12.1 Sammendrag

Regjeringen vil bidra til å utvikle gode og trygge oppvekstmiljøer for barn og ungdom. Mens både samfunnet og familie- og samlivsmønstrene endrer seg, har barna det samme behovet for trygghet og tilhørighet som tidligere. Det er viktig at vi som samfunn er i stand til å legge til rette for dette, slik at framtidige generasjoner får et best mulig grunnlag å møte nye utfordringer på.

Å legge til rette for gode oppvekstmiljøer er derfor en viktig investering i framtiden. Det betyr at vi må ta nødvendige hensyn til barn og ungdoms behov i utformingen av politikken på en rekke områder, og at vi gjør det mulig for hver enkelt familie å løse sine omsorgsoppgaver på en god måte. I de tilfellene der familiene ikke er i stand til å gi en tilstrekkelig omsorg, må samfunnet bidra med tiltak som er tilpasset barnas og familienes behov.

En god oppvekstpolitikk bygger først og fremst på at foreldre og familie utøver sitt ansvar som omsorgspersoner. Derfor er familiepolitikken en viktig del av oppvekstpolitikken. I et samspill mellom foreldrene og skolen, de frivillige organisasjonene og lokalmiljøet for øvrig, må det legges til rette for at barn og ungdom gis mulighet til utfoldelse og utfordringer. På denne måten vil en også bidra til å forebygge problemer blant barn og ungdom. Oppvekstmiljøet i videre forstand, herunder det fysiske oppvekstmiljøet og bomiljøet spiller også en viktig rolle. Regjeringen vil særlig peke på den store betydningen det frivillige arbeidet og organisasjonslivet har for engasjerte og aktive lokalmiljøer.

Medvirkning og medbestemmelse fører til større engasjement og interesse for lokalmiljøet. Kommunene må derfor legge til rette for at barn og ungdom trekkes aktivt inn i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet, for eksempel gjennom barne- og ungdomsråd. Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet er helsefremmende og bidrar til økt trivsel og til å skape sosiale møteplasser i nærmiljøet. Regjeringen vil stimulere til økt innsats i de lokale idrettslagene ved å gi en større andel av de statlige midlene til idrettsformål til slike virksomheter. Samtidig vil Regjeringen satse på utbygging av fotballbaner, flerbrukshaller og svømmehaller, der større byer og tettsteder særlig skal prioriteres.

Regjeringen vil bygge flere og billigere barnehageplasser. Alle familier som ønsker det, skal få et tilbud om barnehageplass innen utgangen av 2003. Regjeringen vil foreslå at kommunene får en lovfestet plikt til å tilby barnehageplass, og at det som ledd i dette etableres frivillige samarbeidsavtaler mellom kommunene og private barnehager. Regjeringen vil øke den statlige finansieringen slik at foreldrebetalingen kan reduseres. Dette kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel ved å etablere maksimalsatser eller ved å ha en viss gratis kjernetid for alle. Regjeringen mener at tilbud om barnehageplass også må vurderes i et fordelingsperspektiv, og vil derfor legge vekt på løsninger som ivaretar hensynet til barn og familier som særlig har behov for det tilbudet som en barnehageplass er.

Regjeringen vil videre stimulere til mer fleksibilitet i barnehagetilbudet. Det må bli enklere å få en barnehageplass som er tilpasset den enkelte families behov, for eksempel med hensyn til åpningstider og mulighet for endring i oppholdstid når arbeidssituasjonen eller andre forhold tilsier det.

Regjeringen vil følge opp arbeidet for å skape full likestilling mellom kvinner og menn. Dette må skje ved at likestilling blir fulgt opp på alle politikkområder. Det er et mål å bedre kvinnerepresentasjonen i ledende posisjoner i samfunnet. Regjeringen vil arbeide for en større grad av likestilling mellom mor og far når det gjelder permisjonsrettigheter ved fødsel og adopsjon. Regjeringen vil blant annet vurdere en gradvis utvidelse av stønadsperioden ved fødsel, kombinert med at en større del av permisjonstiden øremerkes fedre.

Regjeringen vil at skolefritidsordningen skal være et tilbud alle kan benytte. Foreldrebetalingen må derfor ikke være så høy at noen stenges ute. Regjeringen vil se på måter å utvikle et fritidstilbud etter skoletid også for eldre elever som ikke har et tilbud i skolefritidsordningen.

Regjeringen vil at alle skal disponere en god og hensiktsmessig bolig i et godt bomiljø. Viktige forutsetninger for en vellykket boligpolitikk er blant annet at en gjennom den generelle økonomiske politikken klarer å holde lav og stabil rente, samt at Husbanken og kommunene har virkemidler som bidrar til at økonomisk svakstilte husstander kan skaffe seg en hensiktsmessig bolig. Regjeringen vil videreføre ordningene med etableringslån, bostøtte og tilskudd til boligetablering for å lette etableringsproblemene på boligmarkedet for ungdom og økonomisk svaktstilte grupper, og sikre at Husbanken prioriterer dette i nært samarbeid med kommunene. Blant annet vil Regjeringen styrke boligtilskuddet og gjøre flere forbedringer i bostøtten.

Innvandringen de siste tiårene har bidratt til større kulturelt mangfold og et mer mangeartet samfunn. Regjeringen vil legge til rette for at det økte kulturelle mangfoldet i form av tradisjoner, levemåter og livssyn, kan gi positive bidrag til det norske samfunnet og hindre at det oppstår uønskede sosiale forskjeller og motsetninger. Det er et mål å sikre likeverdige muligheter for deltakelse i alle deler av samfunnslivet. Samtidig må det legges til rette for at ulike kulturelle og religiøse grupper skal ha rett og mulighet til utfoldelse innenfor felles rammer.

Innvandrere fra ikke-vestlige land har gjennomgående lavere utdanning og svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og dårligere levekår enn norskfødte. Målrettede tiltak overfor nyankomne innvandrere er særlig viktig for å sikre varig deltakelse i samfunnslivet. Regjeringen vil innføre en individuell rett til norsk­opplæring for voksne innvandrere og gjøre deltakelse i denne opplæringen obligatorisk.

Regjeringen vil føre en aktiv samepolitikk, slik at samisk språk og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. Regjeringen har startet arbeidet med å opprette et kompetansesenter for urfolks rettigheter. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om politikken overfor nasjonale minoriteter. Det skal legges vekt på dialog og samarbeid med organisasjoner som representerer nasjonale minoriteter.

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne oppleve kunst og kultur, og går inn for at den offentlige innsatsen på kultursektoren skal styrkes i årene som kommer. De frivillige organisasjonene på kulturområdet er også viktige i denne sammenheng, og skal sikres gode kår. Kulturinstitusjonene skal sikres driftsgrunnlag og investeringsbehov gjennom offentlige bevilgninger. Det er av stor betydning at det finnes arenaer for kulturell aktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. Dette er viktig for å stimulere det lokale engasjementet og bidra til økt aktivitet i lokalmiljøene. Som ledd i markeringen av tusenårsskiftet og fram til markeringen av jubileet i 2005, er det lagt opp til å etablere egne tusenårssteder i alle landets kommuner og fylker.

Biblioteker og museer er sentrale institusjoner i mange lokalsamfunns sosiale og kulturelle liv. Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene legge fram en investeringsplan for nybygg. Regjeringen vil også sette museene bedre i stand til å bevare og formidle den viktige delen av kulturarven som disse institusjonene forvalter.

Mediene er samfunnets hovedarena for meningsbrytning og kulturformidling. Regjeringen vil derfor sikre et mangfold av medier og å motvirke ensretting. Et godt medietilbud til barn og unge som har grunnlag i nasjonale verdier og tradisjoner er særlig viktig i en tid med økende omfang av internasjonalt produsert TV-underholdning. Regjeringen vil sikre at allmennkringkasternes forpliktelser på dette området opprettholdes.

Gode idrettsprestasjoner gir opplevelser og har en betydelig identitetsskapende effekt for befolkningen. Idrett er god kultur. Regjeringen mener derfor det er viktig at staten har et aktivt engasjement for å sikre et faglig og etisk toppidrettsmiljø.

Regjeringen vil bevare Den norske kirke som en åpen og inkluderende folkekirke. Det er videre et mål å sikre en større deltakelse ved kirkelige valg, slik at kirkens organer kan bli mest mulig representative for statskirkens medlemmer.

Trygghet er en viktig forutsetning for velferd. I særlig grad er det viktig å styrke innsatsen mot ulike former for voldskriminalitet og ved forebyggende arbeid rettet mot barn og ungdom søke å hindre en videre vekst i kriminaliteten. Rask straffesaksavvikling har høy prioritet i Regjeringens innsats mot kriminalitet. Straffens preventive virkning styrkes ved rask reaksjon - dette gjelder særlig for unge lovbrytere - samtidig som offeret føler at samfunnet tar deres sak alvorlig. Økt vekt på innholdet i kriminalomsorgens reaksjoner skal bidra til å hindre tilbakefall til kriminelle handlinger.

Rasisme og diskriminering er i strid med grunnleggende verdier og må motarbeides aktivt. Regjeringen vil legge til grunn en null-toleranse overfor rasisme og vold. Hverdagsrasismen må bekjempes og ulike kulturers verdier og kvaliteter må respekteres. Regjeringen prioriterer å bekjempe alle former for vold mot kvinner og barn, herunder oppfølging av handlingsplanene mot kjønnslemlestelse og mot tvangsekteskap.

Styrking av den forebyggende innsatsen blant barn og ungdom i risikosonen er viktig. Ansvaret for egne handlinger skal gjøres klarere gjennom tilpassede reaksjoner, også der lovbryteren er under den kriminelle lavalder. Tiltak mot diskriminering står også sentralt i arbeidet mot vold, gjengkriminalitet og mobbing i skolen.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til kapittel 12 i Regjeringens Langtidsprogram 2002-2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen vil bidra til å utvikle gode og trygge oppvekstmiljøer for barn og ungdom. I et samspill mellom foreldre, skolen, de frivillige organisasjonene og lokalmiljøet for øvrig, må det legges til rette for at barn og ungdom får mulighet til utfoldelse og utfordringer. Dette vil også bidra til å forebygge problemer blant barn og ungdom. Disse medlemmer vil særlig peke på den store betydningen det frivillige arbeidet og organisasjonslivet har for engasjerte og aktive lokalmiljøer. Disse medlemmer er opptatt av at den offentlige innsatsen i særlig grad må rettes inn mot de mest utsatte barna og ungdommene. Hjelpeapparatet må målrettes mot de svakest stilte.

Disse medlemmer viser til at når kontantstøtten ble innført var meningen at den skulle gi foreldrene mer tid med barna og større frihet i valg av omsorgsform. Disse medlemmer vil vise til at hovedinntrykket fra evalueringen av ordningen er at den har hatt liten effekt. Mødre med ett- og toåringer har i gjennomsnitt redusert arbeidstida med en og en halv time i uka, mens fedrene jobber like mye som før. Disse medlemmer vil peke på at det gir grunn til bekymring at ordningen, til tross for at den er kjønnsnøytral, først og fremst er en ordning for mødre. Den fungerer ikke som en oppmuntring til fedre om å bruke mer tid sammen med barna sine. Disse medlemmer mener videre at det en grunn til å engste seg for at utbyggingen av småbarnsplasser i barnehage synes å ha stoppet opp, og at kontantstøtten ser ut til å ha ført til en liten nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser for ett- og toåringer med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har foreslått å avvikle ordningen, til tross for at den mener at midlene kunne ha vært anvendt på bedre måter. Grunnen til det er at fem partier har inngått en avtale om kontantstøtten som gjelder for hele stortingsperioden, og at det derfor ikke er flertall for å avvikle den eller å justere dagens ordning.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen i større grad vil ha likestilling mellom mor og far når det gjelder permisjonsrettigheter ved fødsel og adopsjon. Dette kan f.eks. skje ved at en større del av permisjonstiden øremerkes fedre.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil bygge flere og billigere barnehager, slik at alle som ønsker det skal få et tilbud om barnehageplass innen utgangen av 2003. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil foreslå at kommunene får en lovfestet plikt til å tilby barnehageplass og at de statlige tilskuddene til barnehagene skal øke, slik at foreldrenes betaling kan bli lavere. Dette kan for eksempel skje ved å etablere maksimalsatser eller gratis kjernetid.

Disse medlemmer vil at skolefritidsordningen skal være et tilbud for alle. Derfor kan ikke foreldrebetalingen være for høy. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil se på måter å utvikle et fritidstilbud etter skoletid på også for eldre elever som i dag ikke har et tilbud i skolefritidsordningen.

Disse medlemmer vil at grunnskolen skal være gratis og fri for egenandeler. Ingen skal stenges ute fra aktiviteter fordi foreldrene ikke har råd til å betale. Skolen skal ha høy kvalitet både når det gjelder innhold, utstyr og lokaler. Elevene skal ha gode lærevilkår. Det krever at skolebyggene holdes vedlike. Den kulturelle skolesekken skal bidra til å sikre elevene et godt kulturtilbud i skolen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil følge opp arbeidet med å skape full likestilling mellom menn og kvinner ved at likestilling følges opp på alle politikkområder.

Boligstandard og boutgifter er viktig for den enkeltes levekår og livssituasjon. Disse medlemmer mener at det er riktig å styrke boligtilskuddet i Husbanken og gjennomføre flere forbedringer i bostøtten. Disse medlemmer ser derfor positivt på at en ytterligere heving i boutgiftstaket og endringer i finansieringskravet i bostøtten for vanskeligstilte barnefamilier vil bli vurdert.

Innvandringen har de siste tiårene bidratt til større kulturelt mangfold. Innvandrere fra ikke-vestlige land har gjennomgående lavere utdanning, svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og dårligere levekår enn norskfødte. Disse medlemmer er derfor enig mer Regjeringen i at målrettede tiltak overfor nyankomne innvandrere er viktig for å sikre varig deltakelse i samfunnslivet.

Disse medlemmer støtter opp om en aktiv samepolitikk, slik at samisk språk og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

Den offentlige innsatsen på kulturområdet skal, etter disse medlemmers mening, styrkes i årene som kommer. Sammen med friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet er det viktig at kulturen stimulerer til lokalt engasjement og dermed økt aktivitet i lokalmiljøet. De frivillige kulturorganisasjonene skal sikres gode kår. De lokale idrettslagene skal få mer av pengene staten bruker på idrett. Nye baner og haller skal særlig prioriteres i de store byene og tettstedene. Det er også viktig å sikre et faglig og etisk toppidrettsmiljø.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre driftsgrunnlag og investeringsbehov ved kulturinstitusjonene gjennom offentlige bevilgninger. De lokale og regionale kulturbygningene er viktige møtesteder for å skape og formidle kunst og kultur.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å utbygge og utvikle vår nasjonale "hukommelse", både ved å utvikle våre museer, arkiver og biblioteker, men også ved å satse på utvikling av teknologi på disse områdene. Både nytt operahus innen 2008, samt utbygging av distriktsopera vil være viktige kulturelle satsningsområder i perioden.

Disse medlemmer ønsker å slå ring om våre allmennkringkastere, slik at disse kan bestå i en digital framtid og videreutvikles som viktige kulturbærere for det norske samfunnet. Disse medlemmer vil sikre et bredt spekter av aviser for å sikre mangfold og ytringsfrihet.

Trygghet er en viktig forutsetning for velferd, derfor mener disse medlemmer at særlig innsatsen mot voldskriminaliteten må skjerpes. Dette skal kombineres med forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Rask straffesaksavvikling har høy prioritet, og disse medlemmer er enig i at det skal legges til grunn en nulltoleranse overfor rasisme og vold. Hverdagsrasismen må bekjempes og ulike kulturers verdier og kvaliteter må respekteres.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under kap. 17.2.4.

Disse medlemmer mener det er viktig med en fleksibel familiepolitikk, slik at familier har valgmuligheter som dekker ulike behov. Disse medlemmer peker på at her må man også kunne kombinere gode verdier som både ligger i hjemmebasert omsorg, som kan gi mer tid til samvær mellom foreldre og barn og barnehagens pedagogiske tilbud. Disse medlemmer viser til at reell valgfrihet innebærer at man både har kontantstøtte og full barnehagedekning.

Disse medlemmer vil vri ressursbruken fra reparasjon til forebygging. Forebygging er viktig overfor alle grupper, men det er aller viktigst overfor barn og unge. Forebygging innebærer at ressursene settes inn for å hindre at problemene oppstår isteden for å vente til krisen er et faktum. I dag er det i for stor grad det motsattte som skjer. Det kuttes i forebyggende tiltak og vi får regningen i form av en voldsom økning i sosial-, helse- og justisbudsjettene.

Disse medlemmer vil derfor styrke de sektorbudsjettene som representerer forebygging. En god del av dette er kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar. Derfor er det viktig å styrke kommuneøkonomien. I tillegg vil disse medlemmer omprioritere innenfor sektorbudsjettene og gi forrang til forebyggende tiltak.

Disse medlemmer viser når det gjelder samepolitikk til sine merknader under kap. 17.2.4.

Urbefolkningene hører ofte til verdens mest undertrykte og tilsidesatte folk. Det dreier seg om indianergrupper, inuitter eller eskimoer, maori, pygmeer, australske urinnvånere, samer og andre folkegrupper. De har alle opplevd at deres identitet, språk, næringsveier og leveområder trues av aktører utenfra. Derfor har de også en egen status internasjonalt. Samene er et urfolk i Norge. Disse medlemmer vil understreke at det er helt avgjørende for urfolkets egenart at deres livsform, kultur og verdier kan videreføres selv om egenarten også utvikles og forandres med tiden. Norge har påtatt seg folkerettslige forpliktelser som har relevans for samenes status som urfolk.

Disse medlemmer mener at samer som har mistet eller ikke har fått opplæring i samisk språk, må få tilbud om opplæring i språket finansiert fra det offentlige. Det må settes inn ekstra ressurser til små samiske grender i de marginale områdene hvor fornorskingen har kommet lengst, og hvor kulturen og språket er i ferd med å dø ut. Disse medlemmer mener videre at det bør forskes på om et felles bokstavsystem kan lette kommunikasjonen mellom de samiske språkene.

Samisk livsform er nært knyttet til naturressursene og utnyttelsen av disse. Særlig gjelder dette reindriften, som er en nomadekultur med rettigheter til beite, fiske og fangst. Det norske storsamfunnet er klart forpliktet til å legge forholdene til rette for samisk næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil sikre reindriftsnæringen gode rammevilkår.

Sametinget har funnet sin plass i det norske og det samiske samfunnet og er det fremste organ for samiske interesser. Disse medlemmer mener at det er viktig at Sametingets oppgaver utvikles videre. Samemanntallet gir Sametinget demokratisk legitimitet. Disse medlemmer vil derfor arbeide videre med oppslutningen om samemanntallet. Disse medlemmer støtter Samenes internasjonale arbeidet for å fremme demokrati og utvikling blant urfolk, særlig det arbeidet som blir gjort i våre nærområder, for eksempel gjennom Barentssamarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker familiens rolle som en bærebjelke i samfunnet. Familiepolitikken må legge til rette for at de enkelte familiene kan ta ansvar for sin egen situasjon.

Disse medlemmer ser på ekteskapet som en viktig verdibærende institusjon, men respekterer den enkeltes valg av samlivsform. For Høyre er det viktigste en trygg ramme rundt barns oppvekst, enten dette er i ekteskapet, i samvær med bare en av foreldrene eller i andre samlivsformer.

Disse medlemmer vil peke på venner og familie som viktige kilder til livskvalitet og velferd. Offentlige tjenester og ytelser kan aldri erstatte betydningen av nære og personlige bånd til venner og familie.

Disse medlemmer ser på økonomisk handlefrihet og mulighet til å kunne tilpasse sin tid til barnas situasjon som forutsetninger for gode oppvekstvilkår. Gjennom skatte- og avgiftslettelser vil Høyre la familiene få beholde mer av egen inntekt, og viser til sin merknader om skatte- og avgiftspolitikken i denne innstillingen. Høyre ønsker også skattelettelser som er rettet spesielt inn mot barnefamiliene, og vil forbedre ordningen med inntektsfradrag for utgifter til pass og stell av barn slik at det gis tilnærmet det samme fradraget for hvert barn ved skatteutmålingen. I dag er fradraget begrenset oppad til 25 000 kroner for ett barn, og 30 000 kroner for to eller flere barn.

Disse medlemmer vil styrke familienes frihet til å velge omsorgstilbud for barna. Høyre vil sikre foreldrenes rett til barnehageplass ved å samle den statlige og kommunale støtten til barnehagene i en statlig stykkpris som følger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om den drives av private eller kommunen. Det samlede offentlige tilskuddet til barnehagene må økes, slik at foreldrebetalingen kan reduseres.

Med Høyres modell for brukerstyrt finansiering av barnehagene, vil foreldrene få en rett til barnehageplass i form av en verdisjekk. Lik offentlig støtte til private og kommunale barnehager vil legge til rette for større mangfold og økt privat utbygging slik av vi raskere kan nå målet om full behovsdekning.

Fremfor kostbare tiltak som maksimalpriser og gratis kjernetid, vil disse medlemmer prioritere full behovsdekning slik at alle familier som ønsker barnehage for sine barn kan få tilbud om det.

Disse medlemmer mener likevel barnehagene i dag er for dyre for foreldrene, og er skuffet over at Regjeringens bidrag på dette området så langt har vært å legge til rette for økte priser. En undersøkelse bladet Kommunal Rapport har gjort viser at 70 pst. av kommunene har eller kommer til å øke foreldrebetalingen dette året. Regjeringen må dele dette ansvaret for kommunene, siden resultatet av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene var at statstilskuddet til barnehagene ikke øker i takt med kostnadene i sektoren.

Disse medlemmer viser til at det under behandlingen av barnehagemeldingen våren 2000 ble inngått et forlik mellom Høyre og Arbeiderpartiet om å øke statstilskuddet slik at det innen 2005 dekker 50 pst. av kostnadene i barnehagene, mot knapt 40 pst. i dag. Det vil gi større likebehandling av private og kommunale barnehager, og lavere foreldrebetaling. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke fulgte dette opp i statsbudsjettet, og frykter at 2001 blir et tapt år i forhold til den satsing det var bred enighet om i barnehagemeldingen i fjor. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 275 mill. kroner til barnehagene utover Regjeringens forslag. Dersom Høyres forslag hadde blitt vedtatt, ville det gitt en økning på 5,6 pst. utover Regjeringens forslag, eller ca. 2 370 kroner pr. barn under tre år og det halve for barn over tre år.

Disse medlemmer vil videreføre ordningen med kontantstøtte til småbarnsfamilier som ikke benytter seg av offentlig subsidiert barnehageplass. Det var tre mål for innføringen av kontantstøtten: Den skal gi økt valgfrihet mellom ulike omsorgsløsninger, den skal bidra til økt likhet når det gjelder offentlige overføringer til barnefamiliene uavhengig av hvilke omsorgsløsninger man velger, og den skal legge til rette for at foreldre som ønsker å tilbringe mer tid sammen med barna får større anledning til det. For Høyre er det viktig å beholde valgfriheten i ordningen, og muligheten til å velge fritt mellom alternative omsorgsløsninger. Høyres utgangspunkt er tillit til at den enkelte familie best kan foreta dette valget selv. Det vil derfor ikke være aktuelt for disse medlemmer å endre ordningen slik at kontantstøtte bare ytes til familier der en av foreldrene er hjemme med barnet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil utvide skolefritidsordningen til også å være et tilbud for eldre elever. Disse medlemmer støtter ikke dette, og advarer mot at ressurser som kunne vært brukt på bedre undervisning blir brukt på å utvide skolefritidsordningen til nye aldersgrupper. Disse medlemmer vil også advare mot at skolefritidsordningen gis et innhold som gjør at den utvikler seg i retning av å bli et obligatorisk tilbud. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om å fjerne det øremerkede tilskuddet til skolefritidsordningen fra høsten av, og mener konsekvensen av dette må være at kommunene også får stå fritt når det gjelder å utforme ordningen og fastsette foreldrebetaling.

Disse medlemmer vil vise til statens sentrale betydning for boligpolitikken. Staten har gjennom sin generelle politikk en avgjørende påvirkning for hvor store boligutgifter den enkelte familie får gjennom skatte- og avgiftspolitikken direkte på boliger, og indirekte gjennom finanspolitikkens virkning på av rentene. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen gjennom skatte- og avgiftspolitikken bidrar til å øke boutgiftene for folk flest, samt at de nye signalene om mer bruk av oljepenger kan bidra til å øke allerede høye utgifter. Disse medlemmer viser til at boligbyggingen synes å være svært rente- og skattefølsom. Renteuroen i 1998 bremset boligbyggingen det året. Disse medlemmer vil vise til at boutgifter beslaglegger en stor del av den enkeltes inntekt og at det er viktig å føre en politikk som ikke bidrar til å øke boutgiftene ytterligere. Dette vil være et viktig styringsmål for disse medlemmer i neste fireårsperiode. Disse medlemmer vil legge opp til at boutgiftene skal lettes bl.a gjennom en fast finanspolitikk og gjennom lettelser i beskatning av bolig.

Disse medlemmer viser til at det er behov for å opprettholde boligbyggingen på et høyt nivå i årene som kommer, særlig i pressområdene hvor det er stor ubalanse i boligmarkedet. For å få dette til et det viktig å forenkle hele plan- og bygningsloven slik at man ikke hindrer boligbygging gjennom lange planprosesser eller ved at detaljerte byråkratikrav øker kostnadene ved boligbyggingen. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag om endringer i byggesaksdelen i plan og bygningsloven ved flere anledninger de siste årene. Disse medlemmer konstaterer at en del krav etter den nye plan- og bygningsloven har bidratt til å øke kostnadene ved bygging av boliger bl.a. gjennom økte administrative kostnader. Disse medlemmer mener at disse kravene har hindret at økt etterspørselen etter boliger raskt gav seg uttrykk i høyere boligbyggingstakt.

Disse medlemmer vil understreke at det fortsatt er behov for drastiske forenklinger i byggesaksbehandlingen etter plan og bygningsloven, og forutsetter at Regjeringen foretar en grundig gjennomgang av de forslag Høyre fremmet i Dokument nr. 8:59 (2000-2001) og som flertallet i Stortinget støttet. Disse medlemmer vil videre understreke at en høyere boligbyggingstakt fremover også krever forenklinger i planprosessene etter plandelen i plan og bygningsloven. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har foreslått, og fått gjennomslag for, at man skal samordne bruken av innsigelser i planarbeidet mellom de statlige etater. I tillegg har Stortinget til behandling et forslag om å fastsette tidsfrister for slike innsigelser. Dette vil gi nedkorting av saksbehandlingstiden i plan- og reguleringssaker av nye boligområder.

