Spørsmål til St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg

Jeg viser til brev av 12. januar 2001 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe med spørsmål til St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Nedenfor følger svar på spørsmålene.

Hva vil Regjeringen gjøre for å sette kommunene i stand til å gi bedre helseoppfølging til asylsøkere og flyktninger?

Kommunen ved kommunehelsetjenesten, og fylkeskommunen ved sin spesialisthelsetjeneste, har det samme ansvaret for asylsøkere og flyktninger som for befolkningen ellers. Etter kommunehelsetjenesteloven § 1.1. skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunen er med andre ord forpliktet til å dimensjonere helsetjenestene slik at tjenestene til dem som oppholder seg i mottak er likeverdige med de som tilbys resten av kommunens innbyggere. Skal det lykkes, er det i noen tilfeller behov for særlig tilrettelagte tiltak. I St.meld. nr. 17 (2000-2001) foreslås følgende;

• – Ved planlegging og etablering av nye mottak, vil UDI så langt råd er og så tidlig som mulig, rådspørre fylkeslegen.

• – Det skal legges fram nye retningslinjer for helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger. Utkast til slike retningslinjer er utarbeidet av Helsetilsynet og er til behandling i SHD.

I tillegg foreslår Regjeringen følgende tiltak av forebyggende karakter som også vil bidra til å bedre helsetilstanden til asylsøkere og flyktninger i mottak:

• – Legge til rette for at det blir etablert kvinnegrupper ved alle mottak.

• – Legge til rette for at barn i mottak i alderen fire til og med fem år kan få et tilbud om halvdagsplass i barnehage.

• – Føre videre ordningen med foreldreveiledning.

Er det tatt høyde for dette i fastlegereformen og psykiatrireformen?

Jeg legger til grunn at ordet "dette" referer til "å sette kommunene i stand til å gi bedre helseoppfølging", jf. forrige spørsmål.

Asylsøkere og flyktningers rett til fastlege

Retten til fastlege er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven § 2-1a: "Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtaler etter § 1-3 annet ledd nr. 1. Det samme gjelder asylsøkere og deres familier når de er medlem av folketrygden."

I forskrift om fastlegeordningen i kommunene blir det når det gjelder medlemskap i folketrygden vist til forskrift 15. april 1997 nr. 315 om trygderefusjon for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Det framgår av forskriften at asylsøkere er medlem av folketrygden fra det tidspunkt det er søkt om asyl. I fastlegereformen er det dermed tatt høyde for asylsøkere gjennom at asylsøkere får rett til fastlege på lik linje med alle innbyggere bosatt i Norge. Fastlegeordningen innføres 1. juni 2001.

For personer som ikke er medlem av Folketrygden, plikter kommunene etter kommunehelsetjenesteloven å sørge for nødvendig helsetjeneste. Nødvendig legehjelp for beboere i mottak må baseres på avtaler med fastleger. Dette er det tatt høyde for i avtaleverket for fastlegeordningen.

Tiltak for asylsøkere og flyktninger innen psykisk helsevern

Det psykiske helsevernet har vanskeligheter med å strekke til overfor befolkningen generelt sett. Opptrappingsplanen for psykisk helse skal derfor bidra til å styrke tilbudene til mennesker med psykiske lidelser allment. Dette vil også komme flyktninger og asylsøkere til gode. I tillegg vil det være viktig å videre­utvikle de kompetansemiljøene som i særlig grad har kunnskaper om psykososiale problemer knyttet til flukt, migrasjon, traumer, tap og uvisshet. I St.meld. nr. 17 (2000-2001) foreslås følgende tiltak;

• – Styrke de regionale psykososiale teamene for asylsøkere og flyktninger med kvalifisert personell som kan gi råd og veiledning til kommuner som har mottak eller bosetter flyktninger.

• – I regi av Helsetilsynet er det satt i gang et prosjekt for å planlegge og implementere helsetjenester for psykisk traumatiserte mennesker i Norge, bl.a. flyktninger. I prosjektperioden vil det komme forslag om hvordan samarbeidet mellom de ulike forvaltningsnivåene og mellom fagmiljøene på feltet traumatisk stress kan styrkes både når det gjelder helsetjenestetilbud og kompetanseutvikling.

• – SHD vil sette i gang mer forskning for å kartlegge omfanget av psykiske lidelser blant flyktninger/asylsøkere og for å få bedre kunnskap om sammenhengen mellom faktorer i bosettingsfasen og psykisk helse.

• – Det er under etablering en kompetanseenhet for somatisk og psykisk helse og omsorg for personer med innvandrerbakgrunn, herunder asylsøkere og flyktninger.

Er det tatt initiativ som kan sikre tilstrekkelig rekruttering for å oppfylle målsettingene?

Jeg antar at det her menes rekruttering av helsepersonell for å oppnå målsettingene om en bedre helseoppfølging til asylsøkere og flyktninger. Som nevnt tidligere har kommunen i følge kommunehelse­-tjenesteloven ansvar for å tilby alle som oppholder seg i kommunen - også asylsøkere og flyktninger - nødvendig helsehjelp. For å oppfylle dette kravet må kommunen utvikle en helsetjeneste som blant annet har tilstrekkelig antall kvalifisert personell.

Selv om ansvaret for å sikre nødvendige helsehjelp er klart plassert, er det kjent at noen kommuner sliter med rekruttering av nøkkelpersonell. Sentrale myndigheter bistår derfor kommunene i arbeidet med å rekruttere blant annet leger, tannleger og sykepleiere. Dette arbeidet drives i hovedsak innen følgende områder;

• – Økning i studiekapasitet

• – Utvikling av gode ordninger for etter- og videreutdanning

• – Rekruttering fra utlandet

Fra flere kommuner kommer etterlysning av nye og bedre retningslinjer for rutiner og tiltak når det gjelder smittevern. Når vil nye retningslinjer ­foreligge?

For tiden er retningslinjene til høring i SHD. Deretter er det naturlig å innhente synspunkter fra andre berørte parter i statsforvaltningen. Behandlingstiden vil blant annet avhenge av hvor omfattende høringsuttalelsene er. Sannsynligvis vil retningslinjene foreligge i løpet av 3-6 måneder. Retningslinjene vil bl a omhandle smittevern. I tillegg vil jeg nevne følgende tiltak;

• – KRD vil i samarbeid med SHD vurdere hvordan helsetjenesten kan bedre håndteringen av smittsomme sykdommer blant beboere i mottak og sikre god informasjonsflyt mellom helsetjenestene i transittmottak, mottakskommune og bosettingskommune. Det understrekes at dette gjelder informasjon mellom helsetjenester og ikke fri flyt av helseinformasjon generelt. Helsepersonells taushetsplikt gjelder på samme måte for personer som bor i mottak som ellers i samfunnet.

• – Det er igangsatt et informasjons- og kommunikasjonsprosjekt ved Statens institutt for folkehelse som tar sikte på å utarbeide rutiner og tiltak for de kommunale helsetjenestene slik at det kan gi råd og veiledning om smittevern til personer med innvandrerbakgrunn, herunder asylsøkere og flyktninger på lik linje med befolkningen ellers. Informasjonsmateriell til asylsøkere og flyktninger skal oppdateres og oversettes til relevante språk.

• – SHD har under revisjon forskrift om tuberkulosekontroll som oppfølging av NOU 1998:3 Strategi for fremtidig tuberkulosekontroll. Forskriften gjelder generelt og vil også omfatte asylsøkere og flyktninger. Forskriftsutkastet skal sendes på høring.

I Utjamningsmeldingen ble det flertall for en ny supplerende stønadsordning for pensjonister. Når blir forslag til slik ordning lagt fram?

Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å legge fram en handlingsplan for tiltakene fra Utjamningsmeldingen våren 2001. Spørsmålet om en supplerende stønadsordning for personer med kort botid i Norge vil inngå i denne handlingsplanen.

Lovframleggene vil ta utgangspunkt i handlingsplanen og prioriteringene der. Det vil måtte gis god tid til de praktiske forberedelsene i trygdeetaten. Ytelsene under en ny stønadsordning skal som kjent gis etter inntektsprøving, og vil derfor stille store krav til de administrative rutinene. Et problem kan det i denne forbindelse også være at ytelsene forutsettes begrenset til personer bosatt i Norge. En slik begrensning strider isolert sett mot kravet om utbetaling av ytelser utenlands etter EØS-avtalen, men det er mulig å få innforhandlet i avtalen et unntak for ytelser av den aktuelle typen. Denne prosessen vil nødvendigvis ta noe tid, og det er spørsmål om en ny stønadsordning bør settes i verk før unntaket er på plass. Dette vil Regjeringen vurdere nærmere i forbindelse med oppfølgingen av saken.

Hvorfor vil ikke Regjeringen gå inn for en ordning der staten har finansieringsansvaret helt eller delvis for vergeordningen?

