10. Nærmere om trafikksikkerhet på veg
Samferdselsdepartementet legger opp til økt innsats for å bekjempe trafikkulykkene i planperioden 2002-2011. Konsekvensene av en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i vegtrafikken, er at tiltak settes inn der disse i størst mulig utstrekning bidrar til å redusere antall ulykker og alvorlighetsgraden når en ulykke inntreffer.
En vesentlig reduksjon i antall skadde og drepte krever samvirke mellom en rekke trafikksikkerhetstiltak.
For å bygge opp under Regjeringens visjon er vi avhengig av en fortsatt sterk innsats fra aktørene og den enkelte trafikant.
Med basis i omtalen av trafikksikkerhet i meldingen og strategiplanen Trafikksikkerhet på veg 2002-2011, vil det bli utarbeidet et eget handlingsprogram for trafikksikkerhet på veg.
Utarbeidelse av handlingsprogrammet vil være et samarbeid mellom de viktigste aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet, og vil inneholde en nærmere konkretisering av virkemidlene som foreslås.
Det må understrekes at det er sammenheng mellom trafikkvekst og ulykkesutvikling. Uten nye tiltak vil trafikkveksten isolert sett bidra til flere drepte.
I meldingen gis nærmere omtale av:
– Ulykkesutvikling og -årsaker
– Samarbeid og samordning av trafikksikkerhetsarbeidet
– Tiltak på vegnettet som bidrag til bedret trafikksikkerhet; bl.a. om definering av nye vegklasser, fysiske skiller mellom kjøreretninger, vedlikehold og drift av vegnettet
– Atferdsregulerende tiltak; bl.a. prikkbelastning av førerkort, andre rusmidler enn alkohol, og bruk av elektronisk utstyr i motorvogn - håndholdt mobiltelefon
– Tiltak på kjøretøyet
– Kontroll og sanksjoner; bl.a. om Justisdepartementets og politiets bidrag, automatisk trafikkontroll (ATK) og om vurdering av gjeldende regelverk om bruk av forenklet forelegg og gebyr i saker om overtredelse av vegtrafikklovgivingen i forhold til de kontrolloppgavene som i dag er tillagt politiet og Statens vegvesen
– Trafikkopplæring og informasjon; og i den forbindelse opplæringssystemet i skoleverket, føreropplæring, Statens vegvesens informasjonsvirksomhet og kunnskapsoppbygging
Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det viktig å opprettholde høy kvalitet på den nasjonale trafikksikkerhetsforskningen ved at:
– de sentrale forskningsmiljøene på trafikksikkerhetsområdet i Norge har forutsigbare rammebetingelser,
– det dras nytte av den forskning som utføres i utlandet.
Samferdselsdepartementet vil fortsatt prioritere trafikksikkerhetsforskningen høyt.
Når det gjelder føreropplæringen, vil Samferdselsdepartementet innføre et modulbasert opplæringssystem hvor grunnleggende emner samles i et trafikalt grunnkurs med klassespesifikke tilleggskurs, avhengig av hvilken førerkortklasse kandidatene ønsker å erverve.
Komiteen har merket seg at Regjeringen legger til grunn for sitt trafikksikkerhetsarbeid en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig skadde i vegtrafikken. Komiteen deler denne visjonen.
Komiteen er meget bekymret over de høye ulykkestallene i vegtrafikken. Det er særlig alvorlig at antall døde i vegtrafikken har vokst de siste årene. Komiteen mener det er svært viktig at innsatsen for å redusere antall ulykker prioriteres høyt. Det er derfor positivt at Regjeringen har lagt vekt på sikkerhet i prioriteringen av midlene innenfor rammene i Nasjonal transportplan.
Komiteen vil slutte seg til at der trafikkmengden tilsier dette, vurderes smal firefelts motorveg med midtdeler. Dette kan gi en mer trafikksikker veg enn to- eller trefelts motorveg. Komiteen mener det er viktig at potensialet for reduksjon i ulykker tillegges vekt ved prioritering av midler. Det er viktig at innsatsen målrettes.
Komiteen vil understreke at et hovedprinsipp må være at alle trafikkanter har ansvar for egen og andres sikkerhet i trafikken. Samtidig har myndighetene et ansvar for å forbedre standarden på vegnettet, for atferdsregulerende tiltak, for kontrollvirksomhet og for opplæring og informasjon med henblikk på å øke sikkerheten i trafikken.
Komiteen mener at en reduksjon av de alvorligste ulykker krever tiltak på alle områder. Et viktig og nødvendig bidrag til å få ulykkestallene ned er å heve standarden på deler av det norske vegnettet. Komiteen viser til at SINTEF har gjennomført dybdestudier av dødsulykker på veger med høy hastighet. Disse undersøkelsene viser at halvpartene av ulykkene skyldes indisponerte sjåfører som sovner på grunn av rus, mangel på søvn etc. Komiteen vil peke på fysisk adskilte kjørefelt på veger med mye trafikk, som et viktig tiltak for å redusere disse ulykkene, og har merket seg at Statens vegvesen arbeider med å definere nye vegklasser. For å redusere alvorlighetsgraden av utforkjøringsulykker er utflating av sideterreng et viktig tiltak.