Den viktigste direkte rollen for staten i boligsektoren må være å ivareta sosiale hensyn gjennom å målrette statens direkte låne- og tilskuddsengasjement til personer med etableringsproblemer, eller personer som har et varig problem med å klare seg selv i boligmarkedet. Disse medlemmer mener Husbankens rolle først og fremst skal være sosialt begrunnet gjennom å forvalte de sosiale tilskuddsordningene og være en førstehjemsbank. Disse medlemmer viser til at Høyre i Dokument nr. 8:23 (2000-2001) foreslo en slik omlegging av deler av Husbankens virksomhet, samt en reform av formidlingen av lån slik at staten kan inngå avtaler med aktører i bankvesenet fremfor å bruke Husbanken som formilder av etableringslån til ungdom. Disse medlemmer konstaterer at kommunalministeren har rapportert om betydelige problemer med å låne ut de ekstra etableringslånsmidlene til ungdom som ble bevilget på inneværende års budsjett. Disse medlemmer mener dette bekrefter at en omlegging i retning av Høyres forslag er nødvendig.

Disse medlemmer mener den viktigste sosiale oppgaven i boligpolitikken er å sikre bostedsløse en bolig. Disse medlemmer viser til at bostedsløse ofte har flere problemer som må løses for å gi dem en bedre livssituasjon. Bolig er et viktig element bl.a. for rusmisbrukere som er i en behandlingssituasjon. Det er først og fremst kommunene som har ansvar for å skaffe boliger til de som har slike sammensatte problemer, men samtidig må tilskuddsordningene gjennom Husbanken til anskaffelser av kommunal boliger være utformet fleksibelt, både i forhold til standardkrav og stønadsbeløp, slik at kommunene har mulighet til å skaffe boliger. Disse medlemmer vil understreke at tiltak for bostedsløse skal ha første prioritet ved tildeling av boligtilskuddsmidler til kommunene, og dernest må boliger som gjør bosetting av flyktninger mulig prioriteres. Andre formål må prioriteres etter dette.

Disse medlemmer vil understreke at Norge i årene som kommer er avhengig av en god integreringspolitikk av både flyktninger og innvandrere. Når Norge mangler arbeidskraft er det uholdbart at byråkratiske ordninger, uforstand og negative holdninger hindrer at vi bruker de menneskelige ressurser vi har på en bedre måte. Disse medlemmer vil vise til at ECON har beregnet gevinstene for det norske samfunnet de neste 10 årene til å bli 50 mrd. kroner, hvis vi klarer å få flyktninger og ikke-vestlige innvandrere like raskt i arbeid som vestlige innvandrere. Dette viser det potensialet som ligger i bedre integreringspolitikk. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 197 (2000-2001) som trekker opp linjene for flyktning- og asylpolitikken i årene som kommer.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å starte integreringsarbeidet allerede på asylmottaket gjennom norskopplæring og arbeid. I en periode som i utgangspunktet er belastende pga. uviss fremtid, er det viktig ikke å pasifisere asylsøkerne. Det er viktig å starte avdekning av kvalifikasjoner og arbeidet med utdanningsdokumentasjon så tidlig som mulig. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget gjentatte ganger har påpekt behovet for raskere godkjenningsordninger av utenlands utdanning og at det skal etableres systemer for praktisk yrkesprøving. Disse medlemmer er ikke tilfreds med tempoet i dette arbeidet og viser til at en samlet kommunalkomite ber om at Regjeringen i budsjettet for 2002 går igjennom tempoet i saksbehandlingen av godkjenning av utenlandsk utdanning og organiseringen av yrkesprøvingen.

Disse medlemmer vil vise til at Norge er blitt et mer flerkulturelt samfunn. Mange, både utenlandske statsborgere og nordmenn, har familiære bånd utenfor landet. Dette medfører at antallet saker etter utlendingsloven øker, og sammen med et økt antall asylsøkere de senere årene har det ført til et sterke sakspress på utlendingsadministrasjonen. Disse medlemmer vil understreke at dagens lange saksbehandlingstider i UDI er uverdige og uakseptable, og at det må ryddes opp i dette så snart som mulig. Norge fremstår ikke som et attraktivt lokaliseringssted for bedrifter eller attraktivt bosted for personer vi trenger, hvis det ikke blir en radikalt forbedret saksbehandlingstid i utlendingssaker.

Disse medlemmer mener derfor det bør iverksettes strakstiltak for å få ned restansene som har bygget seg opp i UDI, samt at det foretas langsiktige endringer som forhindrer at slike problemer oppstår på nytt. Slike langsiktige endringer må gi en enklere saksbehandling i en rekke saker. Disse medlemmer viser til forslag i Dokument nr. 8:4 (2000-2001) om forenklet prosedyre for arbeidstillatelser. I denne forbindelse er det viktig å få en fullstendig gjennomgang av utlendingsloven for å revidere den i tråd med de endringer som har skjedd i det norske samfunn siden loven ble vedtatt.

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget etter forslag fra Høyre har vedtatt at det skal iverksettes et større forsøksprogram med prosjekter med ulike samarbeidspartnere for å få flere personer med langtidsproblemer i arbeidsmarkedet ut i jobb. I tillegg til å gi langtidsledige kvalifisering og opplæring er det viktig å komme inn i en mer direkte kontakt med arbeidsgiverne gjennom å bruke ulike formidlingstiltak.

I et slikt forsøk mener disse medlemmer det må gis rom for ulike modeller for å få innvandrere/flyktninger i arbeid og å motvirke den ubevisste diskriminering som synes å forekomme bl.a. ved at personer med utenlandske navn ikke innkalles til intervju og lignende. Det er viktig å understreke at i en globalisert verden kan for stor homogenitet i et arbeidsmiljø bli en konkurranseulempe. Større mangfold kan gi nye impulser og konkurransefortrinn.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er viktig å trekke alle flyktninger og innvandrere med i det norsk samfunnet og at det derfor er viktig at alle har en basiskunnskap i norsk. Dette er viktig ikke minst for at den enkelte skal ha mulighet til å orientere seg i det norske samfunn. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen nå har snudd og er enig med Høyre i at en basisopplæring i norsk skal være obligatorisk.

Disse medlemmer mener kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Kulturen bidrar med utveksling av ideer som kan foredle samfunnet. Et rikt kulturliv som gir impulser og stimulerer til kreativitet, bidrar til en positiv utvikling på alle områder. Åpenhet mot ny viten og andre kulturer gir impulser til menneskelig, kulturell og økonomisk vekst. Selv om samfunnet blir mer mangfoldig, er en felles referanseramme i vår nasjonale historie og kulturarv viktig. Vi plikter å vedlikeholde den kulturarven våre forfedre har overlevert oss, og bringe den videre til våre etterkommere.

Disse medlemmer mener at det er viktig å støtte våre bærende nasjonale kulturinstitusjoner. Staten har et ansvar for å finansiere kulturinstitusjoner over hele Norge.

Disse medlemmer mener det må stimuleres til deltagelse fra den enkelte i kulturelle aktiviteter. Egen deltagelse i kulturaktiviteter stimulerer kreativitet og gir økt livskvalitet. Det frivillige kulturliv er mange steder viktig for å styrke den lokale identiteten. Høyre vil opprettholde offentlig støtte til frivillige organisasjoner innen kulturen. Støtten fra det offentlige må komme som et supplement til, og motivere til, eget inntektsarbeid.

Disse medlemmer peker på betydningen av et sterkt kulturminnevern. Staten eller den som krever utgraving og undersøkelser av kulturminner, påtar seg kostnadene ved dette. Vern av historiske minnesmerker er av avgjørende betydning for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse opplevelsene må også sikres for fremtidige generasjoner. Det må derfor være en prioritert oppgave å sørge for at viktige historiske byggverk og kulturområder er i forsvarlig stand. Bruk og vern av kulturminner bør kombineres. Aktiv bruk av kulturminner kan hindre forfall. Høyre mener at eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør bli økonomisk kompensert for dette.

Disse medlemmer ser ikke på det offentlige som eneste finansieringskilde for kulturen. Privat kapital er like verdifull som offentlig kapital, og vil for mange kulturinstitusjoner være viktigste finansieringskilde. Disse medlemmer vil derfor gi mulighet for fradrag i skattbar inntekt for private gaver til kulturinstitusjoner, idretten og øvrige organisasjoner.

Disse medlemmer mener at rettssikkerhet og trygghet for liv, helse og eiendom er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Derfor er forebygging og bekjempelse av kriminalitet en av myndighetenes viktigste oppgaver.

Disse medlemmer viser til at Høyre som et konservativt parti bygger på tillit til enkeltmennesket og frihet under ansvar. De som misbruker denne friheten, ved å begå kriminelle handlinger må møte klare reaksjoner fra samfunnet. Disse medlemmer fastholder at den enkelte er ansvarlig for sine handlinger.

For disse medlemmer kan samfunnets behov for kriminalitetsbekjempelse aldri gå på bekostning av den enkelte persons rettssikkerhet. Prinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist er grunnlaget for rettsstaten.

