14.1 Sammendrag

Regjeringens mål er å sikre alle som har behov for det tilgang til nødvendige omsorgs- og helsetjenester, uavhengig av inntekt, bosted, etnisk bakgrunn og kjønn. En godt utbygd offentlig helsetjeneste skal sikre at disse viktige fordelingshensynene ivaretas. Samtidig må den offentlige helsetjenesten tilpasses slik at den kan møte de utfordringene som ligger i en stadig raskere teknologiutvikling og økende etterspørsel etter helsetjenester.

Helseutgiftene har gjennom de siste tiårene utgjort en stadig større andel av verdiskapingen i Norge. Inntektsutviklingen og utviklingen av nye og bedre behandlings- og utredningsmetoder vil føre til at etterspørselen trolig øker også i tiden framover. Teknologien vil gi store deler av befolkningen bedre helse og økt livskvalitet, men den økte etterspørselen er også en stor utfordring. Ny medisinsk teknologi er kostbar å utvikle og bruke, og internasjonale erfaringer tyder på at den teknologiske utviklingen er en hoveddrivkraft bak veksten i helseutgiftene. Dette stiller store krav til det offentliges prioriteringer og til effektivisering av helsevesenet.

Også behovet for pleie- og omsorgstjenester forventes å øke i tiden som kommer. Det er derfor en stor utfordring å legge til rette for at ytterligere forbedringer i tjenestetilbudet ikke samtidig fører til tilsvarende kostnadsøkninger. Helse- og omsorgstjenestene må finansieres slik at en fremmer mest mulig effektiv ressursbruk, samtidig som helsepolitiske prioriteringer ivaretas på en god måte.

De fleste eldre har god helse og er aktive deltakere i samfunnslivet. Eldre skal ha mulighet til selv å forme sine liv, bruke sine evner, følge opp sine interesser og ha innflytelse i samfunnet. De eldre representerer således store ressurser som kommer til nytte i ulike deler av samfunnslivet, både gjennom engasjement og deltakelse på ulike samfunnsområder, men også i form av uformell omsorg for pårørende og deltakelse i organisasjoner og i frivillig arbeid i eldresenter, frivillighetssentraler m.v. Denne innsatsen er et viktig supplement til det offentlige omsorgstilbudet. Regjeringen ser det som svært viktig at de eldres interesser og råd blir vektlagt av både lokale og sentrale myndigheter. Det vil derfor bli foretatt en evaluering av lokale eldreråd og råd for funksjonshemmede. Regjeringen vil legge vekt på å støtte frivillige organisasjoner som er aktive innen eldreomsorg og arbeidet for funksjonshemmede.

Eldre som trenger det, skal ha trygghet for nødvendig helse- og omsorgstilbud. Pleie-, omsorgs- og helsetjenestene har de siste årene vært under sterk utbygging. Flere handlings- og tiltaksplaner er iverksatt for å løfte eldreomsorgen og helsetjenestene både kvalitativt og kvantitativt. Når handlingsplanen for eldreomsorgen avsluttes, har den bidratt til en betydelig økning i kapasiteten og en geografisk utjevning i tjenestetilbudet til pleie- og omsorgstrengende eldre. Også de andre handlingsplanene innen helsetjenesten, som innebærer en betydelig satsing i de nærmeste årene, kommer i stor grad de eldre til gode. Samlet sett er ressursinnsatsen innen helse- og omsorgssektoren økt med om lag 54 pst. fra 1990 til 1999, målt i faste priser. Den økte innsatsen vil fortsette også i årene framover.

I en periode med sterk utbygging, er det viktig å vurdere alle muligheter for bedret ressurssutnyttelse og bedre tilpasning til brukernes behov. Mulighetene for fritt sykehusvalg er betydelig utvidet gjennom de nye helselovene som trådte i kraft 1. januar 2001. Regjeringen har store forventninger til at dette vil bidra til en bedre utnyttelse av sykehusenes samlede ressurser. Blant annet gjennom KOSTRA-prosjektet er forholdene også lagt til rette for en mer systematisk sammenligning av ressursbruk i ulike virksomheter innen både helse- og omsorgssektoren. Denne kunnskapen må brukes aktivt til å finne fram til de mest effektive virksomhetene, og til å spre deres kunnskap til andre.