Komiteen vil vise til at kontrollvirksomhet er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen vil understreke behovet for økt kontrollvirksomhet og en bedre samordning og arbeidsdeling for kontrollvirksomheten til politiet og Statens vegvesen når det gjelder teknisk kontroll.
Komiteen har merket seg at det har oppstått usikkerhet omkring Trygg Trafikks videre finansiering og arbeidsform. Komiteen ber departementet gjennomgå dagens finansiering av Trygg Trafikk
Komiteen er kjent med det viktige trafikksikkerhetsarbeidet som foregår i kommuner og fylkeskommuner. Dette arbeidet må oppmuntres og videreføres. Det er komiteens oppfatning at fylkeskommunenes ansvar for oppfølging av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet videreføres selv om ordningen med øremerkede midler til trafikksikkerhetstiltak har inngått i rammeoverføringen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er meget bekymret over de høye ulykkestallene innen vegtrafikken og at antall ulykker viser stigende tendens. Dette skjer samtidig med at trafikken øker og bevilgningene til vegsektoren er synkende. Det fører til redusert kvalitet på vegnettet som igjen øker ulykkesrisikoen. Et viktig bidrag for å redusere ulykkesrisikoen er derfor å heve vegstandarden. Det krever økte bevilgninger.
Disse medlemmer konstaterer at stortingsflertallet har vedtatt å senke promillegrensen til 0,2 til tross for at det ikke kan dokumenteres at dette har effekt på trafikksikkerheten, og til tross for at Riksadvokaten advarte mot å senke promillegrensen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at vegtrafikk med personbil er en risikoutsatt transportform. Tall fra TØI viser at det er fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept og om lag 40 ganger så stor sannsynlighet for å bli skadd ved bruk av personbil i forhold til tog. Statistikken omfatter bare reisende, og da er ikke drepte og skadde fotgjengere, syklister, motorsyklister tatt med. Det ville ytterligere forverret statistikken for vegtrafikk. Det ligger således store mørketall i statistikken. Den viser for øvrig at buss er et forholdsvis sikkert transportmiddel i forhold til drepte, men har en skadestatistikk som er betydelig verre en tog.
En gjennomgang i alle EU-land foretatt av European Transport Safety Council over drepte viser enda mer dramatiske tall. Risikoen for å bli drept på jernbane er halvparten av norske tall per million personkilometer, mens risikoen for å bli drept ved bruk av personbil er om lag den dobbelte av i Norge. Det innebærer at risikoen for å bli drept ved bruk av personbil er 20 ganger høgere enn ved bruk av tog. Risikoen ved buss er det dobbelte av tog, og en tiendedel i forhold til personbil.
Disse tall kan indikere at vår vegtrafikk er tryggere enn i Europa for øvrig, mens vi ennå har forbedringer å gjøre på jernbanesida i forhold til EU. Men uansett viser tallene at trafikkoverføring fra veg til bane øker sikkerheten. Samtidig må det settes inn et bredt spekter av tiltak på vegsida.
Et av de viktigste tiltakene er fartskontroller, både ved politi og gjennom ATK (Automatisk trafikkontroll).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er kjent med at det er behov for en spesiell opplæring av førere av tunge kjøretøy, og mener det er viktig å gi førere av slike kjøretøy god kunnskap om vekslende kjøreforhold. Flertallet ber derfor departementet vurdere å gjøre glattkjøringsopplæring for førere av tunge kjøretøy obligatorisk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg Regjeringens forslag til reformer i trafikkopplæringen, og vil særlig understreke behovet for å styrke trafikkopplæringen i grunnskolen og annen opplæring for barn og unge. Føreropplæringen må bedres, og det må settes krav til opplæringskvalitet. Det er naturlig at skoleverket etter hvert overtar et større ansvar for føreropplæringen. Disse medlemmer er opptatt av viktigheten av holdningsskapende arbeid, og viser til arbeidet som gjøres av holdningskampanjen Bilist 2000 som eksempel i så måte.
Disse medlemmer viser til behovet for å videreutvikle eksisterende opplæring for førerkort klasse A, motorsykkel, og har merket seg blant andre Norsk Motorcykkel Union (NMCU)s initiativ for å oppnå dette. Det er viktig å stimulere til utvikling av etter- og videreutdanningsopplegg for motorsykkelførere.
Disse medlemmer viser til behovet for øvingsbaner som kan brukes til trening for føreropplæring og som trenings- og konkurransearena for to- og firehjuls motorsport på lavere nivå. Ved slike anlegg kan unge lære å beherske kjøretøy i trygge omgivelser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre peker på førerkortopplæringens viktige rolle for bilistenes atferd i trafikken. Omleggingen av førerkortopplæringen har ført til langt mindre obligatorisk undervisning enn tidligere og dermed er mulighetene for å påvirke elevenes atferd og etiske holdninger til bilkjøring redusert. Undervisning om risiko, holdning til atferd og bilkjøring, og førstehjelp er meget viktig og bør være obligatorisk.