Det er ikke slik at Regjeringen ikke vil gå inn for en ordning der staten har ansvaret for å finansiere verger. Som det står i meldingen, vil vi vurdere vergeordningen generelt, og spesielt oppgavene til vergene og overformynderiene, og om det bør innføres godtgjørelse for oppnevnte verger, jf. punkt 8.3.2. Eventuelle endringer i finansieringsansvaret vil være et av de spørsmål som må vurderes i den forbindelse.

Når kommer gjennomgangen av tilskuddene til særskilt norskundervisning og morsmålsopplæring (side 121)?

Tilskuddsordningen til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring (kap. 231 post 65) vil bli gjennomgått i løpet av våren 2001. Resultatene av gjennomgangen vil bli presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Mange familier har sittet i kirkeasyl svært lenge. Barn i slike familier kan oppleve å være i kirkeasyl i flere år, - uten at det får betydning for deres sak. Dette er en umenneskelig situasjon og det finnes eksempler på at barn etter hvert ikke lenger...

Jeg vil innledningsvis bemerke at alle barn i kirkeasyl har anledning til å gå i skole og/eller barnehage uten risiko for å bli pågrepet med sikte på uttransportering.

Medfølgende barn til foreldre som søker asyl omfattes av foreldrenes søknad. Det skal alltid bringes på det rene om medfølgende barn søker asyl, jf. utlendingsforskriften § 54 annet ledd. Samtidig skal den totale livssituasjonen til medfølgende barn klarlegges under asylintervjuet. I den forbindelse skal det avholdes en samtale med barnet med mindre dette anses åpenbart unødvendig eller foreldrene motsetter seg det. Får foreldrene avslag på søknaden om asyl vil dette derfor også omfatte medfølgende barn.

Det er ikke noe rettslig til hinder for at medfølgende barn kan søke om oppholdstillatelse på et annet og selvstendig grunnlag - etter at foreldrene har fått endelig avslag på sine søknader. Dersom medfølgende barn derimot søker om asyl på selvstendig grunnlag etter at foreldrene har fått endelig avslag, har denne søknaden i praksis blitt oppfattet som en omgjøringsbegjæring i familiens asylsak.

15 måneders regelen gjelder kun for asylsøkere, og fristen regnes fra dato for innlevering/registrering av asylsøknaden til dato for endelig vedtak som kan effektueres. 15 måneders fristen gjelder for hovedpersonen som søker asyl - men indirekte også for medfølgende barn - da disse omfattes av vedtaket til hovedpersonen. Hvorvidt det faktum at foreldrene har gått i kirkeasyl vil påvirke behandlingen av en slik søknad er det opp til Utlendingsdirektoratet og, ved klage Utlendingsnemnda, å vurdere.

Flere av de nyoppnevnte medlemmene i utlendingsnemndene har i brev uttrykt at de mangler informasjon for å kunne utføre sin nye funksjon. Hva slags informasjon har de fått?

Generell informasjon om Utlendingsnemnda og om vervet som nemndmedlem ble gitt til instansene og aktuelle nemndmedlemmer da departementet innhentet forslag til nemndmedlemmer. I tillegg har Utlendingsnemnda nå utarbeidet et eget veiledningshefte om rollen som nemndmedlem, herunder hvilke rutiner som skal følges. Videre vil de få egne "faktaark" om de sakstyper de skal behandle. Når nemndmedlemmene møter til nemndmøte vil de innledningsvis få en samlet orientering fra nemndleder om de sakene som skal behandles.

Et viktig mål med ny ordning må være å styrke rettssikkerheten for asylsøkere. Nå kan det se ut til å ha oppstått et hull der noen av søkeren ikke får ivaretatt sin rettssikkerhet. Er alle saker som nå har påbegynt saksbehandling etter gammel ordning o...

Alle personer som har en påbegynt sak etter gammel ordning - gis klagerett etter ny ordning. Det kan til informasjon opplyses at det ble overført om lag 2500 ubehandlede saker fra Justisdepartementet til Utlendingsnemnda, som alle skal behandles etter ny ordning. I tillegg kommer alle de sakene nemnda ennå ikke har mottatt fra direktoratet som gjelder avslag fattet i direktoratet i 2000.

Personer som har fått endelige avslag av departementet før årsskiftet har etter loven ikke rett til å få sakene sine behandlet på nytt. På den annen side - dersom en person med endelig avslag fremmer en omgjøringsbegjæring for Utlendingsnemnda der det fremkommer nye opplysninger av betydning for saken - vil Utlendingsnemnda selv ta stilling til hvordan de vil behandle denne.