Regjeringen vil i langtidsprogramperioden gjennomføre en rekke tiltak for ytterligere å styrke eldreomsorgen og helsetjenestene. Igangsatte handlingsplaner og reformer innen helsesektoren vil bli priortert. Opptrappingsplanen for sykehusutstyr, nasjonal kreftplan, opptrappingsplan for psykisk helse, fastlegereformen og handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, vil utgjøre Regjeringens hovedsatsinger på helsesektoren. I tillegg vil videreføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen ha en sentral plass i arbeidet med å videreutvikle og bedre de offentlige helse- og omsorgstjenestene. Det vil bli en krevende oppgave å gjennomføre de vedtatte handlingsplanene, og det vil derfor i liten grad være rom for nye, ressurskrevende satsinger i løpet av programperioden i tillegg til disse.

Forbedringer i tjenestetilbudet er ikke bare avhengig av ressurstilgangen, men kan også oppnås gjennom en mer effektiv organisering av tjenestene. Regjeringen forventer blant annet en klar effektiviseringsgevinst som følge av omorganiseringen av sykehussektoren og den øvrige spesialisthelsetjenesten. Enhetlig, statlig eierskap, samt organisering av virksomhetene som selvstendige foretak, skal bidra til effektivisering. Sykehusreformen innebærer et klarere og mer helhetlig statlig ansvar for spesialisthelsetjenesten, samtidig som virksomhetene (det enkelte sykehus m.v.) gis større frihet i den daglige driften. Samlet sett skal omorganiseringen gi grunnlag for økt behandlingskapasitet og reduserte ventetider.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til kapittel 14 i Regjeringens Langtidsprogram 2002-2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at den offentlige helsetjenesten skal tilpasses de endringer som følger av en stadig raskere teknologiutvikling og økende etterspørsel etter helsetjenester. Ny teknologi vil gi store deler av befolkningen bedre helse og økt livskvalitet. Ny medisinsk teknologi er imidlertid kostbar å utvikle og bruke. Disse medlemmer vil understreke at dette stiller store krav til prioriteringer, og til ressursbruken i helsevesenet. Disse medlemmer støtter derfor omorganiseringen av sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Enhetlig, statlig eierskap, samt organisering av virksomhetene som selvstendige foretak, skal bidra til bedre sykehustilbud, blant annet kortere køer. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen vil fortsette det viktige arbeidet med å bygge ut det psykiske helsevernet og kreftomsorgen, kjøpe inn nytt sykehusutstyr og styrke rekrutteringen av helse- og sosialpersonell.

Disse medlemmer vil at eldre som trenger det, skal ha trygghet for at de får nødvendige helse- og omsorgstilbud. Pleie-, omsorgs- og helsetjenestene er bygd kraftig ut de siste årene, og disse medlemmer er fornøyd med at den økte innsatsen skal fortsette også i årene framover. De fleste eldre har god helse og er aktive deltakere i samfunnslivet. Disse medlemmer mener derfor at det må legges til rette for at eldre skal ha mulighet til selv å forme sine liv, bruke sine evner og følge opp sine interesser.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under kap. 17.2.4.