Mange lover og forskrifter oppfattes som unødvendige, og strider mot den alminnelige rettsoppfatning. Disse medlemmer mener derfor at det offentlige må redusere antall lover og forskrifter

Disse medlemmer viser til at i de senere årene har det vært en urovekkende økning av grovere volds-, vinnings- og narkotikaforbrytelser i Norge. Samtidig med økning i tradisjonelle former for kriminalitet har det oppstått nye. Gjengkriminalitet og organisert kriminalitet er blitt utbredt, særlig i de største byene.

Vekst i internasjonal kriminalitet øker behovet for samarbeid over landegrensene, og for nye former for organisering av det internasjonale politisamarbeidet. Disse medlemmer vil derfor bruke de muligheter som ligger i Schengen-avtalen for å effektivisere etterforskning og pågripelse av forbrytere på tvers av landegrensene.

Disse medlemmer vil bekjempe årsakene til kriminalitet like hardt som kriminaliteten selv. Derfor vil disse medlemmer satse på forebygging. En god skole, trygge familier og gode bomiljøer med et godt utbygd fritidstilbud er viktige deler av dette. Det er viktig å gripe inn før det skjer en forbrytelse.

Et viktig forebyggende tiltak er å tilføre politiet tilstrekkelige ressurser til å holde kontakt med utsatte miljøer før de bryter loven. Dette gjelder særlig i forhold til ungdomskriminalitet. Politiets nærvær i ungdommenes lokalmiljø er viktig.

Disse medlemmer vil ha et godt synlig politi. Et synlig politi øker oppdagelsesrisikoen for potensielle kriminelle, og bidrar til økt trygghetsfølelse for folk flest. For å forebygge kriminalitet er en høy oppklaringsprosent viktig.

Tiltak for å unngå tilbakefall til kriminalitet etter soning, er blant de viktigste forebyggende tiltakene. Disse medlemmer vil derfor styrke ettervernet, blant annet gjennom økt støtte til Kriminalomsorg i Frihet. Disse medlemmer ønsker individuelt tilpassede soningsopplegg, med vekt på utdanning og annen kvalifisering til et arbeidsliv utenfor fengselet.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot misbruk av narkotika i fengslene. Rusmisbruk under soning øker sannsynligheten for nye lovbrudd etter soning. Disse medlemmer vil ha økt bruk av kontraktsoning hvor den innsatte forplikter seg til ikke å bruke narkotika mot tidligere løslatelse. Disse medlemmer vil ha økt kontroll av de innsatte, og vil gi fengslene muligheter til å undersøke besøkende for å stoppe innførselskanalen.

Barn har rett til trygghet, uten trusler og vold. Disse medlemmer vil ha kontant reaksjon overfor voldelige ungdomsgjenger som begår ulovlige handlinger overfor barn eller andre.

Barn som er ofre for kriminalitet bør få gi forklaring uten at tiltalte eller tilskuere er tilstede. Saker som vedrører vold mot barn skal være prioritert av politiet og gis en hurtig domstolsbehandling, slik at barna slipper den belastning det er at saker drar ut over flere år.

Disse medlemmer mener at både ungdom og barn under den kriminelle lavalder må møtes raskt med reaksjoner dersom de begår straffbare handlinger, selv for mindre alvorlige forbrytelser. Nye og ulike reaksjonsformer bør innføres. Disse medlemmer mener videre at barnevernloven må endres slik at tvang også kan anvendes overfor personer under den kriminelle lavalder for å beskytte samfunnet mot kriminelle unge.

Disse medlemmer er av den oppfatning av det må særlig legges vekt på hurtig etterforskning og rettsbehandling for unge lovbrytere. Disse medlemmer vil ha økt bruk av hurtigdomstoler for å få en rask reaksjon overfor førstegangs lovbryter som begår mindre alvorlige forbrytelser. Unge kriminelle som idømmes fengselsstraff bør under soning holdes adskilt fra voksne kriminelle.

Disse medlemmer mener at det er viktig å etterforske og påtale også mindre alvorlige lovovertredelser, fordi disse lett kan bli en innfallsport til grovere kriminalitet. Det må reageres allerede ved første lovbrudd. Ingen sak med kjent gjerningsmann skal henlegges.

For at straffen skal være preventiv, er det viktig at saker blir raskt oppklart og pådømt. Disse medlemmer vil fjerne flaskehalser hos politi, påtalemyndigheter, domstoler og i kriminalomsorgen for å redusere tiden mellom anmeldelse, pågripelse, dom og soning. Dette vil også hindre oppsamling av forbrytelser før straffereaksjon, og dermed motvirke uheldige virkninger av "kvantumsrabatten" i straffelovsystemet.

For å få en høyere oppklaringsrate vil disse medlemmer gi adgang for domstolene til å gi straffenedsettelse for tilståelse. Disse medlemmer vil også gi adgang til å gi straffenedsettelse for vitneprov i andre saker enn den vedkommende er tiltalt i.

Disse medlemmer mener at det ved mange forbrytelser er dårlig samsvar mellom forbrytelsens alvor og straffereaksjonen. Det virker urimelig i forhold til folks rettsfølelse når grov vold straffes mildere enn mer "uskyldige" forbrytelser. Disse medlemmer vil ta initiativ til en samlet gjennomgang av strafferammene for å få en bred vurdering av alvor og straffenivå for de forskjellige forbrytelsene.

Alvorlige forbrytelser som sedelighetskriminalitet, voldskriminalitet og alvorlig narkotikakriminalitet skal medføre fengselsstraff og ikke samfunnstjeneste. For de forbrytelser som kan møtes med samfunnstjeneste, mener disse medlemmer at brudd på vilkårene skal medføre omgjøring til soning i fengsel.

Disse medlemmer vil avskaffe automatikken i prøveløslatelser. Brudd på prøvetidsvilkår skal gi full soning for gamle forhold, i tillegg til ny utmålt straff.

Disse medlemmer mener at forbrytelser med en strafferamme på mer enn 3 måneder begått av personer som ikke er norske statsborgere, bør medføre utvisning, med mindre særlige forhold taler mot det.

Disse medlemmer vil innføre minstestraffer ved gjentatt pådømmelse av grove vinningsforbrytelser. Ved pådømmelse av flere straffbare forhold samtidig bør den utmålte straff kunne økes til mer enn 1,5 ganger maksimalstraffen, slik regelen er i dag.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til politiet. Innbyggerne har rett til å vente at politiet kan ta imot en anmeldelse og gjøre noe med den. Styrking av politiet er også sentralt i det forebyggende arbeidet. Disse medlemmer mener at politiet bør ha en desentralisert struktur med vekt på lokale politistasjoner, slik at den enkelte politimann blir kjent i og med nærmiljøet.

For å skaffe flere politifolk vil disse medlemmer sørge for fortsatt høy utdanningskapasitet ved politihøyskolene. For å ha et politi som har kunnskap om alle slags miljøer i et flerkulturelt samfunn, vil disse medlemmer støtte en aktiv rekruttering av kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn til politihøyskolene.

Politiets ressurser må brukes mest mulig målrettet til å redusere kriminaliteten. Disse medlemmer er motstandere av å pålegge politiet arbeid som ikke har noe med kriminalitetsbekjempelse å gjøre, og vil fjerne oppgaver som kontroll av båtregistrering og butikkers åpningstider eller areal.

Disse medlemmer vil frita politiet for oppgaver som er viktige, men som politiet strengt tatt ikke behøver å gjøre. Slike oppgaver omfatter blant annet fangetransport, arrestforvaring, kontortjenester og vaktoppgaver. I tillegg er det nødvendig med mer kontorpersonell til administrative oppgaver for å frigjøre politifaglig kapasitet.

De siste årene er det begått flere drap og grove voldsforbrytelser av sinnslidende personer. Irrasjonelle handlinger begått av sinnslidende er det vanskelig å beskytte seg helt mot. Å forebygge dem er først og fremst en oppgave for det psykiske helsevern. Det psykiske helsevern har endret karakter fra behandling ved sentrale psykiatriske institusjoner til behandling i hjemkommunen for integrering i lokalsamfunnet.

Utviklingen har vist at mange kommuner ikke har ressurser til å gi mennesker med alvorlige sinnslidelser et tilfredsstillende tilbud. Det har utsatt pasientenes lokalmiljø for belastninger som vanskelig kan forsvares. Disse medlemmer vil derfor at det skal opprettes sentrale institusjoner hvor spesielt krevende og potensielt farlige sinnslidende kan få kvalifisert behandling av høyt kompetente spesialister.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 17.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker nødvendigheten av en fortsatt utbygging av barnehager for å sikre et trygt og godt oppholdssted for barn i førskolealderen. Barnehagene er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn, en arena der barn får utvikle seg i leik og samhandling med andre barn og med voksne. Men det er ikke tilstrekkelig å bygge nok barnehager. Like viktig er det faglige innholdet og et utemiljø hvor barna kan utfolde seg fysisk og kreativt.

Dette medlem vil understreke at barnehager er et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp i familier som tilhører de svakest gruppene i samfunnet, som bl.a. langtidsarbeidsløse, trygdede og andre utsatte grupper. Det er spesielt viktig for innvandrerfamilier at de får tilrettelagt et barnehagetilbud, som gjør at barna kan lære seg norsk språk og kultur. Forskning viser at barn som har hatt et pedagogisk tilbud før de begynner på skolen, klarer seg bedre i en undervisningssituasjon.

