Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme som egen sak forslag om en offentlig tannhelsereform."

Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstilleren at i Norge preges tannhelsetjenesten i motsetning til annen helsetjeneste generelt av at brukeren selv i det vesentlige må bære kostnadene for behandlingen. Videre påpekes det at det gjennom en lengre periode har funnet sted en gradvis nedbygging av den offentlige tannhelsetjenesten, slik at det har oppstått store geografiske forskjeller i det offentlige tannhelsetilbudet.

Som ledd i å oppnå en bedring av det offentlige tannhelsetjenestetilbudet til befolkningen fremmes det derfor forslag om at Stortinget ber Regjeringen om å fremme som egen sak forslag om en offentlig tannhelsereform der skillene i refusjonsordninger knyttet til tannbehandling og annen medisinsk behandling søkes utjevnet. Reformen skal også ha som mål at det innføres virkemidler som ledd i å bedre rekrutteringen av helsepersonell til den offentlige tannhelsetjenesten.

Forslagsstilleren påpeker at det skillet som eksisterer mellom tannhelse og øvrig helse, framstår som kunstig, og at tannbehandling kan innebære så betydelige kostnader at dårlig økonomi blir til hinder for at tannbehandlingen gjennomføres. Det påpekes at dårlig tannstatus over tid vil medføre økt disposisjon for infeksjoner i munnhulen, og at det også kan lede til dårlig ernæringstilstand. Når følgetilstandene gir økonomiske rettigheter knyttet til den medisinske behandlingen, synes det for forslagssstilleren ulogisk at behandlingen av sykdommer direkte relatert til tannstatusen ikke gjør det.

Det redegjøres i dokumentet for dagens regler for refusjon av tannbehandling.

Forslagsstilleren understreker at fordi folketrygden i liten grad yter bistand til tannbehandling, vil ivaretakelsen av prioriterte grupper skje i regi av den offentlige tannhelsetjenesten, og at det derfor er viktig at denne tjenesten ikke nedbygges. Det framholdes at den offentlige tannhelsetjenesten har slitt med store rekrutteringsproblemer gjennom det siste tiåret, og at det i denne perioden har funnet sted en betydelig reduksjon av antall tannlegestillinger i den offentlige tannhelsetjenesten med den konsekvens at lovpålagte tjenester til befolkningen ikke kan ytes i den grad som loven tilsier.

Mulige årsaker til den manglende rekrutteringen drøftes i dokumentet, og forslagsstilleren mener det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hele den offentlige tannhelsetjenesten med tanke på innføring av et sett av virkemidler for å motvirke rekrutteringsproblemene.

Det redegjøres i dokumentet for utviklingen av den offentlige tannhelsetjenesten, og det framholdes bl.a. at det var 191 færre tannlegestillinger i den offentlige tannhelsetjenesten i 1999 enn i 1989, mens det i privat virksomhet var 255 flere tannleger. Når det gjelder tannpleiere har det i den samme perioden vært en vekst på i alt 136,7 stillinger som fordeler seg med 93,8 i den offentlige tannhelsetjenesten og 42,9 i den private.

Det vises til at det for landet under ett innenfor den offentlige tannhelsetjenesten i perioden har vært en økning på 761 flere pasienter pr. tannlege, derav 166 pasienter i aldersgruppen 0-19 år. I den private tannhelsetjenesten har det for hele landet blitt 92 færre pasienter pr. tannlege.

Det framholdes at det har vært en kraftig økning i vakante stillinger særlig i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland.

Etter forslagsstillerens vurdering medfører organiseringen av den offentlige tannhelsetjenesten et skarpt skille mellom offentlig ansatte tannleger og privatpraktiserende tannleger uten forpliktelser for det offentlige tannhelsearbeidet. Forslagsstilleren mener det ikke er rimelig å framtvinge organisasjonsendringer der den offentlige tannhelsetjenesten i dag framstår som godt organisert og uten særlige rekrutteringsvansker, men at en bør få til et tettere samspill mellom den offentlige tannhelsetjenesten og privatpraktiserende tannleger der dette framstår som hensiktsmessig, som ledd i å ivareta den offentlige tannhelsetjenesten på en bedre måte.

Etter forslagsstillerens mening bør hele den offentlige tannhelsetjenesten gjennomgås, og alternative ordninger der det inngås avtaler med privatpraktiserende tannleger om arbeidstid innen den offentlige tannhelsetjenesten, bør vurderes. Det vises til modellen som er valgt for fastlegeordningen.

Det konkluderes i dokumentet med at en offentlig tannhelsereform bør innebære økte refusjoner og reduserte egenandeler knyttet til den generelle tannbehandlingen, og en endret organisering av den offentlige tannhelsetjenesten.