5. Orientering om hva KRIPOS og andre politiorganer gjør for å stoppe den ulovlige delen av innvandringen.
I Innst. S. nr. 162 (1999-2000) til Dokument nr. 8:31 (1999-2000) ba justiskomiteen Regjeringen orientere Stortinget om hva Kripos og andre politiorganer gjør for å stoppe den ulovlige delen av innvandringen.
Svært mye av det forebyggende arbeidet på feltet foregår utenfor politiets organer, og en beskrivelse utelukkende av politiets innsats vil gi et skjevt bilde av regjeringens innsats på feltet. Menneskesmugling er i sitt vesen internasjonalt, og en del av de mest virkningsfulle tiltakene vil ikke være av polisiær art. Det orienteres derfor først om det internasjonale samarbeidet, før Kripos og politiet omtales.
FNs generalforsamling har nedsatt en ad hoc komité som skal forhandle fram en konvensjon om transnasjonal organisert kriminalitet. Parallelt med hovedkonvensjonen skal tre tilleggsprotokoller forhandles frem; én om skytevåpen, én om menneskehandel og da særlig handel med kvinner og barn, og én om menneskesmugling. Dette arbeidet skal etter planen være ferdig innen utgangen av året. Protokollen tar sikte på at de landene som tiltrer den skal innføre hensiktsmessige straffebestemmelser i forhold til menneskesmuglerne. Det er ikke meningen å straffe dem som selv blir smuglet inn.
Budapestprosessen er det største pan-europeiske initiativ mot menneskesmugling og ulovlig innvandring. Tiltakene for å forebygge og avdekke menneskesmugling og ulovlig innvandring spenner fra harmonisering av lovgivningen i de ulike land, forslag til grensekontrollstandarder, forslag til tiltak med sikte på effektiv tilbakesending av personer uten lovlig opphold, tiltak for å bedre informasjonsrutinene mellom landene med sikte på å forebygge ulovlig innreise, teknisk og finansiell bistand på området, og forslag til tiltak for å bekjempe menneskehandel og menneskesmugling. En viktig side av arbeidet i Budapestprosessen har vært å bistå de nye demokratiene i Øst-Europa i utvikling av regelverk og standarder på de aktuelle områdene.
Etableringen av Utlendingsavdelingen i Kripos, og ordningen med en norsk politiattaché‚ tilknyttet grensepolitiet i Koblenz i Tyskland, er to konkrete tiltak iverksatt av norske justismyndigheter som en oppfølging av anbefalingene i Budapestprosessen.
Utveksling av informasjon om organisert menneskesmugling og ulovlig innvandring mellom utlendingsmyndighetene og politiet i de berørte land er svært viktig for å avdekke trender, reiseruter m.v. Gjennom politisambandsmenn, utlendingsattacheer og norske utenriksstasjoner kommer det informasjon til norske utlendingsmyndigheter om bevegelser og reiseruter. Internasjonalt finnes det også en rekke kanaler for informasjon, så som Interpol og Europol, IGC, Budapestprosessen og EUs arbeidsgruppe Cirefi, der Norge deltar som følge av vår tilknytning til Schengensamarbeidet.
Norsk deltakelse i Schengensamarbeidet vil også kunne bidra til å avdekke og forebygge menneskesmugling. Dette vil blant annet skje ved at norsk grensekontroll mot land utenfor Schengenområdet blir effektivisert og styrket. Schengen Informasjonssystem (SIS) vil være et viktig hjelpemiddel for grensekontrollmyndigheter, og i behandling av visumsaker. Norsk tilknytning til Schengen-samarbeidet vil også føre til at Norge gjennom en avtale blir knyttet til EU-landenes Dublin-konvensjon om hvilket land som har plikt til å behandle en søknad om asyl. Dublin-tilknytningen vil også etter alt å dømme medføre at Norge blir knyttet til det felles europeiske fingeravtrykkregisteret Eurodac. Norge er i dag et av de få europeiske land som har lovgrunnlag for å ta og utveksle fingeravtrykk i utlendingssaker. Når Eurodac er på plass, og Norge blir knyttet til dette, vil samarbeidet om identitets- og reiserutefastsettelse bli vesentlig styrket i Europa.
Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor mange som tar seg inn i landet ved hjelp av menneskesmuglere. Det forhold at mange melder seg som asylsøkere for politiet inne i landet, kan imidlertid indikere at antallet kan være betydelig. I en undersøkelse fra ICMPD i Wien antydes det at menneskesmuglere står bak mellom 15 og 60 pst. av alle asylsøkere som kommer til Europa.
