Ny vurdering av dokument nr 8:19 (1999-2000) Forslag fra representantene Ågot Valle og Kristin Halvorsen om en nasjonal handlingsplan for barnevernet

Jeg viser til brev datert 19.01.01 fra Familie, kultur- og administrasjonskomiteen som gjelder et Dok.8 forslag fra representantene Valle og Halvorsen om en nasjonal handlingsplan for barnevernet. Familie-, kultur og administrasjonskomiteen ber i det nevnte brevet departementet om en ny vurdering av forslaget.

Innledningsvis vil jeg vise til de kommentarer som framkom i brev datert 03.02.00 til det samme forslaget. I dette brevet omtaler jeg derfor i liten grad tidligere trekk ved lovverket, barnevernets praksis eller statlig innsats fram til år2000 på barnevernfeltet.

I brevet fra daværende statsråd Haugland ble det vist til Befring-utvalget, og at mange av forslagene fra representantene Valle og Halvorsen var det naturlig å diskutere i sammenheng med dette utvalgets arbeid. Befring-utvalget leverte sin innstilling i mai 2000 som NOU 2000:12. I innstillingen fokuseres det på at barn og unges situasjon må settes inn en sosial sammenheng. Den påpeker at barn og unges levekår og oppvekstvilkår omfatter mange ulike elementer som for eksempel familie, barnehage, skole, venner, fritid og nærmiljø. Utvalget diskuterer grundig de av barnevernets oppgaver som er nærmere regulert i barnvernloven, og det drøfter barnevernets medvirkning i mer generell, forebyggende virksomhet.

NOU 2000:12 har vært på høring med høringsfrist 15. oktober 2000. Som komiteen er kjent med skal denne innstillingen bl.a. følges opp gjennom en Stortingsmelding om barn og unges oppvekst- og levekår. Denne meldingen blir levert Stortinget i juni d.å. og vil gi Stortinget muligheten til å diskutere både forslag til eventuelle lovendringer og andre forslag til tiltak omkring barn og unges oppvekst og levekår.

Departementet tar videre sikte på å fremme en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i barnevernloven i løpet av 2001.

På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for å legge fram eller utarbeide en nasjonal handlingsplan for barnevernet i løpet av vårsesjonen 2001.

Jeg vit likevel komme med noe informasjon og orienteringer om hvordan noen av forslagene til representantene Halvorsen og Valle er fulgt opp av denne Regjeringen.

Mer om kompetanse- og forskning i barnevernet

Som tidligere nevnt har departementet gjennom hele 90 - tallet gitt særlige midler til ulike kompetansetiltak i tillegg til de midler kommuner og fylkeskommuner selv tildeler som følge av sitt ansvar for opplæringstiltak for sine ansatte. Departementet viderefører de utdannings- og kompetansestyrkingstiltakene som blir trukket fram i brevet av 03.02.00.

Befring-utvalget foreslår å øke kompetansen i barnevernet. De retter særlig søkelyset på å bygge opp en kompetanse som kan fange opp et bredere perspektiv på barn og unges oppvekstvilkår både når det gjelder hjelpetiltak og forebyggende virksomhet.

En stor utfordring framover er å bygge opp nødvendig strategisk kompetanse i barnevernet slik at tjenesten kan sette inn de rette tiltakene for barn og unge som den kommer i kontakt med. I den sammenheng ser jeg det som viktig å bygge opp forskningsbasert kompetanse om bl.a. hjelpetiltak og forebyggende virksomhet. Barnevernet trenger dokumentasjon om hvilke metoder som fungerer i praksis, slik vi nå er i ferd med å gjøre i forhold til arbeid med barn og unge som viser store atferdsvansker. I Norge har det ikke eksistert et samlet miljø som har ansvar for forskning om problem­atferd blant barn og unge. Etablering av et eget senter for dette tilknyttet Universitetet i Oslo vil medvirke til at dette viktige området får mer forskningsmessig oppmerksomhet og faglig tyngde. Siktemålet er bl.a. å etablere et nettverk mellom universiteter, høyskoler og kompetansesentre for å utvikle kunnskap og metoder på området.

