Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Frank Willy Larsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad og Ola T. Lånke, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, fra Høyre, Trond Helleland og Inger Stolt-Nielsen, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, og fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, har merket seg at Dokument nr. 8:19 (1999-2000) omhandler alvorlige problemstillinger som er kjent for både storting og regjering, og som det arbeides kontinuerlig med å finne tilpassede løsninger på. Komiteen vil kommentere problemstillingene slik de er presentert i forhold til de tiltak som er iverksatt eller er under utarbeidelse for iverksettelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler mange av forslagsstillernes oppfatninger om tilstanden i barnevernet. Disse medlemmer mener en nasjonal handlingsplan bør resultere i en vesentlig endring av barnevernet, noe også Befring-utvalget konkluderte med. Disse medlemmer viser til at det de siste 10-15 årene har vært fremlagt flere handlingsplaner for å bedre barnevernet. Befring-utvalgets utredning er derimot den første helhetlige utredningen som er fremlagt, og vil danne et godt grunnlag for en handlingsplan for norsk barnevern.

Disse medlemmer mener barnevernet står overfor enorme utfordringer. I perioden 1990-1997 ble over 71 000 barn og ungdom registrert i barnevernet i Norge. Dette utgjorde ca. 5 pst. av totalbefolkningen ifølge NIBR prosjektrapport 2000:7. Samme rapport peker på fire hovedårsaker til barnevernstiltak. Disse er: Forhold i hjemmet, omsorgssvikt, barnets avvik og mishandling. Disse medlemmer mener i tillegg at det er viktig å fokusere på de forhold utenfor hjemmet som kan påvirke barn og ungdom. Bl.a. er den økende organiserte kriminaliteten en medvirkende faktor som bidrar til en allmenn forverring av norske barns oppvekstvilkår.

En handlingsplan for barnevernet bør særlig vektlegge kompetanseheving, noe forslagsstillerne peker på. I tillegg mener disse medlemmer at rettshjelpsordningen, bruk av konfliktråd, opplysningsplikten og selve tilsynet med barnevernets arbeid bør prioriteres.

Disse medlemmer mener barnevernet må sees på i et større tverrfaglig perspektiv. Med dette mener disse medlemmer at barnevernet som selvstendig institusjon bør vurderes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barnevernet daglig står overfor store utfordringer og derfor må en ha spesiell oppmerksomhet fra storsamfunnet. Et barnevern med god kompetanse og som samhandler med barn og foreldre, andre instanser i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet, er en forutsetning for at barn og foreldre får optimal hjelp til rett tid og for at alle barn og unge skal sikres rett til et godt oppvekstmiljø. Dette medlem vil peke på at til tross for at det har vært satset på barneverntjenesten gjennom ulike handlingsprogram, gjenstår det mye for at barn og unge og deres familier får den hjelp og oppfølging som ligger i barneverntjenestelovens intensjoner. Dette medlem mener derfor at barnevernet må prioriteres sterkere både når det gjelder ressurser og oppmerksomhet. Dette medlem er oppmerksom på at barnevernet vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldinga om barns og unges oppvekstvilkår, og at det vil være mulig å komme tilbake til problemstillinger som er behandlet i Befringutvalgets utredning (NOU 2000:12). Dette medlem mener likevel at behovet for kompetanseutvikling er så akutt at det må tas initiativ allerede nå.

Kompetanse - personell

Komiteen viser til skriv fra departementet datert 3. mars 2000 og nytt skriv av 7. februar 2001 (vedlegg). Det fremgår av disse at det gjennom hele 90-tallet har vært gitt øremerkede midler til ulike kompetansetiltak i tillegg til de midler som bevilges fra fylker og kommuner for å oppdatere og videreutvikle den lokale kompetanse i barnevernet. I et samfunn i rask endring vil imidlertid problemstillingene også innen barnevern endre seg raskt, og komiteen ser behovet for kontinuerlig kompetansepåfyll for ansatte i barnevernet. Det fremgår av departementets brev av 7. februar 2001 at departementet er opptatt av problemstillingen, og at man i tråd med Befring-utvalgets innstilling er i ferd med å bygge opp kunnskapsbaser og nettverk for å kunne yte barnevernstjenester med høy kvalitet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Befring-utvalget stadfester at det for alle som arbeider i barnevernet bør vedlikehold og videreføring av egen kompetanse være et krav og en rett for den enkelte yrkesutøveren. Mulighetene for faglig fornying gjennom yrkesrelatert videre- og etterutdanning bør styrkes vesentlig og fornying bør være obligatorisk. Dette medlem mener at barnevernet må få muligheten til å være en lærende organisasjon og sikres en kontinuerlig kompetanseutvikling. En kontinuerlig kompetanseutvikling ved det enkelte arbeidsstedet vil kunne motvirke det høye gjennomtrekket som karakteriserer dagens barnevern. Dette medlem peker på at Befring-utvalget foreslår at kommunene må ha ansvar for å etablere ordninger som sikrer ansatte i barnevernet kontinuerlig utvikling og vedlikehold av sin kompetanse. Dette medlem viser til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 215 (1999-2000) om Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa snarest fremme forslag som pålegger og gjør kommunene i stand til å etablere ordninger som sikrer ansatte i barnevernet kontinuerlig utvikling og vedlikehold av sin kompetanse."

Fylkesmennenes rolle

Komiteen ser alvorlig på at ikke tilsynsplikten følges godt nok opp i alle fylker slik regelverket krever for barnevernsinstitusjoner. Komiteen har merket seg at departementet vurderer endringer i tilsynsmetodikken som kan gjøre tilsynsarbeidet mindre ressurskrevende, og forutsetter at slike endringsforslag kommer til behandling i Stortinget før de iverksettes. Rettssikkerheten for den enkelte som er plassert i barnevernstiltak må ivaretas på en skikkelig måte.

Nasjonal godkjenningsordning

Komiteen viser til behovet for en godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner og vil komme tilbake til dette ved behandling av Befring-utvalgets innstilling, og viser for øvrig til departementets omtale av dette i brev av 3. februar 2000.

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) der det heter:

"Komiteen vil legge vekt på at det arbeides videre med en mer konkret form for offentlig godkjenning av alle typer barneverninstitusjoner når de etableres, og det bør stilles krav til de ansattes kompetanse og/eller egnethet."

Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om barn og unges oppvekst og levekår.

Komiteen ser bredde i tilbudet som en forutsetning for å møte det enkelte barns behov, og komiteen forutsetter at oppfølgingen av private institusjoner og de barn som er plassert der skjer i tråd med lovens regler for tilsyn, og at opplæring blir gitt i tråd med de tiltaksplaner som skal utarbeides særskilt for hvert enkelt barn.

Enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteen er kjent med at problemene knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er mangfoldige, ikke like fra person til person. Komiteen mener at kompleksiteten i problematikken knyttet til dette området tilsier at man ikke binder opp ansvaret til en instans, men at bredere fagmiljøer må inn for å finne helhetlige løsninger for dem det angår. Komiteen viser ellers til at dette saksfeltet er under utredning i ulike departementer, og at Stortinget vil få anledning til å gå mer inngående inn i problematikken i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Komiteen forventer også at den varslede håndbok om kommunenes arbeid med enslige mindreårige og asylsøkere vil møte en del av de problemer som Dokument nr. 8:19 (1999-2000) viser til.

Tverretatlig samarbeid

Komiteen forventer at denne problematikken vil bli tatt opp i de proposisjoner og stortingsmeldinger som Regjeringen har varslet i løpet av inneværende år.