Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen at Statkraft blir tilført 6 mrd. kroner i ny innskudds­kapital og at departementet får fullmakt til å øke låne- og garantirammen med inntil 10 mrd. kroner. Departementet viser til at det pågår en omfattende restrukturering av kraftnæringen i Norge og Europa og at Statkraft ønsker å spille en aktiv rolle i denne prosessen. Dette forutsetter en finansiell styrking av foretaket.

I august 2000 søkte Statkraft om å få tilført 5 mrd. kroner i ny innskuddskapital og at låne- og garantirammen samtidig ble økt med 10 mrd. kroner. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble det vedtatt en utbyttepolitikk for regnskapsårene 2000-2003 som gir et vesentlig høyere utbytte enn det Statkraft hadde lagt til grunn i kapitalsøknaden. Kapitalinnskuddet må økes med ca. 1 mrd. kroner dersom investeringsevnen til foretaket ikke skal bli påvirket av de høyere utbyttene.

Statkraft venter at de vil trenge ytterligere kapitalinnskudd og økning i låne- og garantirammen i årene som kommer.

Departementet viser til at Statkraft SF har gjennomgått en vellykket endring fra forvaltningsbedrift til et veldrevet og fokusert forretningsmessig foretak i et konkurranseutsatt marked. Avkastningen har vært tilfredsstillende selv om kraftprisene har vært lave. Departementet mener Statkraft er i posisjon til å øke verdiskapingen gjennom ekspansjon og aktiv deltakelse i omstruktureringen av næringen. Det vil også bidra til å sikre fortsatt vesentlig offentlig eierskap i kraftnæringen i Norge. Med økende internasjonal konkurranse er det viktig med et handlekraftig offentlig norsk kraftselskap av en viss størrelse.

Departementet viser til at rammevilkårene for den norske og europeiske energibransjen er i endring og det går i retning av økt markedsåpning og deregulering. Denne prosessen har utløst en kraftig posisjonering og omstilling blant større og mindre aktører, og sammenlignet med andre land er den norske kraftnæringen preget av mange små selskaper med oppstykket eierstruktur og svært begrenset investeringsevne.

Departementet viser til at strategien til Statkraft er riktig i forhold til foretakets posisjon og utviklingen i næringen. Statkraft tar sikte på å styrke posisjonen i markedet gjennom å fokusere på kjernevirksomheten, en prosess som startet i 1996. Videre mener departementet at foretaket har godt grunnlag for å gjennomføre strategien på en forretningsmessig forsvarlig måte. Dette gir grunn til å vente at strategien vil gi økt verdi på foretaket.

Departementet legger videre til grunn at Konkurransetilsynet vil vurdere de enkelte oppkjøpene som Statkraft gjør i markedet, slik tilsynet har gjort når Statkraft tidligere har ervervet eierandeler. Konkur-ranseloven § 3-11 gir Konkurransetilsynet fullmakt til å gripe inn mot bedriftserverv dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil lede til eller forsterke en vesentlig avgrensing av konkurransen i strid med formålet i konkurranseloven.

Statkrafts finansielle stilling gjør at foretaket ikke kan foreta større investeringer på mange år dersom ikke egenkapitalen blir styrket. Lave kraftpriser de første årene, høye skatter og utbytte gir Statkraft lav investeringsevne fra driften.

Departementet viser til at ved etableringen av Statkraft ble det lagt til grunn at en egenkapitalandel på rundt 40 pst. var rimelig og forsvarlig. Departementet finner det formålstjenlig at bokført egenkapitalandel over tid bør ligge på dette nivået.

Departementet legger videre til grunn at Statkrafts låne- og garantiramme ikke skal styre omfanget av foretakets investeringer. Staten som eier har innvirkning på omfanget av investeringene ved å ta stilling til innføring av innskuddskapital, fastsette utbyttepolitikk og stille krav til egenkapitalandelen.

Statkraft hadde pr. 31. desember 2000 totale låne- og garantiforpliktelser på ca. 37 mrd. kroner, mens låne- og garantirammen er på 42,5 mrd. kroner. Tilføring av innskuddskapital legger til rette for flere investeringer og dermed også et behov for økt låneopptak. Departementet foreslår altså at Statkraft blir tilført 6 mrd. kroner i innskuddskapital. På bakgrunn av dette blir det foreslått å bevilge 6 mrd. kroner over kap. 1860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet post 90 Innskuddskapital. Forslaget innebærer at statens innskuddskapital i Statkraft økes fra 19,25 mrd. kroner til 25,25 mrd. kroner.

Videre ber en om at Stortinget gir Olje- og energidepartementet fullmakt til å øke Statkrafts låne- og garantiramme med inntil 10 mrd. kroner, fra 42,5 mrd. kroner til 52,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak.