Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, og representanten Vidar Kleppe viser til at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere økonomiske og fremdriftsmessige forhold ved rehabiliteringen av Det Kongelige Slott, Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45 og Stiftsgården i Trondheim, samt å belyse årsaker til avvik. Komiteen viser videre til at det totalt var 170,7 mill. kroner til disposisjon for Slottsprosjektet, at det forelå en kostnadsramme på 17 mill. kroner for arbeidene ved Parkveien 45, mens det ikke var utarbeidet noen kostnadsramme for rehabiliteringen av Stiftsgården.

Komiteen konstaterer at pr. 1. september 1999 har rehabiliteringen av Slottet kostet 355,1 mill. kroner. Komiteen har merket seg at arbeider som er beregnet til 156,8 mill. kroner, er tatt ut av prosjektet. Komiteen finner det svært kritikkverdig at det totale økonomiske avviket for rehabiliteringen dermed blir 341,2 mill. kroner, eller 200 prosent i forhold til de midlene som opprinnelig var til disposisjon.

Komiteen finner det også kritikkverdig at kostnadsoverskridelsene ved Parkveien 45 er 8,8 mill. kroner og at det ikke er mulig å fastslå om det har vært kostnadsoverskridelser ved Stiftsgården pga. mangler i kostnadsanslag og regnskap.

Komiteen har merket seg at mangelfull planlegging, sviktende prosjektstyring og svakheter ved organiseringen av prosjektene er vesentlige årsaker til overskridelsene. Komiteen vil påpeke at det er det oppdragsgivende departement, Finansdepartementet (FIN), som har ansvaret for planleggingen fram til ferdig forprosjekt, mens ansvaret i byggefasen ligger hos Statsbygg og Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) som overordnet departement for Statsbygg.

Komiteen har merket seg at Statsbygg og FIN høsten 1995 var kjent med at det var betydelig usikkerhet i Slottsprosjektet, bl.a. knyttet til råteskader, urasjonell fremdrift som følge av at bygget var i bruk, markedsutviklingen, bygningens fysiske beskaffenhet og spesielle antikvariske krav. Komiteen finner det svært klanderverdig at det til tross for dette ikke ble foretatt noen systematisk tilstandsanalyse eller risikoanalyse ved utarbeidelsen av kostnadsrammen fra høsten 1995.Komiteen mener det burde ha vært foretatt en grundig tilstandsanalyse i tråd med Norges Bygg­forskningsinstitutts anbefaling.

Komiteen mener FIN som oppdragsgivende departement fram til 1. januar 1997, må ta hovedansvaret for planleggingen og utarbeidelsen av kostnadsrammen. Komiteen har imidlertid merket seg at undersøkelsen har avdekket vesentlige svakheter i Statsbyggs faglige arbeid vedrørende utarbeidelse av forslag til kostnadsramme og at verken FIN eller AAD fikk tilstrekkelig informasjon om usikkerheten i prosjektet på et tidlig nok tidspunkt.

Komiteen vil bemerke at Slottsprosjektet er av spesiell karakter, med høyt innslag av teknisk, byggfaglig og håndverksmessig kompleksitet, tunge antikvariske hensyn samt sterk brukermedvirkning og at dette var kjent for FIN og Statsbygg allerede på planleggingsstadiet. Komiteen vil presisere at oppdragsgivende departement har ansvaret for kostnadsrammen og kvalitetssikringen av denne.

Komiteen har merket seg at det ble utarbeidet nye premisser for rehabiliteringen gjennom store deler av prosjektet og at stor grad av parallellitet i programmering, prosjektering og bygging skapte et uklart skille mellom oppdragsgivende departements ansvar for planleggingen og Statsbyggs faglige ansvar for byggearbeidene. Komiteen har videre merket seg at Statsbygg ved flere anledninger gjorde FIN oppmerksom på at dette bidro til å svekke etatens styringsmuligheter i prosjektet og at Statsbygg i statusrapport nr. 4 av 6. november 1996 gav uttrykk for at styringsfunksjonen ikke var tilstrekkelig til å videreføre prosjektet innen de økonomiske rammer som var gitt og den eksisterende prosjektorganisering. Komiteen mener at det verken i FINs beskrivelse av Statsbyggs ansvar og mandat i brev av 15. februar 1996 eller i avtalen mellom Det Kongelige Slott og Statsbygg av 18. desember 1996 ble tatt tilstrekkelig hensyn til kompleksiteten i prosjektet. Komiteen finner det klanderverdig at FIN ikke tok hensyn til Statsbyggs faglige vurderinger ved utformingen av avtalen om den videre gjennomføringen av rehabiliteringen av 18. desember 1996 mellom Det Kongelige Slott og Statsbygg og at de heller ikke sørget for at oppgaven med å utarbeide ny kostnadsramme var påbegynt og at styringen var tilfredsstillende før funksjonen som oppdragsgivende departement ble overført til AAD. Komiteen konstaterer at AAD også ble gjort kjent med Statsbyggs innvendinger, bl.a. uttrykte Statsbygg i notat av 6. desember 1996 til AAD at Statsbygg oppfattet det som at ansvaret og myndigheten i prosjektet var adskilt, og at Statsbygg i praksis hadde det hele og fulle økonomiansvaret uten å ha tilsvarende beslutningsmyndighet. Komiteen finner det derfor klanderverdig at AAD ikke iverksatte tiltak for å sikre mer realistiske kostnadsrammer og mener AAD må ta ansvaret for at de uavklarte forholdene som fulgte av avtalen av 18. desember 1996 vedvarte helt fram til at Slottsforvaltningen overtok ansvaret for de gjenstående arbeidene 1. september 1999. Komiteen har imidlertid merket seg at arbeidene med Kongeboligen ble stanset høsten 1998.

Komiteen finner det kritikkverdig at usikkerheten i prosjektet ikke fikk tilstrekkelige konsekvenser for budsjettering, organisering og departementenes styring av prosjektet. Komiteen mener at verken Statsbygg, FIN eller AAD iverksatte de nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig styring av prosjektet. Komiteen er for øvrig av den oppfatning at Slottet trengte en oppgradering etter at vedlikeholdet har vært forsømt i mange år, bl.a. måtte tekniske anlegg moderniseres eller utskiftes, sopp- og råteskader utbedres og arbeidsmiljøet til de ca. 100 ansatte ved Slottet forbedres.

Komiteen erkjenner videre behovet for rehabiliteringen av representasjonsboligen i Parkveien 45, men komiteen finner det kritikkverdig at Statsbygg undervurderte prosjektets kompleksitet, kvalitetskrav, antikvariske krav og prisstigning. Komiteen mener det også her burde vært foretatt en mer grundig tilstandsanalyse og har merket seg at det først etter at byggearbeidene var påbegynt ble oppdaget forekomster av hussopp og at det ikke var drenasje rundt bygningen.

Komiteen har merket seg at både investeringsmidler og ordinære vedlikeholdsmidler ble brukt til å finansiere delprosjektene ved Stiftsgården, men at det er usikkerhet om beløpenes størrelse. Komiteen finner det svært uheldig at Statsbygg ikke har hatt tilstrekkelig oversikt vedrørende rehabiliteringsarbeidene ved Stiftsgården og forutsetter at rutinene bedres.