Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, viser til at et flertall i Stortinget i Innst. S. nr. 261 (1996-1997) uttalte følgende:

"Flertallet ser særlig problemer knyttet til den situasjon hvor et tidligere medlem av regjeringen, herunder statssekretærer og politiske rådgivere, går direkte tilbake til en embetsstilling etter å ha fratrådt sin politiske stilling. Komiteen ser behovet for at det blir vurdert hvorvidt det skal innføres karantenetid i slike tilfeller."

Det ble i denne forbindelse understreket at i slike tilfeller vil det lett kunne oppstå tvil om embetsverkets integritet i forhold til et nytt politisk regime etter et regjeringsskifte.

Komiteen har merket seg at det i Stortingets vedtak kun ble stilt spørsmål ved at embetsmenn kan vende direkte tilbake til en stilling i departementet etter en periode i en politisk lederstilling. Det ble ikke stilt spørsmål ved adgangen til det første rollebyttet, dvs. fra embetsverket til en politisk lederstilling. Det ble heller ikke presisert hvilke typer embetsstillinger det ansees som problematisk å vende tilbake til.

Komiteen har videre merket seg at Regjeringen i denne meldingen også drøfter vilkår for pålegg om karantene ved tilbakevending til en departementsstilling.

Komiteen er opptatt av at det blir utformet regler på dette området som sikrer en ryddighet ved regjeringsskifter. Komiteen mener det er viktig at hensynet til den grunnleggende forutsetning for det norske parlamentariske demokratiet om at embetsverket fungerer partipolitisk uavhengig og nøytralt, blir ivaretatt.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen nå har vurdert disse spørsmålene, og at man legger saken fram for Stortinget.

Det er flere problemstillinger som drøftes for å unngå at befolkningens tillit til sentralforvaltningens integritet svekkes ved raske rollebytter mellom politikk og embetsverk. Komiteen viser til stortingsmeldingens drøfting av disse problemstillingene, og slutter seg til Regjeringens omtale av dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er riktig at medlemmer av Regjeringen eller departementenes politiske ledelse underlegges en karantene på tre til seks måneder ved tilbakevending til visse typer departementsstillinger. Flertallet deler Regjeringens oppfatning av at ved tilbakevending til samme departement bør det være seks måneders karantenetid, og at det ved tilbakevending til et annet departement bør det være tre måneders karantenetid.

Komiteen slutter seg til at det ikke er grunnlag for å differensiere karantenetiden som følge av om vedkommende har vært statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner det også riktig å begrense karantenebestemmelsene til dem som vender tilbake til departementsstillinger som står i et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse, og slutter seg til Regjeringens vurderinger på dette området. Flertallet finner det naturlig å legge samme vurdering til grunn hvor medlemmer av Regjeringens politiske ledelse søker stilling i embetsverket.

Det er etter komiteens mening riktig å nedfelle karantenetiden i den kongelige resolusjon der vedkommende statsråd og statssekretær utnevnes, for politiske rådgiveres vedkommende i tilsettingsbrevet.

Komiteen ber Regjeringen snarest iverksette de foreslåtte tiltakene.

Komiteen viser til at Stortingets vedtak av 19. juni 1997 ba Regjeringen om å utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser i forholdet mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og -interesser. Komiteen har merket seg at Regjeringen i den foreliggende meldingen har avgrenset temaet til å omfatte personelloverganger, og slutter seg til dette.

Komiteen mener at utveksling av personell mellom offentlig og privat sektor har mange positive sider, og ser det som viktig at det ikke bygges unødvendige barrierer mot personellovergang mellom offentlig og privat sektor.

Personelloverganger mellom offentlig og privat sektor kan imidlertid i enkelte tilfeller også være problematiske, f.eks. ved at private interesser får tilgang til sensitiv eller strategisk viktig offentlig informasjon. Dette kan skje ved at en embets- eller tjenestemann går over til virksomheter som har interesser knyttet til vedkommendes tidligere statlige arbeidsgiver.