Disse medlemmer vil vise til Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2001 som ble lagt fram av Sentrumsregjeringen. Denne handlingsplanen har satsningsområdene: et tilgjengelig samfunn, planlegging og brukermedvirkning, funksjonshemmedes rettigheter og yrkesaktivitet for funksjonshemmede.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at vi skaper et tilgjengelig samfunn der alle kan være aktive deltakere. Det er viktig at de funksjonshemmede selv er med i planlegging og utvikling av tiltak som sikrer at de får et tilbud som kan benyttes på lik linje med resten av befolkningen.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at planene for bedre sykehusutstyr, kreftomsorg og psykiatri gjennomføres. Disse medlemmer vil vise til at sentrumsregjeringen la fram opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen innebærer at det i perioden 1999-2006 skal investeres for 6,3 mrd. kroner og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som reelt er 4,2 mrd. kroner over nivået i 1998. Disse medlemmer vil understreke at psykiatriplanen ikke bare skal føre til økt behandlingskapasitet, men også omfatter satsing på bolig, sysselsetting og en aktiv fritid.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker det offentliges ansvar for å finansiere grunnleggende velferdstjenester knyttet til helse, pleie og omsorg. Men offentlig ansvar for å finansiere slike tjenester betyr ikke at det offentlige også må produsere tjenestene. Høyre vil slippe private til i konkurranse med det offentlige om å levere de beste og mest kostnadseffektive tjenestene. I dagens situasjon, med monopol på produksjon av mange tjenester, mangler det kravet til effektiv produksjon og fornyelse som er i et marked med konkurranse.

Disse medlemmer mener det offentlige må konsentrere seg om rollen som bestiller av velferdstjenester på vegne av befolkningen, og stille krav til disse tjenestenes kvalitet og innhold. Et skille mellom bestiller- og utførerrollene vil legge til rette for økt oppmerksomhet om tjenestenes kvalitet. Høyre vil kombinere markedets fortrinn med hensyn til å produsere varer og tjenester med en offentlig finansiering som sikrer alle adgang til elementære velferdsgoder, uavhengig av personlig økonomi. Dette kan skje ved bruk av anbud, eller gjennom bruk av stykkprisbaserte finansieringsordninger der pengene følger brukerens valg av tjenesteyter.

Disse medlemmer viser til at 280 000 pasienter venter på behandling fra det norske helsevesenet. Mange må vente lenger enn det som er medisinsk forsvarlig. For å øke kapasiteten er det nødvendig med omfattende reformer. Dagens organisering preges av uklare ansvarsforhold, og har ikke klart å sikre en effektiv utnyttelse av helsevesenets ressurser, enten disse er menneskelige, økonomiske eller tekniske. Sammenlignet med andre land er antallet leger i forhold til folketallet høyt i Norge. Sintef Unimed har påvist at legenes gjennomsnittlige produktivitet har falt betydelig de siste årene. En undersøkelse fra OECD har vist at antall sykepleiere pr. innbygger er over dobbelt så høyt i Norge som i andre europeiske land som Danmark og Frankrike - som i følge WHO har "verdens beste helsevesen". Men nesten halvparten arbeider deltid, og mange arbeider utenfor helsetjenesten. Kostbart medisinsk utstyr står i dag ubrukt store deler av døgnet.

Disse medlemmer vil overføre ansvaret for sykehusene til staten, og viser til at Høyre fremmet forslag om dette i forbindelse med behandlingen av den nye spesialisthelsetjenesteloven våren 1999. I dagens system er ansvaret for sykehussektoren delt mellom fylkeskommunene og staten. Det gir uklare ansvarsforhold, og bidrar til at pasientene blir kasteballer i et uverdig spill hvor forvaltningsnivåene drar økonomiske ressurser til seg og skyver ansvar fra seg.

Samtidig som det politiske ansvaret for sykehussektoren samles på statlig nivå, vil Høyre gjennom fristilling gi sykehusene utstrakt lokal frihet til å drive profesjonelt uten byråkratisk og politisk overstyring. Sykehusene må fristilles som selvstendige rettssubjekter. Stortinget og Regjeringen må fastsette strukturen i sykehusvesenet gjennom en nasjonal helseplan og stå for økonomiske bevilgninger. Statens ulike roller som eier av sykehusene og bestiller av helsetjenester på vegne av befolkningen må skilles, og det må legges til rette for størst mulig konkurranse mellom tilbyderne. Når det gjelder produksjon av helsetjenester, er det ingen grunn til at denne må finne sted i offentlig regi. Høyre vil i større grad slippe private aktører til i det offentlig finansierte helsevesenet, og legge til rette for konkurranse mellom private og offentlig eide sykehus. Høyre vil åpne for salg av sykehus til private. Dersom private aktører kan drive sykehus bedre enn det offentlige, bør de gis mulighet til det.

