Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementetv/statsråden til kommunalkomiteen, datert 26. februar 2001
Jeg viser til brev datert 2. februar 2001 om Arbeids- og administrasjonsdepartementets vurdering av forslagene i dokument 8:4 (2000-2001) og forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim fremmet på vegne av Venstre av 11.11.00
Som komiteen er kjent med, er en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Kommunal- og regionaldepartementet i gang med å vurdere endringer i utlendingsregelverket og praksis som gjelder arbeidsinnvandring. Kommunal- og regionaldepartementet redegjorde for dette arbeidet bl.a. i sitt brev av 9.11.2000. Arbeids- og administrasjonsdepartementet deltar i denne arbeidsgruppen.
Arbeidsmarkedet er kjennetegnet ved at vi har meget høy yrkesdeltakelse og relativt lav ledighet. Arbeidsledigheten ved utgangen av januar var på 3,0% (69 670 personer ifølge registerdata). Samtidig var 11 399 personer på tiltak (ordinære tiltaksdeltakere). Det er noe mistilpasning i arbeidsmarkedet da mange av arbeidssøkere ikke har den kompetansen som arbeidsgiverne ønsker. Gjennom aktiv innsats fra Aetat arbeider vi for å kvalifisere de arbeidsledige og yrkeshemmede slik at en unngår at enkeltpersoner blir gående for lenge arbeidsledig. Det har bidratt til at vi har kunnet holde langtidsledigheten nede.
Jeg er imidlertid enig med forslagsstillerne at det i dag ikke er tilstrekkelig arbeidskraft i Norge til å dekke etterspørselen fra arbeidsgiverne. Dette er uheldig for den enkelte bedrift og for norsk økonomi generelt. Det kan også være et problem for de i Norge som er arbeidsledige, for eksempel hvis mangel på nøkkelpersonell med spesiell kompetanse skaper flaskehalser som gjør at bedriftene heller ikke oppretter andre stillinger som ikke krever slike kvalifikasjoner.
Regjeringen legger stor vekt på å føre en politikk som bidrar til at de innenlandske arbeidskraftsressursene blir best mulig utnyttet. Regjeringens samlede politikk skal bidra til dette, både den generelle makroøkonomiske politikken og budsjettpolitikken, herunder arbeidsmarkedspolitikken. Jeg vil her vise til regjeringens økte innsats for å hindre utstøting av personer med svak tilknytning til arbeidslivet, samt prioriteringen av ungdom, langtidsledige, innvandrere og yrkeshemmede i Aetat.
Gjennom fornyelsesprogrammet i offentlig sektor vil ressurser bli overført fra administrasjon til tjenesteproduksjon. Ansatte i det offentlige skal mobiliseres til å yte flere og bedre tjenester overfor brukerne.
Jeg ser på arbeidsinnvandring som et supplement til utnyttelsen av de innenlandske arbeidskraftressursene. Behovet, slik jeg ser dette, vil særlig være knyttet til enkelte sektorer og yrker. Hvilke yrker det er mangel på vil variere med tilgangen på innenlandsk arbeidskraft. I langtidsprogrammet vil vi komme nærmere tilbake til vurderinger av arbeidsinnvandring, herunder innvandring for å dekke opp kompetansemessige flaskehalser i arbeidsmarkedet.
Jeg har på bakgrunnen av arbeidsmarkedssituasjon bedt Aetat bistå arbeidsgiverne med å skaffe arbeidskraft utenfor landets grenser hvis ikke innenlandsk arbeidskraft er tilgjengelig. Dette vil dels kunne skje gjennom det europeiske arbeidsformidlingssamarbeidet EURES, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. For enkelte grupper kan det være aktuelt å rekruttere utenfor EØS-området.
Det er min mening at arbeidskraft som rekrutteres fra land utenfor EØS-området bør kunne få arbeidstillatelse uten lang ventetid. Jeg har full tillit til at Kommunal- og regionaldepartementet har tilstrekkelig fokus på nødvendige endringer i dagens system for å oppnå dette.
De siste årene har Aetat bidratt til rekruttering av et betydelig antall helsearbeidere fra EØS-området. Mange arbeidsgivere krever at utenlandske arbeidstakere har norskkunnskaper. Arbeidssøkere får, gjennom Aetat sitt helserekrutteringsprosjekt, tilbud om språkopplæring i hjemlandet før de kommer til Norge. Økt konkurranse om helsefaglig arbeidskraft i EØS fører nå til at Aetat går utenfor EØS-området for å skaffe arbeidskraft. Aetat har inngått en samarbeidsavtale om rekruttering av sykepleiere, tannleger og leger med polske myndigheter og forhandler nå om lignende avtaler med Filippinene om sykepleiere og med Ungarn angående leger.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samråd med berørte departementer i de senere årene fastsatt en kvote for sesongarbeidere i jord- og hagebruksnæringen utenfor EØS-området i henhold til næringens innmeldte behov for sesongarbeidskraft i forbindelse med utplanting, stell og innhøsting av bær, grønnsaker og frukt. AAD har fastsatt denne kvoten i 2001 til 11 980 arbeidstillatelser.
Etter dagens regelverk blir søknader om arbeidstillatelse fra faglærte utenlandske arbeidssøkere vanligvis behandlet individuelt. De fleste sakene oversendes Aetat for en vurdering av muligheten for å skaffe innenlandsk arbeidskraft, eventuelt arbeidskraft fra EØS. Dette tar tid og bidrar til å øke saksbehandlingstiden.
Jeg mener det bør være rom for å effektivisere saksbehandlingen gjennom å redusere omfanget av individuell vurdering i Aetat. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med den gjennomgangen som nå skjer.