Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråd TerjeMoe Gustavsen til samferdselskomiteen, datert 4. desember 2000
Det vises til samferdselskomiteens brev av 16.11.00 med vedlegg av ovennevnte dokument og hvor det bes om Samferdselsdepartementets uttalelse i saken.
I Dokument nr. 8:9 (2000-2001) er det foreslått følgende tiltak:
I. Omdanne NSB BA til et ordinært aksjeselskap.
II. Iverksette nødvendige tiltak for at Jernbaneverkets anlegg gjøres tilgjengelig også for andre togoperatører på samme vilkår som de som gjelder for NSB.
I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2000-01), s. 133-134, vises det til at neste stortingsmelding om NSB-konsernets virksomhet vil bli lagt fram våren 2001. I meldingen vil Regjeringen legge fram sitt forslag til framtidig utvikling av NSB-konsernet. Etter Samferdselsdepartementets mening vil spørsmål vedr. NSBs framtidige organisasjonsstruktur og selskapsform være hensiktsmessig å vurdere i den forbindelse. Som grunnlag for en slik vurdering vil det være naturlig at det nye konsernstyret får anledning til å vurdere og uttale seg om hvorvidt dagens organisasjon- og selskapsstruktur er til hinder for å nå de mål som er satt/settes til virksomheten.
Samferdselsdepartementet vil vise til at hovedbegrunnelsen for etableringen av særlovselskapet NSB BA var å gi NSB tilstrekkelig økonomisk frihet til å kunne gjennomføre nødvendige effektiviseringstiltak i en situasjon med store driftsproblemer og høyt kostnadsnivå. Dette ble sett på som nødvendig for å kunne møte den økte konkurransen fra andre transportmidler og samtidig legge forholdene til rette for en mulig framtidig situasjon med konkurranse på sporet. Det vises i denne sammenheng til nærmere omtale i St.prp. nr 2 / Innst. S. nr. 31(1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. og Ot.prp. nr. 2 / Innst. O. nr. 10 (1996-97) Om 1 lov om statens postselskap 2 lov om statens jernbanetrafikkselskap 3 lov om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 19 / Innst. S. nr. 138 (1998-99) Om NSB BAs virksomhet, ble det lagt til grunn at selskapets styre og daglig ledelse skal ha det samme ansvaret for selskapets økonomi som styret og ledelsen i et aksjeselskap. Innenfor gitte rammebetingelser skal NSB drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. For å sikre et transporttilbud med jernbane i områder av landet der dette anses som samfunnsmessig lønnsomt ut fra trafikale og miljømessige hensyn, men samtidig ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, skal dette ivaretas og synliggjøres gjennom ordningen med statlig kjøp av persontransporttjenester.
Når det gjelder utskilling av basisvirksomhet og vesentlige støttefunksjoner, skal dette forelegges generalforsamlingen. I St.meld. nr. 19 (1998-99) ble det lagt til grunn at konsernets basisvirksomhet skal være person- og godstrafikk på det norske jernbanenettet, mens vesentlige støttefunksjoner i utgangspunktet må omfatte den aktivitet som er nødvendig for NSB å eie for å kunne nå den visjon og de mål som er satt for basisvirksomheten. Tjenesteområder som ikke inngår i basisvirksomheten, og som alternativt kan kjøpes i markedet, vil være saker av forretningsmessig karakter som det er styrets oppgave å fastlegge organiseringen av.
I Dok. nr. 8:9 (2000-01) vises det til at staten vil ta gevinsten ved salg av NSBs eiendommer. Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom på at evt. gevinster fra salg av eiendommer inntektsføres på vanlig måte i NSBs regnskaper og NSB beholder dermed alle salgsgevinster. En evt. inntektsføring av salgsinntekter i statskassen må evt. skje gjennom uttak av utbytte fra NSB-konsernet. Ved behandlingen av St.meld. nr. 19 / Innst. S. nr. 138 (1998-99) Om NSB BAs virksomhet, ble det lagt til grunn at det ikke skal tas ut utbytte fra konsernet for årene 1999 og 2000, men at evt. overskudd føres tilbake til driften for finansiering av nyinvesteringer.
I Dok. nr. 8:9 (2000-01) vises det også til at Flåm Utvikling AS overtok driften av Flåmsbanen fra 1. januar 1998 og at dette er et eksempel på at Norges eneste jernbanestrekning for passasjerer under privat drift har vært en stor suksess. Videre vises det til at persontogene på strekningen Narvik-Kiruna er et eksempel på at private kan drive jernbanedrift. Vi gjør oppmerksom på at Flåm Utvikling AS ikke er et jernbaneforetak med tillatelse til å drive jernbanedrift i Norge. Det er heller aldri vært søkt om en slik status for selskapet. All togframføring på Flåmsbanen skjer i regi av NSB BA. For sommerhalvåret har Flåm Utvikling AS et kommersielt ansvar for rutetilbudet og kjøper togtjenester fra NSB BA. Den trafikken som utføres i vinterhalvåret inngår som andre lokaltog, som en del av ordningen med statlig kjøp av transporttjenester. Delingen er gjort ut fra ønske om å synliggjøre skille mellom hva som kan drives kommersielt og hva som ikke kan drives etter bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier. På ordinær måte er det Jernbaneverket som er driftsansvarlig for Flåmsbanen. Når det gjelder persontrafikken på strekningen Narvik-Kiruna, blir denne driften av NSB BA på norsk side, mens trafikken på svensk side drives av et svensk selskap. For å få til en helhetlig grensekryssende transport samarbeider NSB og det svenske selskapet om det materiellet som benyttes for strekningen. Selskapene fører separate forhandlinger med hhv. norske og svenske myndigheter om kjøp av transporttjenester på strekningen. Samferdselsdepartementet er ikke kjent med om det foreligger informasjon som viser at persontrafikken på Flåmsbanen og Ofotbanen drives mer effektivt enn på andre persontrafikkstrekninger i Norge.
Når det gjelder Regjeringens vurderinger av å åpne for økt konkurranse på det norske jernbanenettet vises det til omtale i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, pkt. 6.4.3. I den forbindelse legger Regjeringen til grunn at forskriften om tilgang til sporet utvides til også å omfatte godkjente jernbaneforetak som ønsker å utføre godstransporter på strekningen der det er ledig kapasitet på jernbanenettet. I praksis innebærer dette en åpning for konkurranse der kapasitet fordeles med fortrinnsrett for allerede etablerte selskaper.