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot at dagens situasjon er prekær. Mange kommuner legger ned barnehageplasser, og det spares på kvalitet og faglig kompetanse. Sosialistisk Venstreparti vil derfor sette kvalitetskrav i forhold til bemanning og areal, både for offentlige og private barnehager.

Dette medlem viser til at en familie med to vanlige inntekter kan måtte betale over 4 000 kroner pr. måned for en barnehageplass. Det rammer småbarnsfamiliene svært hardt, særlig dem med flere barn. For en plass i skolefritidsordningen kan kostnaden komme opp i 1 600 kroner pr. måned i tillegg. Dette medlem mener at de høye prisene på barnehageplasser og SFO, forhindrer mange fra å benytte seg av disse tilbudene. Dessverre er det ofte de barna som trenger det mest som først blir tatt ut ved høye priser. Ingen skal betale mer enn 3 pst. av inntekten på en barnehageplass, og maksimalt 1 140 kroner. Tilsvarende skal ingen betale mer enn 2 pst. av inntekten, maksimalt 760 kroner, for en SFO-plass.

Dette medlem vil innføre individuell rett til gratis kjernetid i barnehage for alle barn. Det skal være frivillig for den enkelte om man ønsker å benytte seg av dette.

Målet med innføring av kontantstøtten var mer tid sammen for barna og foreldrene, og en frihet i forhold til valg av barnepass. Dette medlem vil påpeke at evalueringen av kontantstøtten har vist at det har vært et tiltak uten vesentlig effekt. Ukentlig arbeidstid har gått ned med ca. en og en halv time. En del småbarnsforeldre har valgt å ta ut barna sine fra barnehager for å motta kontantstøtten. Kvinner tar seg av barna, og menn jobber mer overtid. De fleste jobber like mye eller mer, og betaler dagmammaer for tilsyn av barna sine.

Dette medlem vil peke på at bruken av dagmammaer er med på å konservere kjønnsrollemønsteret i arbeidslivet. Kvinner som jobber som dagmammaer oppgir sjeldent inntekten, noe som også gjør at disse arbeidstakerne mister verdifulle pensjonspoeng og andre rettigheter i arbeidslivet, samtidig som det offentlige taper inntekt.

På denne bakgrunn går dette medlem inn for å fjerne kontantstøtten.

Barnevernet står ovenfor store utfordringer i en mer kompleks og utfordrende verden der barn og unge blir utsatt for press fra mange hold. Mange barn og unge har kontakt med miljøer som er preget av vold, narkotika og kriminalitet. Dette medlem understreker at mange barn og unge i dag har bruk for et barnevern som ser dem, kan snakke med dem og sette i gang riktige tiltak på et tidlig stadium.

Dette medlem mener at barnevernets ansatte må ha høy faglig kompetanse for å kunne ta imot barn i dyp krise på en tilfredsstillende måte. I dag har en av fem som jobber i barnevernet har mindre enn ett års arbeidserfaring. Dette medlem peker på at vi trenger en nasjonal handlingsplan for barnevernet, med fokus på kapasitet og kompetanseheving.

Også det tverrfaglige samarbeidet må styrkes. De fleste meldingene til barnevernet om barn som trenger hjelp, kommer fra hjelpeapparatet selv. Bevilgningene til etablering av tverrfaglige team i kommunene må økes, for å styrke akuttberedskapen. De kan raskt komme med tiltak overfor en familie som har havnet i en situasjon de ikke klarer å takle selv.

Dette medlem vil peke på at behovet for akuttplasser er stort. Fordi kommunene ikke selv har et tilstrekkelig antall plasser, er det blitt etablert mange private barnevernsinstitusjoner. Det finnes mange eksempler på mangelfull profesjonalitet i flere private institusjoner. Sosialistisk Venstreparti har foreslått at det skal være en nasjonal godkjenningsordning for barnevernsinstinstitusjoner, slik at alle må dokumentere kvalifikasjoner på planer og personell. Samtidig må bygningsmassen og sikkerheten også være tilfredsstillende. Dette medlem vil understreke at dette må være minstekrav til en institusjon som skal håndtere barn og unge med vanskelige og sammensatte problemer.

Dette medlem opplever et uavklart ansvarsforhold mellom barnevernet og utlendingsmyndighetene når det gjelder å ta ansvar for de enslige mindreårige asylsøkerbarna som kommer til Norge. Mindreårige asylsøkere blir mangelfullt og ulikt behandlet ut ifra kommunenes og mottakenes tilgjengelige ressurser, kompetanse og instrukser. Dette medlem vil understreke at alle barn skal ha lik rett til beskyttelse, tiltak og oppfølging fra barnevernet.

Dette medlem mener at barnet må bli hørt i større utstrekning enn nå ved skilsmisse med et høyt konfliktnivå. Sosialistisk Venstreparti vil innføre tvungen mekling også for registrerte samboende par.

Dette medlem støtter at underholdningsbidraget ikke bare skal regnes ut fra den bidragspliktiges inntekt, men at også bidragsmottakerens inntekt tas med i utregningen. Sosialistisk Venstreparti går imot flyttesoner for foreldre med daglig omsorg for barn. Det skal ikke være mulig å idømme delt daglig omsorg for barn.

Dette medlem vil understreke at arbeidslivet må være tilrettelagt slik at det går an å kombinere omsorg for barn og jobb. Sosialistisk Venstreparti vil gjennom likestillingsloven sikre at menn med familieansvar ikke skal diskrimineres vis a vis menn uten familieansvar, slik at også menn kan ta større del i omsorgen for barna. Fortsatt er det slik at menn jobber mer overtid og har mindre kontakt med barna.

Mange tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er overvekt av eneforsørgere, barnefamilier og ikke-vestlige innvandrere i gruppen som forblir fattige over lengre tid. Det er flere og sammensatte grunner for det, men blant årsakene er lav utdannelse, dårlige boforhold og helseproblemer. En fellesnevner er dårlig kontakt med arbeidsmarkedet.

Dette medlem vil særlig prioritere tiltak for barn og unge som lever i vedvarende fattigdom. Moderne fattigdom fører til utestenging fra kulturelle og sosiale aktiviteter, og rammer særlig barn og unge.

Dette medlem mener at kontantoverføringer fra fellesskapet og gode velferdsordninger i form av sosial boligbygging, tilgjengelig helsetjenester og opplærings- og utviklingsmuligheter for alle, er nødvendige tiltak for å bekjempe fattigdom. Privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester vil undergrave det politiske ansvaret for den offentlige tjenesteproduksjonen.

Dette medlem vil understreke at bolig er et grunnleggende gode som ingen kan klare seg uten. Markedet vil ikke alene skaffe boliger til folk med dårlig råd. Myndighetene må ta et langt større ansvar enn det de gjør i dag for å sikre at alle, uavhengig av inntekt, kan ha en bolig. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti derfor fremmer forslag om å grunnlovsfeste retten til bolig.

Dette medlem vil rette oppmerksomheten mot at antall sosiale utleieboliger er alt for lavt og prisnivået på dem er i ferd med å bli for høyt til at de tjener det formålet de var tiltenkt. I andre europeiske land har de flere ganger så mange slike boliger som Norge. Denne mangelen er viktigste årsak til at dereguleringen av boligmarkedet som har skjedd de siste 10 år får mer dramatiske følger i Norge enn i mange andre land. Det er helt nødvendig å få etablert et tilstrekkelig stort skjermet boligtilbud til folk med dårlig råd. Etter Sosialistisk Venstrepartis mening er det behov for at mellom 10 og 20 pst. av utleieboligmassen er sosiale utleie­boliger. Nå er dette tallet svært lavt - under 5 pst.

Dette medlem vil også påpeke at Norge har bygget altfor få studentboliger. Dekningen er bare ca. 14 pst. på landsbasis. Dette fører til at prispresset i leiemarkedet blir ekstra stort der boligmarkedet ellers er presset av økt tilflytting.

Dette medlem vil understreke at for mange unge og vanskeligstilte er det verken tilrådelig eller oppnåelig å oppta lån til egen bolig. Derfor må staten gi økte låne- og tilskuddsmidler, og sammen med kommunene ta et hovedansvar for en ny offentlig strategi for etablering av utleieboliger og straksboliger. Uten en slik satsing vil forskjellene mellom folk øke dramatisk og flere vil bli uten et trygt hjem.

Husleiereguleringsloven er fjernet og nå kommer meldingene om at folk med små inntekter må flytte fordi de ikke makter leieøkningene. Mange unge med dårlig økonomi greier ikke å skaffe seg bolig. De sover tilfeldig hos venner, litt ute, litt på hospits og noen okkuperer tomme bygninger. For mange som i utgangspunktet kun hadde et økonomisk problem, ender det med at blir påført en mengde tilleggsproblem. Noen kommuner kan tilby kommunale boliger til en akseptabel pris, men det finnes alt for få gode tilrettelagte botilbud til personer som trenger det, særlig i sentrale strøk.