Disse medlemmer peker på behovet for å forbedre finansieringsordningene i helsevesenet. Dette er en avgjørende forutsetning for økt effektivitet ved sykehusene. Disse medlemmer vil her særlig peke på behovet for å øke stykkprisandelen i den innsatsstyrte finansieringen, og at denne må gå direkte til sykehuset. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av finansieringsordningene for medikamentell kreftbehandling (cellegift) innrettes slik at nye og innovative medikamenter med dokumentert effekt raskt kan tas i bruk til behandling av pasienter ved sykehusene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Odelstingets behandling av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) om statlig overtakelse av sykehusene.

Disse medlemmer vil benytte helserevisjonsfirmaer for å foreta internasjonale og nasjonale sammenligninger av effektivitet, kvalitet og behandlingsmetoder i helsevesenet. Slik sammenligninger vil gi grunnlag for en mer effektiv organisering.

Disse medlemmer vil lovfeste pasientenes rett til nødvendig helsehjelp innen medisinsk fastsatte frister. Dersom fristen ikke oppfylles, skal pasienten tilbys behandling ved privat sykehus eller i utlandet for det offentliges regning. Det er pasientens behov for behandling som skal være styrende, ikke at behandling nødvendigvis må skje ved et offentlig sykehus. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmet forslag om dette da den nye pasientrettighetsloven ble behandlet våren 1999.

Disse medlemmer vil samtidig peke på behovet for prioritering av hvilke helsetjenester som skal være et offentlig ansvar, og hvilke tjenester den enkelte helt eller delvis må finansiere selv. En rivende medisinsk-teknologisk utvikling har ført til at helsevesenet i dag kan tilby behandling mot sykdommer som tidligere var uhelbredelige. Denne utviklingen vil fortsette i et enda raskere tempo. Så lenge helsetjenester tilbys gratis av det offentlige, vil etterspørselen være nærmest ubegrenset. For å sikre pasientene tilgang til prioriterte helsetjenester, må det i større grad skilles mellom hva som er det offentliges ansvar og hva den enkelte helt eller delvis må sørge for selv. Høyre vil innføre egenandeler for enkelte lavt prioriterte tjenester. Moderat bruk av egenbetaling for lavt prioriterte tjenester kommer ikke i konflikt med hensynet til en rettferdig fordeling av helsegodene. Disse medlemmer viser til at et flertall nylig sluttet seg til dette prinsippet i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om verdier i helsetjenesten, og har merket seg at Regjeringen i langtidsprogrammet vektlegger nødvendigheten av å sette spørsmål knyttet til prioritering høyere på dagsordenen.

Disse medlemmer viser til at det i tråd med Lønning II-utvalgets innstilling er opprettet et tverrfaglig, samordnende prioriteringsutvalg som skal gi råd om prioritering mellom faggrupper. For at dette utvalget skal fungerer etter hensikten, må imidlertid Lønning II-utvalgets forslag om å opprette faggrupper som skal gi råd om prioriteringer innen sine fagfelt og fungere som premissleverandører for det tverrfaglige prioriteringsutvalget følges opp.

I forhold til egenandeler vil disse medlemmer peke på behovet for å skjerme kronikere og andre med stort behov for helsetjenester gjennom et nytt egenandelstak som dekker utgifter disse har til helsetjenester og legemidler som i dag ikke dekkes under det ordinære egenandelstaket.

Disse medlemmer vil øke satsingen på kjøp av behandling til sykemeldte i regi av trygdeetaten. I tillegg til betydningen for den enkelte, er det også god økonomi for samfunnet å gi sykemeldte raskere behandling slik at de kan vende tilbake til arbeidslivet. Rask retur til arbeid bidrar også til å redusere risikoen for senere uføretrygding. Disse medlemmer mener i tråd med Sandman-utvalget at denne ordningen bør utvides til å omfatte flere diagnosegrupper enn den gjør i dag.