Disse medlemmer mener det kan være gunstig at det blir tilbudt kurs for alle som skal begynne å øvelseskjøre og for ledsager. Et slikt tilbud bør imidlertid prøves ut som frivillig tilbud for å få en vurdering av effekten før en tar stilling til om et slikt kurs bør gjøres obligatorisk. Disse medlemmer mener det er viktig at førerkortopplæringen gjøres best mulig, og mener de tiltak som har en bevislig effekt for bilistenes atferd og som kan redusere risikoen for ulykker, bør gjennomføres også om det fører til noe økte kostnader for å ta førerkort.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å videreutvikle eksisterende opplæring for førerkort i klasse A, motorsykkel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se at det er synliggjort gevinster ved å innføre obligatorisk kurs/orienteringsmøte for alle som skal begynne å øvelseskjøre, og ved å avholde kurs for ledsager og ledsagerkandidat. Dette vil øke kostnadene ved å ta førerkort ytterligere. Disse medlemmer vil gå imot at det innføres slike ordninger.
Disse medlemmer er negative til at det skal innføres obligatorisk test/tentamen på kjøreskolen før oppkjøring. Dette vil være et bidrag til som ytterligere kan øke kostnadene ved å ta førerkort. Kostnadene for å ta førerkort er fra før meget høye, og disse medlemmer ser ingen grunn til å øke disse kostnadene ytterligere.
Videre er disse medlemmer negativ til å innføre karantenetid for å gå opp til ny førerprøve etter ikke å ha bestått. Ventetiden for å komme opp til ny prøvetid fungerer i praksis som en karantenetid.
Disse medlemmer er negativ til å innskjerpe helsekravene til personer under 70 år for at disse skal få fornyet førerkort.
Disse medlemmer kan ikke se at det er synliggjort gevinster ved å skjerpe helsekravene for personer under 70 år som rettferdiggjør ressursbruken slik kontroll krever.
Komiteen har merket seg at Regjeringen åpner for å heve fartsgrensene på motorveg klasse A fra 90 til 100 km/t.
Komiteen slutter seg til dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at fart fører til ulykker og gjør ulykkene mer alvorlige.
Flertallet har merket seg at departementet legger opp til at fartsgrensen skal settes ned på spesielt ulykkesbelastede strekninger, men at det ikke legges opp til en generell nedsettelse av fartsgrensene. Flertallet slutter seg til dette.
Flertallet har merket seg at Regjeringen vil oppfordre lokale myndigheter til å ta i bruk 30 km/t fartsgrense der forholdene taler for dette i bygater og boområder. Flertallet slutter seg til at det ikke gjennomføres en generell nedsettelse av fartsgrensen i byområder til 30 km/t og at fastsettelse av fartsgrensene skal være lokale myndigheters ansvar. Flertallet vil understreke at 30 km/t fartsgrense kan ha mange fordeler, særlig ved skoler og skoleveger, i gater med mye sykkeltrafikk og der forholdene er lite oversiktlige. I mange tilfeller vil det være naturlig at hele soner får 30 km/t fartsgrense.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fartsnivået på vegene har stor betydning for antall ulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad, og har merket seg Regjeringens framlegg om at det åpnes for å benytte 70 km/t som særskilt fartsgrense utenfor tettbygde strøk.
Disse medlemmer understreker at det ikke legges opp til omfattende nedsetting av fartsgrenser, og vil derfor understreke at fartsgrensereduksjoner må være begrunnet i en særskilt vurdering av hver enkelt strekning i nært samarbeid med lokale vegmyndigheter. Slike reduksjoner i fartsgrensene må i all hovedsak konsentreres om strekninger med høy ulykkesfrekvens hvor en nedsatt fartsgrense antas å redusere antallet eller alvorlighetsgraden i ulykkene. Disse medlemmer har videre merket seg Regjeringens forslag om at det som en prøveordning innføres en særskilt fartsgrense på 100 km/t på flerfelts motorveger med høy standard og lav ulykkesfrekvens.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre kan ikke se at det er dokumentert at lavere fartsgrenser vil føre til færre trafikkulykker. Disse medlemmer mener i stedet at ressursene må settes inn for å få trafikkantene til å respektere de eksisterende fartsgrensene framfor å vinne respekt for nye.
Disse medlemmer mener at det er vegmyndighetene som ut fra faglige vurderinger av framkommelighet og trafikksikkerhet skal fastsette fartsgrensene.
Disse medlemmer er åpen for at fartsgrensene heves utover 100 km/t hvis faglige vurderinger av framkommelighet og trafikksikkerhet tilsier det.
Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:80 (1999-2000) Forslag fra stortingsrepresentantene Thore Aksel Nistad, Christopher Stensaker og Ulf Erik Knudsen om å øke fartsgrensen på motorveger klasse A fra 90 km/t til 110 km/t.
Disse medlemmer vil videre vise til Innst. S. nr. 124 (2000-2001).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at fartsgrensen på motorveger klasse A kan økes fra 90 km/t til 110 km/t."
Komiteen vil for øvrig vise til omtale av trafikksikkerhet under bl.a. kap. 13.2.2 Virkninger i anbefalt strategi.