Kripos spiller en viktig rolle i arbeidet mot menneskesmugling, sammen med politidistrikter som har grensekontrollfunksjoner. Utlendingsavdelingen i Kripos retter sin virksomhet mot den strafferettslige delen av menneskesmuglingen og de personer som står bak og organiserer ulovlige innreiser til Norge, og som tjener penger på slik virksomhet. Avdelingen deltar også aktivt i internasjonalt samarbeid vedrørende menneskesmugling og samarbeider på dette feltet blant annet med Utlendingsdirektoratet.
Organiserte menneskesmuglere benytter seg ofte av falske reise- og identitetsdokumenter. Kripos har siden 1994 tilbudt opplæring i kontroll av reisedokumenter, både nasjonalt og internasjonalt, overfor politiet, samarbeidende etater, flyselskaper, andre lands myndigheter og norske og andre nordiske utenriksstasjoner.
Sammen med de øvrige nordiske land har Kripos utarbeidet analyser av bakgrunnen for at mennesker forlater visse land, reiseruter til Europa, de nordiske landenes lovgivning m.m. Prosjektenes hovedmål har vært å identifisere og belyse felles nordiske problemer.
Oslo Politidistrikt og Kripos representerer Norge i informasjonsutvekslingsprosjektet "Operasjon Kattegat" med Danmark og Sverige. Norge leder prosjektet som har som målsetting å avdekke smugling av irakere til og innenfor Skandinavia og å starte etterforskningsprosjekter, spaning, kontrollaksjoner og straffeforfølgelse. I januar 2000 var det en pågripelse i Norge i forbindelse med innsmugling av to illegale innvandrere. Ved informasjon fra Danmark gjennom dette samarbeidsprosjektet ble en menneskesmuglingsorganisasjon som drev omfattende smugling av irakere til Skandinavia avdekket. Dette falt i tid sammen med en innstramming i politikken overfor irakere og førte til at ankomsttallene falt for denne gruppen asylsøkere.
I regi av Politi- og Tollsamarbeidet i Norden (PTN) er det utplassert 33 sambandsmenn i utlandet som arbeider med organisert kriminalitet generelt, og narkotika spesielt. Videre har Norge en nasjonal politisambandsmann med ulovlig innvandring og menneskesmugling som spesialfelt stasjonert i Grenzschutzdirektion i Koblenz, Tyskland. I regi av PTN er det vedtatt å styrke sambandstjenesten i Bangkok, Thailand, med en tjenestemann. Denne stillingen skal rullere mellom de nordiske landene og Norge hadde en tjenestemann utplassert her fra 1. mars 2000 til 1. juni 2000. Hovedoppgaven til sambandsmannen er rettet mot utlendingsfeltet, blant annet ved å bistå lokale myndigheter med dokumentkontroll, og drive opplæring av lokale samarbeidspartnere.
Komiteen vil vise til orienteringen om hva KRIPOS og andre politiorganer gjør for å stoppe den ulovlige delen av innvandringen. Komiteen ser det som meget positivt at det satses både på opplæring og samarbeidstiltak internasjonalt og nasjonalt. Komiteen mener det er viktig å satse på et godt og systematisk kontrollarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener Schengen-samarbeidet er et viktig virkemiddel for å skape et godt samarbeid mot organisert kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å bygge opp og forbedre det mellomstatlige politisamarbeidet som i dag eksisterer, ikke minst innen rammen av Interpol. Kampen mot internasjonalt organisert kriminalitet lar seg ikke avgrense til det området i Europa som EU nå prøver å bygge murer rundt.
Disse medlemmer viser til at Schengenavtalen medfører at den indre grensekontrollen mellom avtalelandene forsvinner. Dette innebærer blant annet økt fare for narkotikasmugling. For å forsøke å kompensere for dette etablerer man en ytre grensemur, et system for registrering og utveksling av personopplysninger og utvidete politifullmakter. Personvernet settes i fare når følsomme personopplysninger blir sendt på vandring i store datanettverk.
Disse medlemmer viser til at personregistrene i Schengen og Europol i all hovedsak blir brukt til å registrere asylsøkere, ikke kriminelle. EUs flyktning- og asylpolitikk har den senere tiden blitt kraftig kritisert av FNs generalsekretær. Gjennom tilslutning til Schengen-avtalen og Dublin-konvensjonen har Norge i stor grad gitt fra seg muligheten til å føre en selvstendig flyktning- og asylpolitikk.
Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i Innst. S. nr. 136 (2000-2001).
Komiteen viser for øvrig til merknader under 4.2.