Komiteen har merket seg at det i Norge, i motsetning til en rekke andre land, i liten grad er fastsatt generelle regler i forhold til slike personelloverganger.

Komiteen slutter seg til Regjeringens gjennomgang av ulike hensyn som det vil være viktig for staten å ivareta i slike sammenhenger:

• – Strategisk viktig informasjon for staten bør ikke bli kjent utad.

• – Taushetsbelagte opplysninger skal ikke bli kjent utad.

• – Kontaktnett bør ikke misbrukes til å få sensitiv og strategisk informasjon og til å påvirke avgjørelser.

• – "Bytte av tjenester", eller mistanke om dette bør unngås.

Komiteen mener det må innskjerpes at taushetsplikten fortsatt er gjeldende for embets- eller tjenestemenn som har kunnskaper som kan gi den nye arbeidsgiveren en konkurransefordel i forhold til andre aktører. Dette kan f.eks. gjelde sensitiv kunnskap om konkurrenter som er ervervet gjennom arbeid i forvaltningen. Komiteen ser at taushetsplikten også har begrensninger. Selv om taushetsplikten formelt overholdes, kan taushetsbelagt kunnskap gjennom faktiske handlinger gi den nye arbeidsgiveren eller klient­interessen en fordel.

Komiteen slutter seg til at tidligere embets- og tjenestemenn ikke bør misbruke kontaktnett på den gamle arbeidsplassen til å skaffe ny arbeidsgiver, klientinteresse eller interesseorganisasjon tilgang til strategisk viktig informasjon.

Komiteen har merket seg Regjeringens gjennomgang av det gjeldende regelverk når det gjelder taushetsplikt, lojalitetsplikt, myndighetsmisbruk, habilitet og adgang til omplassering i oppsigelsestiden.

Komiteen er enig i at det utover gjeldende regelverk er nødvendig med ytterligere tiltak for å hindre at det oppstår situasjoner hvor personelloverganger kan gi private aktører tilgang til sensitiv og strategisk offentlig informasjon, og hvor den allmenne tilliten til at statsforvaltningen opptrer objektivt og uhildet svekkes.

Komiteen ser på omplassering i oppsigelsestiden ved at arbeidsgiver bruker sin styringsrett til å gi vedkommende embets- eller tjenestemann helt eller delvis nye arbeidsoppgaver, eller eventuelt flytter vedkommende fysisk, i oppsigelsestiden, som et nyttig verktøy for å hindre at arbeidstakere i oppsigelsesperioden får arbeide med saker som gir kjennskap til informasjon som det vil være uheldig at ny arbeidsgiver får tilgang til. Komiteen har merket seg at et slikt virkemiddel ikke krever ny hjemmel, fordi arbeidsgivers styringsrett er etablert gjennom selve arbeidsavtalen.

Komiteen har merket seg at det ikke foreligger regler som hjemler mulighet for kontaktforbud, og slutter seg til Regjeringens vurdering av at slike regler vil kunne være vanskelige å praktisere. Komiteen slutter seg til at det settes i verk tiltak overfor ansatte i forvaltningen for å styrke bevisstheten om hvordan kontakt med tidligere ansatte bør håndteres i slike sammenhenger.

Komiteen er enig i at det å pålegge en person saksforbud er et virkemiddel som innebærer en sterk inngripen i den enkeltes videre karriere, og at et slikt virkemiddel bare bør brukes når det medfører en vesentlig ulempe for staten at den tidligere ansatte benytter sin innsikt om saksområdet, eller det gir en ny arbeidsgiver en konkurransefordel i forhold til andre.

Komiteen forutsetter at Regjeringen eventuelt kommer tilbake med forslag til lovhjemmel for et saksforbud på de nevnte premisser.

Komiteen ser på karenstid som et hensiktsmessig virkemiddel, og ber departementet sørge for at det blir innført en ordning med karenstid på tre til seks måneder før man kan tiltre ny stilling eller drive egen virksomhet innenfor bestemte områder.

