Til Stortinget

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme et lovforslag om hjemmel til å fatte vedtak om vernetiltak i og ved sjøområdene, herunder vannmassene, havbunnen og plante- og dyrelivet der. Stortinget forutsetter at Regjeringen vurderer og eventuelt implementerer i disse lovframleggene bestemmelser om at hvert vernetiltak må være konsekvensutredet før det settes i verk. Stortinget forutsetter også at eventuelle lovforslag sendes ut til høring hos berørte parter med rimelig uttalefrist."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Svein Helgesen og Bror Yngve Rahm, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til uttalelse datert 15. februar 2001 fra statsråden, som er vedlagt, og vil på denne bakgrunn avvise forslaget.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:34 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om lovforslag vedrørende vern i og ved sjøområder og implementering av bestemmelser om konsekvensutredninger - avvises.

Vedlegg: Brev fra Miljøverndepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 15. februar 2001

Dokument nr. 8:34 om vern i og ved sjøområder

Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av 5. februar 2001 vedrørende Dok. Nr. 8:34 (2000-2001) om vern i og ved sjøområder.

I dokumentet fremmes følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen utrede og eventuelt fremme et lovforslag om hjemmel til å fatte vedtak om vernetiltak i og ved sjøområdene, herunder vannmassene, havbunnen og plante- og dyrelivet der. Stortinget forutsetter at Regjeringen vurderer og eventuelt implementerer i disse lovframleggene bestemmelser om at hvert vernetiltak må være konsekvensutredet før det settes i verk. Stortinget forutsetter også at eventuelle lovforslag sendes ut til høring hos berørte parter med rimelig uttalefrist. "

Lovgrunnlaget for vern i kystsonen er gjennomgått i St.meld. nr. 43 (1998-99) "Vern og bruk i kystsona" som Stortinget ga sin tilslutning til den 25. mai 2000. Det er her fastslått at naturvernloven kan brukes både på land og i sjø innen hele territoriet i Norge, det vil si ut til territorialgrensen. Vernetiltak kan også være relevant etter annet lovverk som saltvannsfiskeloven og lov om undersjøiske naturforekomster med videre, slik som påpekt i stortingsmeldingen.

Da lovhjemmel til å fatte vedtak "om vernetiltak i og ved sjøområdene, herunder vannmassene, havbunnen og plante- og dyrelivet" allerede finnes, ser jeg ikke behov for å "utrede og eventuelt fremme " slikt lovforslag som representanten foreslår.

I St.meld. 43 (1998-99) fastslås at selv om vernekategoriene i naturvernloven slik de er utformet i dag kan brukes i sjø, er de generelle og ikke spesielt tilpasset dette formålet. I Stortingsmeldingen varsles det derfor at Regjeringen vil se nærmere på blant annet vernekategoriene naturreservat og nasjonalpark og eventuelt vurdere innføring av en egen kategori for vern i sjø. Dette vil nå bli vurdert nærmere i et eget lovutredningsutvalg for biologisk mangfold, der revisjon av naturvernloven inngår. Regjeringen arbeider med sikte på at et slikt utvalg skal bli nedsatt i inneværende halvår.

Alle verneforslag fremmet etter naturvernloven skal i henhold til lovens saksbehandlingsregler sendes på høring til berørte parter med rimelig uttalefrist. Videre heter det i loven at det på et tidlig tidspunkt i forberedelse av vernetiltaket skal søkes samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesse i tiltaket. Saksbehandlingsreglene etter naturvernloven er nærmere omtalt i Miljøverndepartementets rundskriv T-3/99.

Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at vernevedtak etter naturvernloven treffes ved Kongelig Resolusjon, og ikke av Miljøverndepartementet.

I medhold av plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 skal det gjennomføres konsekvensutredninger for alle vernetiltak større enn 500 km2. Det samme gjelder for nasjonalparker og andre vernetiltak på mer enn 250 km2 dersom tiltaket fører til en vesentlig endring i dagens bruk for bl.a. primærnæringene. Vernemyndighetene har imidlertid plikt til å utrede konsekvensene av et vernetiltak selv om det ikke gjennomføres konsekvensutredninger i henhold til forskriften etter plan- og bygningsloven, jf. forvaltningsloven § 17.

At lovendringsforslag skal på høring til berørte parter er nedfelt i utredningsinstruksen og etablert forvaltningspraksis.

Jeg vil for øvrig informere om at et nasjonalt rådgivende utvalg som skal legge fram forslag til marine verneområder i Norge vil bli nedsatt i 2001. Både de berørte myndigheter og relevante nærings- og miljøorganisasjoner vil være representert i utvalget. St.meld. 43 (1998-99) "Vern og bruk i kystsona" skal sammen med fagutredningen "Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge" (DN-rapport 1995-3) danne grunnlag for utvalgets arbeid. Utvalget skal legge stor vekt på å få til gode avveininger mellom vernehensyn og hensynet til næringsvirksomhet i kystområdene. På bakgrunn av utvalgets forslag, vil myndighetene vurdere videre oppfølging med sikte på å utarbeide konkrete verneforslag. Forslagene vil på vanlig måte bli sendt på offentlig høring.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 14. mars 2001