Disse medlemmer peker på behovet for å styrke det psykiatriske behandlingstilbudet innen forebygging, behandling og ettervern. For å sikre forsvarlig behandling av psykiatriske lidelser vil Høyre arbeide for en balanse mellom behandlingsplasser i institusjon og tilbud i nærmiljøet for mennesker som kan bo i eget hjem. Barne- og ungdomspsykiatrien må prioriteres, spesielt med vekt på tilbudet til mennesker som har sammensatte vansker med rusproblematikk og behov for psykiatrisk behandling. Det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet må bli mye mer oversiktlig og lettere tilgjengelig.

Høyres mål for eldrepolitikken er å gi eldre reell valgfrihet når det gjelder boforhold, økonomi og muligheten til å realisere egne ønsker gjennom arbeidsinnsats og aktivitet. Høyre vil legge til rette for at alle eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge de er i stand til det og ønsker det. Høyre mener at nødvendig pleie og omsorg skal være et offentlig ansvar, men legger til grunn at boligen er et personlig ansvar for den som er i stand til det. Høyre mener at det må bli lettere å etablere institusjoner som andelslag, hvor den eldre selv kjøper og eier en boenhet i fellesskap, tilrettelagt for kvalifiserte pleie- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer mener at konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester vil bidra til å gi brukerne bedre tjenester som er mer i tråd med individuelle behov, og mer effektiv ressursutnyttelse for kommunene. Kommunenes hovedansvar er å sikre befolkningen tilgang til pleie- og omsorgstjenester av høy kvalitet. Dette ansvaret kan best ivaretas gjennom å skille bestiller- og utførerrollene slik at kommunen konsentrerer seg om bestillerrollen og stiller krav til tjenestene, mens det på utførersiden åpnes for konkurranse om å få levere tjenestene. Skal offentlig sektor moderniseres, krever det vilje til nye løsninger når det gjelder organisering av tjenesteproduksjonen. Konkurranseutsetting og skille mellom bestiller- og utførerrollene vil være et særdeles viktig bidrag i så måte. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen synes å ha lagt NOU 2000:19 om konkurranseutsetting av offentlige tjenester i skuffen.

Disse medlemmer er glad for at mange eldre ønsker å bidra aktivt i samfunns- og arbeidslivet. Norge har i dag mangel på arbeidskraft. Samtidig har den faktiske pensjoneringsalderen falt jevnt de siste tiårene, til tross for at eldre både lever lenger, og holder seg friske lenger enn før. Det er svært stor variasjon mellom eldre arbeidstakere når det gjelder helse og funksjonsdyktighet, og hvorvidt man ønsker å være i arbeid. Høyre vil legge til rette for økt arbeidsdeltagelse blant eldre. Eldre må få frihet til å velge om de ønsker å stå i arbeid også ut over den formelle pensjonsalderen. Skatte- og pensjonssystemet må utformes slik at det er lønnsomt å være i aktivt arbeid så lenge som mulig. Det må også bli lettere å kombinere pensjon og deltidsarbeid. Høyre vil derfor øke grensen for hva pensjonister kan tjene uten avkorting i pensjonen.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av legemiddelpolitikken. Høyre slutter seg til at det bør vurderes å avskaffe dagens prisregulering av reseptpliktige legemidler. Denne reguleringen var begrunnet i den enkelte apotekerens relativt svake stilling i forhold til grossister og produsenter før den nye apotekloven. Konkurranse i apoteknæringen og fremveksten av sterke apotekkjeder har svekket grunnlaget for en slik prisregulering og lagt til rette for konkurranse på pris også når det gjelder reseptpliktige legemidler.