Komiteen er enig i at det i løpet av et år sannsynligvis vil være svært få overganger til stillinger utenfor staten som vil være aktuelle for restriksjoner. Komiteen er enig i at det er nødvendig med et system som er fleksibelt og robust, og slutter seg til Regjeringens vurdering om at det synes mest hensiktsmessig og målrettet å innta særskilte klausuler i arbeidsavtalene for de mest aktuelle stillingene.

Komiteen slutter seg til at den nye ordningen skal gjelde overganger fra staten til både kommersiell og interessepolitisk virksomhet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens vurdering av at den mest hensiktsmessige løsningen for regulering av opplysningsplikt for bierverv er at partene på individuelt grunnlag inngår avtaler som gir arbeidsgiver adgang til å kreve opplysninger om bierverv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser meldingen om å klargjøre forholdet mellom embetsverket og den politiske ledelse i departementet, når det gjelder å skifte "roller" for kortere eller lengre perioder, som meget viktig og relevant. Disse medlemmer mener dette er et tema som omhandler forvaltningens troverdighet. En skikkelig ryddighet i denne type problemstillinger er, etter disse medlemmers oppfatning, helt avgjørende for forvaltningens troverdighet og uavhengighet.

Disse medlemmer viser til at det har vært uheldige tilfeller hvor ansatte i departementet har hatt en for nær tilknytning til regjeringspartiet og tilfeller hvor ansatte har byttet side over til den politiske på kort tid. Disse medlemmer mener slike overganger er meget uheldige og er med på å svekke forvaltningens omdømme.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende med klare spilleregler for at folk skal ha tillit til både det politiske systemet og til forvaltningen. At det skapes et bilde av at det sitter mange gamle "partipamper" i viktige stillinger i departementene kan bidra til spekulasjoner om at vi har et "politisk" embetsverk. Å innføre et klart skille vil være meget positivt for embetsverket, fordi det da ikke kan fremmes anklager for å ha en politisk tilknytning. Dette vil sikre embetsverkets uavhengighet. Dissemedlemmer mener det bør innføres strengere regler for overgang fra embetsverket til politiske stillinger i departementene og omvendt. Disse medlemmer vil påpeke at det i dag er et forbud mot at ansatte i departementene kan stille til stortingsvalg. Likevel er det fullt lovlig for disse å bli statsråd, statssekretær eller politiske rådgivere. Etter dissemedlemmers oppfatning er det vel så kritisk at høyere embetsmenn i departementene går over til politiske stillinger enn det er om disse blir stortingsrepresentanter. Dissemedlemmer mener det er viktig å sikre forvaltningens uavhengighet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må utformes et regelverk som klart stiller opp vilkår for de som ønsker å skifte side fra embetsverk til politikk og omvendt. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at ansatte i departementene ikke kan utnevnes til statsråd, stats­sekretær eller politisk rådgiver og at dersom ansatte i departementene likevel ønsker å gjøre en politisk karriere må de si opp sin stilling i departementet og ha vært igjennom en karanteneperiode. Etter disse medlemmers oppfatning er dette helt nødvendig for at embetsverket skal unngå rykter eller mistanker om at enkelte ansatte har klare politiske preferanser. Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utforme et regelverk som innebærer at ansatte i departementene ikke kan utnevnes til statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver. Dersom de ønsker enn slik overgang må de ha sagt opp sin stilling og å ha hatt en karantenetid på 6 måneder, 12 måneder innenfor samme departement. Tilsvarende skal gjelde for overgang fra politisk stilling til departementet."

Disse medlemmer er også av den oppfatning at det er uheldig at ledere i underliggende etater, for eksempel direktorater, går over til politisk stilling i det departement som de har arbeidet under. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utforme regelverket slik at toppledere i underliggende etater gis en karantenetid på seks måneder for overgang til politiske stillinger innenfor overordnet departement."