Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Borghild Tenden, og representanten Steinar Bastesen, viser til Finansdepartementets kommentarer av 18. april 2001 vedrørende Dokument nr. 8:78 (2000-2001). Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det fortsatt bør være Vegdirektoratet som skal være godkjenningsinstans for kjøretøy, ikke Toll- og avgiftsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Bastesen viser til at de endrede forskrifter fra 1. april 2001 har vært ute på høring i to runder. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det fortsatt er betydelig usikkerhet mht. hvordan det nye regelverk vedrørende punktene 6.1 og 6.2 vil virke og mener regelverket fra før 1. april 2001 bør videreføres på dette området. Disse medlemmer vil understreke at reparasjon av for eksempel et kollisjonsskadet kjøretøy på ingen måte skal utløse ny engangsavgift. Det er dette som må være det overordnete prinsipp, ikke tilfeldig fastsatte prosentsatser. Et regelverk for beregning av engangsavgift ved oppbygging av kjøretøy skal ha som målsetting å forhindre avgiftsfri oppbygging av kjøretøy i Norge, eventuelt også vesentlig oppgradering av kjøretøy slik at det i realiteten blir et annerledes kjøretøy. Disse medlemmer mener Kjøretøyforskriftenes definisjon av ombygging, oppbygging og reparasjon er klare nok, og at disse reglene bør kunne implementeres i forskriften for beregning av engangsavgift ved oppbygging av kjøretøy.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelse av pkt. 6.1 og 6.2 i forskriften for beregning av engangsavgift ved oppbygging av kjøretøy og i stedet videreføre forskriften fra før 1. april 2001."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at hensikten med at engangsavgiften inntrer ved oppbygging av motorvogner, er at den skal forhindre avgiftsfri produksjon av kjøretøy bygget i Norge med brukte deler. Disse medlemmer viser videre til at avgift på oppbygging av motorvogner i Norge har eksistert siden 1969. Endringene i forskrifter fra 1. april 2001 er i denne sammenhengen en opprydding i et regelverk som har framstått som uoversiktlig og komplisert både for avgiftsmyndighetene, Statens vegvesen og de avgiftspliktige.

Disse medlemmer viser til at utkast til forskrifter har vært ute på høring i to runder. Disse medlemmer registrerer at det er gjort vesentlige endringer fra første utkast til forskrifter hvor ny engangsavgift kunne inntre ved et skadeomfang ut over en firedel av karosseri/ramme, til forskrift av 19. mars 2001 hvor det bl.a. i § 6-1 Motorvogn anses oppbygd dersom: punkt 2, en større del enn halvparten av det selvbærende karosseri og/eller ramme skiftes ut, eller punkt 3 hel ramme på motorsykkel skiftes ut.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt understreke og vise til at § 6-1 gir tolldistriktssjefen fullmakt til å tillate at mer enn halvparten av det selvbærende karosseri eller karosseri og/eller ramme skiftes ut uten at dette anses som oppbygging dersom dette er nødvendig for å gjennomføre en teknisk forsvarlig skjøting.

Disse medlemmer forutsetter at dette på en skadet motorsykkelramme kan føre til at hele rammen etter besiktigelse kan byttes for å gjennomføre en forsvarlig reparasjon.

Disse medlemmer forutser at det i en slik sammenheng ikke er oppbygging av et nytt kjøretøy, og at det derfor ikke skal innkreves ny engangsavgift.

Disse medlemmer foreslår at forslaget avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslagsstillerens konklusjon om at skjerpelsene av reglene for oppbygging av kjøretøy er en så kraftig vridning i skjerpende retning at denne avgiften i realiteten går fra å være en oppbyggingsavgift til å bli en "reparasjonsavgift". Denne oppfatning deler disse medlemmer.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er kostnaden ved en reparasjon som skal avgjøre om et kjøretøy skal repareres eller ikke.

Når forskriftene skjerpes på en slik måte som det er gjort, vil det føre til betydelig større kostnader for den enkelte bilist som kommer ut for et uhell, der skaden overskrider de nye grensene. Hvis eieren ikke har forsikret kjøretøyet vil hele kostnaden falle på den enkelte eier. Hvis derimot eieren av kjøretøyet har bilen ­forsikret så vil forsikringsselskapet få regningen. Dette vil selvfølgelig føre til at forsikringsselskapene fordeler kostnadene på alle forsikringstakere, noe som vil føre til høyere forsikringspremie for alle eiere av kjøretøy.

I brev datert 18. april 2001 fra finansministeren står det:

"Hensikten med at engangsavgiften inntrer ved oppbygging av motorvogner, er at den skal forhindre avgiftsfri produksjon av kjøretøy bygget i Norge med brukte deler."

Dette må i beste fall være en grov feiltolkning av regelverket. For å bygge opp/reparere et kjøretøy i Norge må en ha et kjøretøy som det allerede er betalt engangsavgift for, og så lenge en reparerer et kjøretøy til å bli identisk med det kjøretøy som i utgangspunktet var skadet og betalt engangsavgift for, kan det etter disse medlemmers syn vanskelig kalles et nytt kjøretøy, og skal således heller ikke avgiftsbelegges på nytt. Etter reglene som gjaldt frem til 1. april 2001 ville det vært umulig å bygge opp et kjøretøy i Norge som var vesentlig forskjellig fra det kjøretøyet som skulle repareres uten at det måtte betales engangsavgift på nytt.

Disse medlemmer viser til at en del bedrifter reparerte kjøretøy ved å skifte karosseri. Ved slike karosseribytter var det etter de tidligere forskriftene mulig å skifte til et identisk, men nyere karosseri. Dette ville kunne føre til en verdiøkning fra det opprinnelige kjøretøy. Noe slikt ville være mulig for et lite antall bilmodeller som bruker samme understell over en lang periode. Ved å forandre de forskrifter som gjaldt frem til 1. april 2001 vil en enkelt kunne sette en stopper for bruk av karosseri av en annen årsmodell enn det opprinnelig kjøretøy. En slik forandring av de gamle forskriftene ville ikke føre til premieøkning eller andre utgiftsøkninger for eiere av kjøretøy som ønsker å reparere sitt kjøretøy tilbake til opprinnelig stand.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om engangsavgift på motorvogner slik at avgiften kun kreves inn ved førstegangsregistrering av kjøretøyet."

Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til merknadene og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen.