskning. Dette henger både sammen med økonomi og undervisningssituasjonen ved universitetene. Dette medlem vil spesielt fremheve behovet for rekruttering av flere kvinner til forskningssektoren. Kvinner er i flertall blant dagens studenter, mens menn er i overveldende flertall i høyere vitenskapelige stillinger. Dette medlem understreker derfor at tiltak som kvotering, nettverksbygging og øremerkede stillinger må fremheves. Dette medlem tror at en ny finansieringsmodell for forskning som Regjeringen har foreslått (St.meld. nr. 27 (2000-2001)) Gjør din plikt - krev din rett og St.meld. nr. 40 (1999-2000) Forskning ved et tidsskille, og dette medlem understreker at en slik ordning vil gi institusjonene mulighet for mer langsiktig forskningsvirksomhet.
Dette medlem er bekymret for fraværet av likestilling i vitenskapelige miljøer i Norge. Forskere kan i dag søke opprykk til professorstilling når de er kvalifiserte for det. Opprykk etter kompetanse vil i større grad ivareta likestillingshensyn enn opprykk avhengig av ledige stillinger. Videre mener Sosialistisk Venstreparti at i meriteringskravene for opprykk til professorstilling må også undervisningskompetanse tillegges vekt.
Dette medlem ønsker i større grad å fremheve utviklingspolitikken i utdanningssystemet, gjennom å styrke utviklingsrelatert forskning og utdanning, og øke antallet studieplasser på kvoteprogram og NORAD-finansierte studieprogram. Studieplasser for utenlandsstudenter fra utviklingsland finansieres i dag over to ulike programmer, med noe ulike finansieringsbetingelser, og disse kunne med fordel vært bedre koordinert.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til kap. 17.6.