Mer om barneverninstitusjoner

I Dok.8 forslaget vises det til at mange fylkesmannsembeter har problemer med å oppfylle lovens krav om antall tilsynsbesøk. Delte gjelder særlig lovens krav om åtte besøk per år i institusjoner der barn og unge er plassert på, bakgrunn av alvorlige atferdsproblemer.

I svar av 03.02.00 vises det til at departementet er i gang med å vurdere endringer i tilsynsmetodikken som kan gjøre dette arbeidet mindre ressurskrevende for embetene, samtidig som individtilsynet og den enkeltes rettssikkerhet ivaretas på en forsvarlig måte. Arbeidet med å etablere helhetlige statlige tilsynsmetoder er nå i gang og koordineres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Departementet arbeider nå med å sikre at individtilsynet fortsatt kan ivaretas på en rettssikkerhetsmessig forsvarlig måte etter innføringen av en slik ny tilsynsmetodikk.

I Dok.8 forslaget etterlyses det en nasjonalt godkjenningsordning for institusjoner. Dette er et spørsmål som Regjeringen vil ta stilling til innen den planlagte stortingsmeldingen legges fram.

Mer om enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Representantene Valle og Halvorsen foreslår at barneverntjenesten skal ha ansvar for å kartlegge og vurdere den enkeltes behov når den enslige mindreårige befinner seg i mottaksfasen. I St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningepolitikken i Noreg går regjeringen inn for at alle enslige mindreårige skal få tilbud om en oppfølgingssamtale og en grundigere helseundersøkelse i det ordinære mottaket slik at eventuelle hjelpetiltak kan avklares tidlig. Regjeringen vil også at den som har ansvaret for oppfølging og omsorg av enslige mindreårige ved mottaket i løpet av en måned skal vurdere det enkelte barn med tanke på å klargjøre om barnet har særskilte hjelpebehov.

I Dok.8 forslaget foreslås det at barneverntjenesten må fatte nødvendig hjelpetiltak og eventuelt koordinere ulike tiltak for den enslige mindreårige. Regjeringen mener det vil bryte med prinsippet om kommunenes handlefrihet dersom staten skal pålegge kommunene å forankre hovedansvaret og arbeidet med gruppen enslige mindreårige til barneverntjenesten. Det må være rom for utvikling av lokale løsninger og individuell tilpasning, jf. St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Jeg vil likevel understreke at lov om barneverntjenester gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, også for enslige mindreårige. Den enkelte enslige mindreårige har rett til å motta tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester dersom den enslige mindreårige har behov for det.

Høgskolen i Telemark offentliggjør i disse dager rapporten "Barn i bevegelse - om oppvekst og levekår for enslige mindreårige flyktninger". Rapporten er et resultat av et forskningsprosjekt om hvordan det har gått med enslige mindreårige som kom til Norge for ca. 10 år siden. Det er viktig å forstå deres situasjon i et lengre tidsperspektiv, og rapporten tar særlig for seg omsorgssituasjon, skolesituasjon og det offentliges innsats overfor gruppen. Den viser at enslige mindre­årige er en utsatt gruppe barn og unge i samfunnet, men at det er mange som har klart seg bra, noe de unge selv knytter til bl.a. opplevelse av mestring, sosial tilhørighet, oppfølging, omsorgssituasjon.

Representantene Valle og Halvorsen foreslår at barneverntjenesten skal ha retningslinjer fra statlig hold om koordineringsansvar ved bosetting. Jeg mener det er viktig at ansvaret for gruppen er forankret i en etat i kommunen, og at en etat har ansvaret for å koordinere arbeidet og å etablere et samarbeid med andre etater. Dette synspunktet vil departementet formidle i håndboka om kommunenes arbeide med enslige mindre­årige asylsøkere og flyktninger, som kommer ut i februar 2001.

Jeg gjør avslutningsvis oppmerksom på at det vil være naturlig å ta opp flere av disse spørsmålene i Stortingsmeldingen som kommer i juni d.å.