Disse medlemmer viser til at EØS-reglene setter en frist på 90 dager for behandling av søknader om refusjon for nye legemidler. Dette er en frist som norske legemiddelmyndigheter ikke er i nærheten av å overholde, med det resultat at norske pasienter får senere tilgang til nye legemidler enn pasienter i andre europeiske land. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp dette med sikte på å redusere saksbehandlingstiden i tråd med de krav EØS-reglene setter. Disse medlemmer ser verdien av slike analyser, men vil samtidig understreke at de kan være ­usikre, og at de ikke alene bør danne grunnlag for prioritering og valg mellom behandlingsalternativer, jf. Lønning II-utvalgets vurdering av slike prioriteringsredskaper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 17.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å skape et helhetlig helsetilbud til befolkningen, uavhengig av den enkeltes bosted, alder eller økonomi. Derfor er det viktig å legge særlig vekt på et tjenestetilbud ute i kommunene der folk bor, og med lave egenandeler slik at alle har råd til å benytte seg av tjenestene.

Helsetjenesten i kommunene danner grunnmuren i helsevesenet. Det forebyggende helsetilbudet må styrkes gjennom økt satsing på helsestasjonene, med egne ungdomsservicekontorer, og gjennom utvikling av skolehelsetjenesten. Dette medlem ønsker å styrke den hjemmebaserte omsorgen, slik at tilbudet til de sykeste og de eldste blir mer differensiert. Sosialistisk Venstreparti ønsker tilrettelagte tilbud for de som ikke trenger en sykehjemsplass, men som likevel trenger daglig hjelp til omsorg eller pleie. Sykehjemmene skal ha høy standard, og være preget av at omsorgen er individuelt tilrettelagt ut fra den enkeltes behov.

Et sterkt offentlig helsevesen er en forutsetning for å sikre alle like muligheter til behandling. Dette medlem understreker at det offentlige skal ha styring med hvordan helsetilbudet organiseres og fordeles, av hensyn til pasientene og for å ha kontrollen med de store økonomiske overføringene til helsevesenet.

Dette medlem understreker at dagens helsevesen ikke fungerer godt nok. På tross av rekordstore økninger i bevilgningene til sykehusene de siste 10 årene er det fremdeles lange, uverdige helsekøer. Behandlingskapasiteten til sykehusene presses, samtidig som det satses for lite på både forebyggende tiltak og på helsetjenesten i kommunene. Mange helseproblemer kan løses også uten innleggelse ved sykehusene, dersom helsevesenet utvikles med nærhet til befolkningen. Da kan vi spare både menneskelige lidelser og økonomiske og medisinske ressurser, men også sikre tilgjengelige spesialisttjenester når folk har behov for det. Målet må være god behandling på riktig nivå.

Dette medlem vil ha et sterkt offentlig helsevesen. Det er nødvendig for å sikre alle like muligheter til behandling. Organiseringen av helsetjenestene må skje ut fra det som tjener pasientene og ikke ut fra hva som tjener faggrupper eller markedet. Helsepolitikk handler om fordeling av knappe velferdsgoder og må derfor underlegges folkevalgt styring.

Regjeringens sykehusreform svarer ikke på disse utfordringene. Dette medlem vil gå imot helseministerens forslag til statlig overtakelse av sykehusene. Sosialistisk Venstreparti er mest kritisk til følgende fire sider ved reformen:

• – Reformen åpner for privatisering av sykehusene. Den åpner også for at foretakene skal kunne kjøpe tjenester fra kommersielle aktører. Kommersialisering av sykehustjenestene gir et press i retning av å prioritere de mest lønnsomme pasientene. Erfaringer fra andre land (for eksempel USA, England, New Zealand) viser at en slik utvikling også gir et økt byråkrati, der en stadig større andel av helsebudsjettene styres inn i sykehussektoren. En konsekvens av kommersialisering er overbehandling og feilbehandling av tilstander som kunne vært behandlet både bedre og rimeligere av helsetjenesten utenfor sykehusene.

• – Statsforetaksmodellen er lite egnet for helseforvaltning og helsetjenester. Det er behov for fullt politisk ansvar og mulighet til overordnet styring for å nå målet om et likeverdig helsetjenestetilbud til hele befolkningen. Ved organisering som aksjeselskap eller statsforetak vil dette bli vanskeliggjort. En slik organisering innebærer også at foretakene blir juridisk selvstendige enheter uten samme krav til offentlig innsyn som forvaltningsbedrifter.

• – Forslaget innebærer en svekkelse av lokal/regional styring og ansvar. Det stilles ingen krav om lokale folkevalgte i styrene. Sosialistisk Venstreparti vil sikre folkevalgt representasjon, og vil også ha brukerne inn i styrene.

• – Det er ikke avklart hvilke vilkår de ansatte skal ha når de ikke lenger er statstjenestemenn eller fylkeskommunalt ansatte.

Sykdommer i munnhulen må sidestilles med andre sykdommer. Dette medlem vil arbeide for at forskjellene i utgifter til tannhelse og vanlig helsebehandling skal utjevnes, gjennom bedrede refusjonsordninger for tannbehandling. Rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten bør bedres gjennom satsing på en "fasttannlegeordning" med forpliktelser for den enkelte tannlege om å delta i offentlige tannhelseoppgaver.

Psykiske lidelser er økende i befolkningen, og dette medlem vil arbeide for en styrking av behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser, spesielt tiltak overfor barn og unge. Dette er et ledd i det langsiktige forebyggende helsearbeidet. Mange barn og unge må i dag vente alt for lenge på behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien, og for noen mangler tilbudet helt. Det er behov for flere tilbud i nærmiljøene, i form av distriktspsykiatriske behandlingsenheter med psykiatrisk sykepleier og annet personell, og lokale akuttplasser for personer med behov for et døgntilbud. Det er behov for et tettere samarbeid mellom psykiatrien og det øvrige helsevesenet.

Kvinner taper i kampen om helsekronene. Forskning og behandling på typiske kvinnesykdommer er fremdeles nedprioritert. Dette medlem mener at kvinnespørsmål må prioriteres høyere, og at Statens helsetilsyn skal ha et større og mer forpliktende ansvar for dette.

En annen gruppe som ofte taper i kampen om helseressursene er ungdom. Dette medlem vil påpeke at ungdom er utsatt for sterk psykisk og seksuell påvirkning, og lett tilgang på helsetjenester er derfor helt nødvendig. Mange lider unødig fordi de ikke har noen å henvende seg til om sine spørsmål og problem. Informasjon om spiseforstyrrelser, psykiske lidelser, seksualspørsmål, abort og utdeling av gratis prevensjon må derfor gis på de videregående skolene, og helsesøster må være tilgjengelig for elevene.

Mye av kostnadsveksten innen helsevesenet har skjedd innen sykehussektoren, og ikke ute i kommunene, der folk bor. Dette medlem mener at helsetjenesten må organiseres rundt pasienten, slik at også spesialisttilbudet i større grad gjøres tilgjengelig der folk bor. Dette kan gjøres ved at spesialisten drar ut til befolkningen, og gjennom større bruk av telemedisinsk utstyr mellom kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten, samt mellom større og mindre sykehus.

Dette medlem ønsker å slå sammen sosialkontor, trygdekontor og arbeidsmarkedsetat til en felles offentlig tjeneste, der ytelser som i dag reguleres av ulike lover, samordnes.

Dette medlem påpeker at eldre er en ressurs i samfunnet. Den økende andelen eldre gir oss utfordringer i forhold til helse, pleie og omsorg. Samtidig må det legges til rette for at alle som ønsker å bidra i arbeids- og samfunnslivet skal stimuleres til å gjøre dette.

Dette medlem vil arbeide for at eldre skal ha rett til å velge sjøl hvor de vil bo. Staten skal stimulere til at kommunene utvikler alternative bo- og omsorgstilbud for eldre. En generell styrking av eldreomsorgen er en sentral del av dette.

Grunnbeløpet i Folketrygden må reguleres i tråd med reallønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Det må ikke gå på bekostning av nåværende tilleggsytelser.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til kap. 17.6.