Dette medlem viser til at personer med rusproblemer, psykiske problemer og atferdsproblemer er særlig utsatt. Likeens er noen innvandrere, arbeidsløse og andre som har fattigdomsproblemer også helt uten håp om et trygt og godt sted de kan kalle hjemme. Tilbudet mange får er private hospits. Som boligløsning er det under enhver kritikk. Det offentlige har skyhøye utgifter til det som ser ut til å være et meget dårlig og kortsiktig tilbud for de bostedsløse.

Dette medlem vil påpeke at mens flere enn noensinne er tvunget til å forlate sine hjem og søke beskyttelse i andre land, ser det ut til at viljen i vestlige land til å ta i mot flyktninger og asylsøkere blir stadig mindre. Det er mellom 35-40 millioner flyktninger eller internt fordrevne mennesker på flukt i verden. Dette er av de største menneskelige tragediene verdenssamfunnet står overfor og som Norge må ta sitt medansvar i.

Dette medlem vil påpeke at Norge gir få asylsøkere flyktningestatus i henhold til FN konvensjonen av 1951. Dette kan gi et uheldig signal til befolkningen om at få har et reelt behov for beskyttelse. Det faktum at mange får opphold på humanitært grunnlag gir inntrykk av at Norge har en liberal og raus praksis. Dette er ikke riktig. Tvert imot framstår norsk flyktningepolitikk som streng og restriktiv.

Dette medlem vil støtte at det er behov for raske reaksjoner for å utvise personer som åpenbart ikke har asylgrunn og som har kriminelle hensikter.

Dette medlem vil hevde at det er behov for en gjennomgang av utlendingslovens bestemmelser og tilhørende forskrifter med sikte på å ta inn i loven elementer som gir grunnlag for flyktningestatus, slik som kjønnsrelatert forfølgelse, tilhørighet til særlig sosial (etnisk) gruppe, barn som sosial gruppe, krigsflyktninger, internt fordrevne og forfølgelse fra ikke-statlige aktører. Dette vil sikre likebehandling og forutsigbarhet og bidrar til å få en nødvendig politisk avklaring av viktige prinsipielle avveininger som nå er lagt til Utlendingsnemnda.

I tillegg er det behov for å få innarbeidet Flyktningekonvensjonen av 1951 med tilhørende protokoller fra 1967, i norsk rett.

Dette medlem vil påpeke at skal en lykkes bedre i arbeidet for flyktninger og asylsøkere enn i dag, er det avhengig av endringer innenfor all generell politikk. Det norske samfunnet kommer til å være mer mangfoldig og flerkulturelt i framtida. All poltikk må ha dette som et positivt utgangspunkt og legge til rette for respekt og inkludering av minoriteter i samfunn og sosialt fellesskap.

Dette medlem vil slå fast at prinsippene om likestilling mellom kjønnene og prinsippet om ikke-diskriminering er en viktig del av vårt verdigrunnlag. Disse verdiene er ikke kultur- eller religionsrelative. Dette verdigrunnlaget er en helt nødvendig forutsetning for et likeverdig samfunn og for å kunne lykkes i arbeidet med å ivareta interessene til minoriteter.

I tillegg til en bedre og mer inkluderende politikk for flyktninger og asylsøkerer, er det er et stort behov for å få et helhetlig lovverk mot rasisme. Både arbeidsledighet, problemer på boligmarkedet, sosiale konflikter og segregering kan ha sin rot i diskriminering.

Dette medlem vil peke på at visumkrav i praksis kan gjøre det nærmest umulig å kunne reise fram til Norges grense på lovlig måte. Det er ikke ulovlig å ta seg inn i andre land uten visum eller innreisedokumenter, så lenge hensikten er å søke, men visumkrav gjør det langt vanskeligere å reise lovlig og retten til å søke asyl derved blir undergravd. Dette åpner opp et marked for menneskesmugling og kriminalitet. Det er behov for å åpne for lovlige måter å komme til Norge ved for eksempel å gi asylsøkere rett til å søke asyl på flere norske utenriksstasjoner, såkalt eksterritorial asyl prosedyre.

Dette medlem vil vise til at tilbakevending må være en viktig komponent i alt arbeid med flyktninger og asylsøkere. Kriteriet på en vellykket tilbakevending er ikke først og fremst at asylsøkeren er sendt hjem og ikke vender tilbake hit, men at tilbakevendingen ikke fører til større konflikter og økt usikkerhet i områder der spenningen fra før av er stor.

FNs komité for barnets rettigheter har anbefalt Norge å vurdere en ny samlet gjennomgang av sin politikk i forbindelse med barn som søker asyl i lys av konvensjonens prinsipper og bestemmelser. Gjennom barnekonvensjonen er Norge forpliktet til å sørger for at alle barn som bor i Norge har de samme grunnleggende rettigheter. Utlendingsloven skal ikke har forrett framfor Barnekonvensjonen. For å tydeliggjøre dette, mener dette medlem det ville være en fordel at Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk lov.

Kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Dette medlem vil derfor skape gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner, og for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for en kulturlov som sikrer hele befolkningen viktige kulturtilbud, og at bevilgningene til kunst og kultur innen år 2005 utgjør minst 1 pst. av statsbudsjettet.

Kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi. Men kunsten er likevel ikke et verdinøytralt gode. Kunsten har et viktig, kritisk potensial, men kan også fremme overdreven nasjonalisme, individualisme og førerdyrkelse, like mye som den kan fremme demokrati og solidaritet. Dette medlem vil derfor sette kunstdebatten inn i en bred samfunnsdebatt. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for å sikre bedre levestandard for kunst- og kulturarbeidere, og gjøre det mulig for langt flere kunstnere å leve av sin kunstneriske virksomhet.

Dette medlem mener at deltakelse i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten styrkes, bl.a. gjennom et samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører. Dette medlem vil bidra til å bedre arbeidsvilkårene for frivillige organisasjoner, foreslå økt støtte til frie grupper og frivillige organisasjoner.

Kunstuttrykk og kulturaktiviteter er viktige brobyggere ikke minst mellom ulike nasjoner, etniske og politiske grupper og aldersgrupper. Altfor mye kulturaktivitet er i dag innrettet på én aldersgruppe av gangen. Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet ved å støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for utvikling og videre utbygging av kulturskoler for barn og unge. For å sikre at alle ungdommer, uavhengig av foreldreøkonomi, får adgang til kulturopplevelser, vil dette medlem arbeide for at det etableres kulturkort for ungdom som gir lettere og billigere adgang til kulturtilbud.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at hele befolkningen sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider. Det må finnes lokaler som utgjør gode arenaer lokalt, både for sambruk og for spesielle behov. Kommunene må sikres en økonomi som gjør at de har mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle kulturkapitalen lokalt. Dette medlem vil at bibliotekene sammen med museene i større grad skal være kultur- og informasjonssentra i lokalsamfunnet. Sosialistisk Venstreparti vil at utlån og formidling av bøker, tidsskrifter, aviser og lignende skal fortsatt være gratis.

I dag er det norske språket truet på viktige områder. Særlig ser vi økende innslag av engelsk i næringslivet, høyere utdanning, ungdomskulturen og ikke minst innenfor informasjonsteknologi. I arbeidet med å bygge et trygt og flerkulturelt samfunn er det ikke minst viktig å sikre et stabilt og trygt norsk språk, både bokmål og nynorsk.

Dette medlem mener tilrettelagte idrettsaktiviteter er viktige av flere grunner. Idrett og friluftsliv gir positive opplevelser og livsutfoldelse. Idretten gir helsegevinst og utvikler fellesskapsholdninger og respekt for medmennesker. Mange får styrket selvbilde og bedre selvtillit ved at de mestrer idrettsaktiviteter. Sosialistisk Venstreparti mener at breddeidretten skal prioriteres. Dette betyr satsing på allsidig tilbud og idrettsglede framfor tidlig spesialisering og konkurransealvor. Dette medlem går imot offentlig støtte til idrettslag som drives helkommersielt, og vil arbeide for økt innsats mot dopingbruk og kroppsfiksering i idrettsmiljø. Dette medlem vil prioritere midler til idrettsanlegg og aktiviteter beregnet på masse-, ungdoms- og mosjonsidrett, og sikre arealer til friluftsliv, bading, fiske og fangst.

Dette medlem peker på at toppidrett er underholdning for mange og betyr mestring og egenutvikling på høyt nivå. Men toppidretten nasjonalt og internasjonalt kommersialiseres i stadig større omfang. Kommersialiseringen må ikke få prege bredde- og masseidretten blant barn og unge. Dette medlem mener at det er viktig å opprettholde idretten som en bred massebevegelse.

Det skjer en konvergens der sektorgrensene mellom kringkasting, tele og IT etter hvert blir borte. Midt oppe i denne forrykende prosessen, mener dette medlem at det er viktig at de politiske myndighetene tar grep for at markedet ikke skal ta helt overhånd. Dette medlem vil peke på at Stortinget har styringsmekanismer gjennom lovgivning, konsesjoner og eierskapet til NRK.

Dette medlem mener det er et mål at NRK skal befeste og videreutvikle sin sterke markedsposisjon, og å være med i konkurransen om seere. NRK skal fortsatt være lisensfinansiert. Det er et ufravikelig krav at NRK skal videreutvikles som en allmennkringkaster med forpliktelser i forhold til kultur, språk, minoriteter, ytringsfrihet og demokrati. NRK skal fortsatt være reklamefri, og det vil være et av selskapets store konkurransefortrinn.

Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. Dette medlem vil være restriktiv i forhold til konsentrasjon av eierskap, krysseierskap og vertikal integrasjon i mediene.

Dette medlem mener forholdene må legges til rette for at lokalkringkasting og lokalpresse skal kunne ivareta den nærhet befolkningen ønsker. I et samfunn der de kapitalsterke får mer og mer makt, må også interessene til medieselskap med dårlig kapitalgrunnlag støttes. Sosialistisk Venstreparti vil øke pressestøtten for å ivareta mangfoldet både politisk og språklig. Digital portaler skal også gi tilgang til lokale medier.

Dagens restriksjon for Telenor til å kunne gå inn i innholdsselskaper skal opprettholdes. Dette medlem vil foreslå begrensninger på vertikal integrasjon mellom infrastruktur- og innholdsselskaper.

Internett gjør det enkelt og billig å nå ut med et budskap. Dette kan dermed bidra til utjevning når det gjelder mulighet til å nå ut med informasjon, men realiteten vil lett bli at det er de kapitalsterke som vinner kampen om oppmerksomheten. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil at nettet skal være en digital allmenning, og vil begrense de store selskapenes makt over nettjenester.

Dette medlem påpeker at mange opplever en utrygghet som ikke minst er et resultat av den sterke mediafokuseringen på gatevold. Denne utryggheten skal tas på alvor, og synlig politi er et viktig virkemiddel i så måte. På den annen side er det viktig å huske på at den største andelen voldsforbrytelser skjer i hjemmene, og her rammes først og fremst kvinner og barn. Denne volden må fram i lyset, og det må settes i verk omfattende tiltak både overfor offer og voldsutøver/overgriper.

I Norge har det vært en økning i den registrerte kriminaliteten. Vinningsforbrytelser utgjør hovedtyngden, men skadeverk og voldskriminalitet utgjør også en betydelig andel av de anmeldte lovbrudd. Voldskriminaliteten har blitt grovere de siste åra. Omkring 80 pst. av all voldskriminalitet skjer når gjerningsmannen er påvirket av alkohol eller narkotika.

Skatteunndragelser og ulovligheter i mange konkurser svekker respekten for lov og rett. En regner i dag med en svart økonomi i Norge på mellom 40 og 60 mrd. kroner. Miljøkriminalitet med ulovlige giftutslipp setter menneskers liv og helse i fare i tillegg til ødeleggelser miljøet påføres. Dette medlem mener at denne typen kriminalitet må prioriteres høyt.

Straffereaksjonene overfor den enkelte lovbryter må etter dette medlems oppfatning primært innrettes slik at de motvirker gjentagelser. Dette betyr rask oppklaring av lovbrudd og rask straffereaksjon. Lengden av eventuell frihetsberøvelse, soningsforhold og oppfølging i og etter frihetsberøvelsen må vurderes ut i fra hva som best forebygger nye lovbrudd. Alternative straffereaksjoner til frihetsberøvelse må benyttes mer enn i dag.

Dette medlem viser til at det har skjedd en økning av mer alvorlig kriminalitet som ran, vold og narkotikaforbrytelser blant barn og ungdom. Antall siktede for narkotikaforbrytelser har økt sterkt. Men fortsatt er det tyveri som er den mest utbredte forbrytelsen for ungdommer.

Dette medlem vil peke på at i forbrukssamfunnet barn og ungdom vokser opp i, er de nyeste og mest moderne forbruksvarer det som gir status blant venner. Mange barn og unge opplever at verken de eller foreldre har økonomisk mulighet til å være med på denne kjøpefesten. Dette kan gi motivasjon for vinningskriminalitet. Data fra politiet viser at aldersgruppen 15-24 år er betydelig overrepresentert blant voldsofrene.

Desto tidligere tiltak settes inn i en problematisk utvikling, jo bedre er effekten for de ungdommene som berøres. Det er etter dette medlems mening viktig å framheve det tverrfaglige samarbeidet i hjelpeapparatet. Forebygging av kriminalitet må sees på som en kontinuerlig prosess over lang tid, og ikke bare et strakstiltak eller som et engangstiltak. Involvering av unge i denne prosessen er en forutsetning for suksess. Ungdomsorganisasjoner og engasjerte enkeltpersoner vil være viktige samarbeidspartnere.

Dette medlem mener at det er viktig å underbygge prosesser som gjør at voldelige gjenger går i oppløsning. Vi må hele tiden være bevisst på hva det er kommunen, skolen, politi, lokalbefolkningen gjør eller kan gjøre for å stoppe voldelige eller rasistiske ungdomsgjenger.

Dette medlem viser til at den økende voldsutviklingen blant barn og unge er nok en understrekning av viktigheten av tydelige voksne og gode fritidstilbud. Dette medlem vil understreke viktigheten av at fritidsklubber, kulturtilbud og frivillige organisasjoner får nok ressurser til å kunne tilby rammer som gjør det mulig for ungdommer å skape meningsfylte aktiviteter.

Personvern innebærer retten til kontroll med opplysninger som gjelder en selv. Bruk av datateknologi gjør det enkelt å samle inn, lagre, ajourføre og sammen­kople enorme mengder informasjon. Ved bruk av datateknologi etterlater vi oss elektroniske spor som kan brukes til kartlegging av hvor vi har vært, tidspunkt og hva vi har gjort. Dette medlem mener at reglene for lagring og utlevering av data fra elektronisk overvåking må strammes inn.

Kampen for kvinnefrigjøring og likestilling er en høyt prioritert oppgave for Sosialistisk Venstreparti. Kvinner er diskriminert på arbeidsmarkedet. Lønnsnivået i yrker med kvinneflertall er lavt. Dette medlem vil arbeide for at offentlig sektor utarbeider en arbeidsgiverpolitikk som hever lavtlønnsyrker og sikrer likelønn, og for at Likestillingsloven endres slik at "arbeid av lik verdi" kan sammenlignes på tvers av yrker.

En rettferdig fordeling av lønna og ulønna arbeid i familien er en forutsetning for likestilling. Fortsatt arbeider mange kvinner deltid, og fortsatt utfører kvinnene det meste av husarbeidet. Deltidsarbeidende kvinner kan vanskelig skape seg en karriere i konkurranse med fulltidsarbeidende menn. Dette medlem vil peke på at redusert normalarbeidsdag vil gjøre det mulig for flere kvinner å arbeide heltid med full lønn. Redusert arbeidstid vil også gi menn mer tid hjemme. Dette medlem vil derfor arbeide for en arbeidstidsreform der målet er gradvis reduksjon av arbeidstid til 6 timers arbeidsdag/30 timers uke. Dette medlem vil foreslå forsøksordninger med redusert arbeidstid både i privat og offentlig sektor, og tilskuddsordninger til virksomheter som setter i gang forsøk med redusert arbeidstid. Dette medlem vil understreke at kontantstøtten har vært med på å bremse likestillingsprosessen.

Kvinnerepresentasjonen må økes på mange områder, blant annet ved at det blir flere kvinnelige ledere. Øremerking av flere stillinger for kvinner og kvotering vil bidra til større likestilling på mange arbeidsplasser. Dette medlem vil arbeide for at kvinner skal få større politisk innflytelse, blant annet ved hjelp av økt kvinnerepresentasjon i politiske organisasjoner og folkevalgte organ.

Det er viktig å bidra til at flere fedre tar ut en større del av fødselspermisjonen, noe som vil gi barn et nærmere forhold til sin far. Dette medlem vil arbeide for å gi alle fedre sjølstendige rettigheter til fødselspenger, uavhengig av mors stillingsbrøk og disposisjoner etter fødselen.

Kvinner som har røtter i flere kulturer, møter til dels andre problem enn norske kvinner. Mange har vanskelig for å få arbeid. Det må settes inn målretta tiltak som kan gi kvinner med minoritetsbakgrunn et reelt valg mellom hjem og jobb. Dette medlem vil også arbeide for at utenlandske kvinner som er gift med menn bosatt i Norge, skal få opphold på sjølstendig grunnlag fra første dag.

Reklamens skjønnhetsideal er urealistisk, og konsekvensen av mange markedsføringskampanjer er at jenter blir misfornøyde med sitt eget utseende. Dette er også i ferd med å bli et problem for gutter. Dette medlem vil arbeide for at lovverket styrkes for å hindre kvinnediskriminerende reklame, og vil foreslå forbud mot markedsføring av kosmetisk kirurgi og slankemidler. Dette medlem vil foreslå at det igangsettes arbeid mot seksuell trakassering i skolen.

Dette medlem mener at vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem som hindrer likestilling og kvinnefrigjøring. Dette medlem vil arbeide for at det settes ned et kvinnevoldutvalg for å koordinere arbeidet med å samle inn kunnskap om og synliggjøre vold mot kvinner, slik at det kan settes inn tiltak som virker.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til kap. 17.6.