Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Gerd Fladset, fra Senterpartiet, Unn Aarrestad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen, viser til brev av 21. mars 2001 fra Kommunal- og regionaldepartementet ved statsråd Sylvia Brustad. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen mener brevet viser at de foreslåtte endringene i Dokument nr. 8:59 (2000-2001) stort sett er i samsvar med synspunktene Regjeringen har. Komiteen viser til at det er meldt en odelstingsproposisjon om lov om endring i plan- og bygningsloven senere dette år.

Komiteen viser til at det kun er på ett område det synes å være uenighet mellom ett av forslagene i Dokument nr. 8:59 (2000-2001) og statsråden. Det er i spørsmålet om økt bruk av melding når det gjelder tiltak som har grunnflate under 300 kvm. Komiteen er enig i økt bruk av melding, men vil i likhet med statsråden påpeke at 300 kvm er å gå vel langt.

Komiteen viser for øvrig til den samstemmighet det er mellom brevet fra statsråden og de forslagene som framgår av Dokument nr. 8:59 (2000-2001), og mener denne samstemmigheten må gjenspeile seg ved framleggelsen av odelstingsproposisjonen.

Komiteen vil understreke betydningen av at reglene for byggesaksbehandlingen praktiseres med romslighet og fornuft. Det vil innebære noe ulik praksis fra kommune til kommune og særlig fra by til land. Komiteen mener Regjeringen må sikre rom for noe ulik praktisering særlig i forhold til tett bybebyggelse og spredt bebyggelse i distriktskommuner.

Komiteen anbefaler at Dokument nr. 8:59 (2000-2001) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at endringene i byggesaksbehandlingen som ble innført i 1998 har medført betydelige problemer for kommunene, entreprenører, håndverkere og boligbyggere ved en kraftig vekst i dokumentasjonskrav og byråkrati. Dette har ført til treg saksbehandling, økte kostnader og redusert boligbygging, med høyere bokostnader som konsekvens.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre ved flere anledninger har fremmet forslag i Stortinget om forenklinger av byggesaksbehandlingen og har delvis fått flertall for forslagene. Til tross for at dette preges byggesaksbehandlingen fremdeles av for omfattende dokumentasjonskrav og byråkrati.

Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gjennomføre forslagene som er fremmet i Dokument nr. 8:59 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet er tilfreds med at Regjeringen i brev til komiteen ønsker å følge opp forslagene om å:

• – gi kommunene føringer for å redusere dokumentasjonskravene

• – arbeide for å gjøre forhåndskonferansene mer forpliktende

• – arbeide for standardisering og samordne kommunenes saksbehandling

• – avklare forholdene rundt produksjonsavfall

• – vurdere forenklinger i godkjenningskatalogen

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen er negativ til å innføre tidsfrist for innføring av elektronisk byggesaksbehandling i kommunene.

Disse medlemmer mener at det er viktig at alle kommuner skal kunne tilby elektronisk saksbehandling ettersom dette vil innebære en raskere og enklere saksbehandling med reduserte kostnader som konsekvens.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vurderer å innføre saksbehandlingsfrist for saker som ikke kommer under 4-ukers regelen, men tar ikke stilling til forslaget om å innføre en 12-ukersfrist.

Disse medlemmer mener at det er viktig å innføre saksbehandlingsfrister for saker som ikke kommer inn under 4-ukers regelen for å få fortgang i kommunenes saksbehandling.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen vil vurdere utvidet bruk av melding men tar i beskjeden grad stilling til forslagene på dette området i Dokument nr. 8:59 (2000-2001).

Disse medlemmer mener det er viktig at forslagene om utvidet bruk av melding blir gjennomført ettersom dette vil forenkle byggsaksbehandlingen uten at det bør gå utover kvaliteten på byggearbeidene.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen så raskt som mulig gjennomfører de foreslåtte endringer Regjeringen slutter seg til og at det i den varslede odelstingsproposisjonen om plan- og bygningsloven orienteres om oppfølgingen av de forslag som ikke krever lovendringer.

Disse medlemmer forutsetter videre at Regjeringen i den varslede odelstingsproposisjon på bakgrunn av forslagene i Dokument nr. 8:59 (2000-2001) drøfter utvidelse av bruken av melding, utvidet bruk av tidsfrister i byggesaksbehandlingen og innføring av tidsfrist for at kommunene skal kunne tilby elektronisk saksbehandling slik at Stortinget får mulighet til å ta stilling til disse forholdene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det trengs en nærmere vurdering av hvilken grunnflate som skal danne grunnlag for utvidet bruk av melding. Dette medlem deler statsrådens vurdering av at en grense på 300 kvm kan innebære at det meste av alminnelig boligbygging i Norge kan tas som melding og er uenig i en så omfattende endring. Dette medlem forutsetter også en nærmere vurdering av konsekvensene av utvidet bruk av melding ved bruksendring. Regelverket må for eksempel sikre mulighet for det enkelte lokalsamfunn til drøfting av bruksendring fra fabrikk til butikk eller restaurant.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise merknader i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) om kommuneøkonomien for 2001 der vi tok opp at det er stort behov for arbeid for å forbedre kommune og statsforvaltningens service, f.eks. ved at kommune og fylkeskommuner utarbeider serviceerklæringer og forbrukergarantier til publikum om kvalitetsmål for saksbehandlingen, herunder forventet saksbehandlingstid. Det bør innføres tilsvarende service-erklæringer og forbrukergarantier i kommunal forvaltning som det alle statlige etater nå skal ha. Forbrukergarantier vil gi rettigheter til brukerne av offentlige tjenester.

Hvis vi som innbyggere ikke overholder de frister kommunen har satt, har det konsekvenser i form av straffegebyrer eller tilleggsregninger. Overholder du ikke en søknadsfrist satt av det offentlige blir søknaden avvist. Da er det ikke urimelig at dette også går andre veien, hvis kommunen ikke leverer de tjenester det er rimelig å forvente. Eksempler på dette kan være:

• – dersom legeavtale forsinkes med mer enn 1 time etter avtalt tid, sløyfes egenbetaling,

• – dersom renholdsetaten ikke henter søpla til avtalt tid, kan gratis henting av søpla rekvireres fra annet firma,

• – hvis bygningsmyndighetene overskrider behandlingsfrister bør saksbehandlingsgebyrene halveres,

• – hvis bilen fra Transporttjenesten for funksjonshemmede ikke kommer innen 15 minutter etter avtalt tid kan annen transport rekvireres gratis,

• – hvis hjemmehjelperen kommer 30 minutter for sent; ingen egenbetaling.