Vedlegg: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 24. januar 2001
Jeg viser til brev fra kommunalkomiteen ved leder Berit Brørby av 22.11.00 vedr. ovennevnte sak.
Forslaget reiser en rekke viktige problemstillinger innenfor rammen av hva som har vært og fortsatt er en hovedlinje i norsk boligpolitikk; tilgang på boliger for de nye generasjoner som melder seg på boligmarkedet. Forslaget stiller Husbankens virkemidler i fokus for en diskusjon rundt dette viktige mål og kommer med flere konkrete forslag til endringer.
Som Stortinget er kjent med gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2001, har jeg i dokumentet "En solidarisk boligpolitikk - Veier mot målet" varslet tiltak som skal bedre ungdommens og vanskeligstiltes muligheter for å etablere seg i egen bolig. Dette ble fulgt opp med konkrete budsjettiltak som fikk Stortingets tilslutning.
Dette er fra min side en klar oppfølging av Stortingets behandling av St.meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, jf. Innst. S. nr. 100 (1998-99), hvor det fra alle medlemmer i komiteen og senere i stortingsdebatten ble lagt stor vekt på å bedre mulighetene for boligetablering.
Mitt departementet og Husbanken står nå midt oppe i gjennomføringen av budsjettopplegget og tilhørende tiltak hvor hovedvekt legges på lån og tilskudd til unge og vanskeligstilte. La meg nevne et par eksempler som knytter an til Dok 8-forslaget, nemlig økt långivning til ungdom for kjøp av egen bolig. Innenfor den totale rammen for Husbanken for 2001 på 13 mrd. kroner, er etableringslån gitt høyeste prioritet. Vi har som mål at antall etableringslån gitt av kommunene årlig skal kunne nå opptil 10-12 000 husstander. Dersom kommunene følger opp, kan dette innebære at 50 pst. flere får lån, sammenlignet med foregående år. Vi vil en av de nærmeste dagene gi ny forskrift for disse lånene slik at behovsprøvingen skal bli både enklere og ikke så stram som tidligere.
Den nye forskrifen åpner også for at kommunene etter eget skjønn kan gi lån for opptil 100 pst. av låneverdien/verditakst. Samlet gir dette kommunen en klart bedre anledning til å møte førstegangsetablerere og andre grupper med behov for rimelige topplån med et meget godt tilbud. Fra 1997 har kommunene også hatt anledning til å avsette inntil 20 pst. av boligtilskuddet som de får tildelt fra Husbanken til dekning av tap. Ved årsskiftet 1999-2000 hadde kommunene satt av om lag 105 mill. kroner til dette. Samtidig vil Husbankens ordning med kjøpslån bli forenklet og samordnet med etableringslånordningen.
Jeg er for øvrig helt på linje med Dokument 8-forslagets formulering om at foreldres økonomi ikke skal være avgjørende for ungdommens muligheter for boligetablering. Dette var et hovedutgangpunkt for Regjeringens budsjettforslag for inneværende år. Sentralt i budsjettopplegget er økt låneramme for å gi flere lån til førstegangsetablerere, og økning av boligtilskuddsrammen med 152 mill. kroner for å hjelpe flere med lave inntekter å skaffe seg en egnet, eie- eller leiebolig.
I tillegg til lån og tilskudd til førstegangsetablerere, står oppføringslånet sentralt i budsjettopplegget. Som det sentrale virkemiddelet i den generelle boligpolitikken bidrar oppføringslånet til at vi kan nå mål knyttet til bl.a. livsløpsstandard, gode boliger, godt bomiljø og forhindre segregering. Oppføringslånet bidrar til valg av gode, samfunnsmessig og ressursøkonomisk fornuftige løsninger og ivaretar distrikshensyn.
Når det gjelder de mer prinsipielle og større konkrete tiltak i Dok 8-forslaget, vil jeg igjen vise til Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (1997-98) og den tilhørende Innst. S. nr. 100 (1998-99), hvor kommunalkomiteen enstemmig foreslo at det burde gjennomføres en bred utredning av de boligpolitiske hovedspørsmålene som grunnlag for en stortingsmelding om boligpolitikken for de neste 10 år. Departementet oppnevnte i januar 1999 et utvalg som er godt i gang med sitt arbeid, og hvor flere av de aspekter som Dok nr. 8:23 reiser, vil bli behandlet. Utvalget skal avgi sin innstilling i løpet av 2001 i tråd med Stortingets vedtak.
Mandatet for utvalget er for øvrig så vidt bredt at jeg finner det uproblematisk å avvente utvalgets gjennomgang av de mer prinsipielle spørsmål som ligger i forslaget. Deretter kan vi på grunnlag av høringsuttalelser drøfte forslaget i en bred boligpolitisk sammenheng i den påfølgende stortingsmeldingen, slik at Stortinget får et godt grunnlag for sine beslutninger om norsk boligpolitikk. Jeg finner det på dette grunnlag ikke riktig å foregripe utvalgets arbeid og forslag ved å drøfte nærmere her og nå de viktige spørsmål som forslaget reiser.
Som nevnt ovenfor vil vi innenfor rammen av den vedtatte boligpolitikk innrette Husbankens virkemidler slik at den i enda høyere grad enn før gir et godt tilbud til ungdom og vanskeligstilte. På dette området har Husbanken gjennom alle år spilt en avgjørende rolle for boligtilbudet både av nye og brukte boliger.