Komiteens utkast til innstilling ble oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen uttaler følgende i brev av 10. januar 2001:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive partiers merknader i utkastet til innstilling til St.prp. nr. 12 (2000-2001).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de faglige komitémerknadene fra næringskomiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet vedrørende gjeldende proposisjon. Dette er merknader som dette medlem støtter i sin helhet.

Dette medlem vil videre peke på at tilsettingsstoffene som EU-direktivene åpner for økt bruk av ikke er ønsket av verken forbrukere, næringsmiddelprodusenter - eller distributører. Dette har kommet tydelig frem i den åpne høringen om direktivene 11. desember 2000. Etter implementering av matsminkedirektivene vil forbrukerne kunne bli eksponert for en rekke skadelige tilsettingsstoffer i maten de ikke har etterspurt, og som næringsmiddelindustrien ikke ønsker.

Dette medlem ønsker også å presisere at heller ikke Regjeringen ønsker disse direktivene. I St.prp. nr. 12 (2000-2001) skriver Regjeringen at:

"Det er imidlertid visse helsemessige betenkeligheter forbundet med å gjennomføre direktivenes regler om bruk av konserveringsmidlene nitritt og nitrat, de såkalte azofargene og søtstoffet cyklamat, som åpner for økt bruk av disse stoffene i næringsmidler… Kommisjonen avslo i november 1999 Norges krav av 8. desember 1998 om å opprettholde nasjonale bestemmelser for disse stoffene… Norske myndigheter har i etterkant av avslaget tatt opp mulighetene for alternative løsninger med Kommisjonen… Kommisjonen har imidlertid tilkjennegitt at det forventes at direktivene tas inn i EØS-avtalen snarest, og at regelverket gjennomføres i EFTA-statene."

Videre skriver Regjeringen at:

"De klare signalene fra Kommisjonen om at det ikke lenger er rom for forhandlinger, tilsier at Norge nå har to alternativer: Enten å gjennomføre de tre tilsetningsstoffdirektivene, eller at EFTA som EUs motpart i EØS-avtalen reserverer seg mot å innlemme direktivbestemmelsene i EØS-avtalen."

Ettersom proposisjon konkluderer med et forslag om å innlemme de tre direktivene i EØS-avtalen, kan ikke dette etter dette medlems mening oppfattes som noe annet enn at Regjeringen føler seg presset til å gjøre noe den ikke ønsker, av frykt for reaksjoner. Det er etter dette medlems oppfatning en defensiv holdning til et viktig spørsmål.

Å reservere seg mot å innlemme direktivbestemmelsene i EØS-avtalen er en mulighet som fremkommer av EØS-avtalens art. 102. Dersom EFTA reserverer seg, kan EU etter denne artikkelen svare med å gå til midlertidig suspensjon av berørte deler av avtalen. St.prp. nr. 12 (2000-2001) antyder at dette kan få vidtrekkende konsekvenser for norsk eksportindustri. Dette kan etter dette medlems mening ikke dokumenteres av tilgjengelig informasjon.

Det ville ikke være en reaksjon som er proporsjonal i forhold til virkningene av at de aktuelle rettsakter ikke innlemmes i EØS-avtalen. Det er et faktum at det er en svært liten del av norsk import av varer fra EU som ville bli rammet av reservasjonen, noe som jo danner grunnlaget for at så stor del av norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransje hevder at dagens praksis ikke vil ble endret selv om EUs regelverk tas inn i norske bestemmelser.

Virkningen av veto er regulert etter artikkel 102 nr. 5 i EØS-avtalen. Dersom partene ikke bli enige etter 6 måneder etter at reservasjonsretten er benyttet og EU ikke aksepterer at Norge reserverer seg, trer den direkte berørte delen av avtalens vedlegg midlertidig ut av kraft. EØS-avtalens hoveddel faller ikke bort.

Matsminkedirektivene er del av vedlegg 2 kap. XII om næringsmidler. Maksimalt faller hele dette vedlegget ut av funksjon, minimalt den delen av kapittelet som handler om tilsetningsstoffer. Dette må man bli enige om i EØS-komiteen, hvor EFTA-landene og EU er to likeverdige parter. Det er med andre ord krav om enstemmighet.

Dersom EFTA og EU ikke blir enige om hvilke deler av vedlegg 2 som skal settes ut av kraft, kan EU likevel sette den ut av kraft som et beskyttelsestiltak. Dette kan kun gjøres dersom det kan vises til sterke økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige negative konsekvenser av vetoet. EU skal i tillegg bruke beskyttelsestiltak som rammer den frie handelen minst mulig, ifølge avtalen.

Dette medlem finner det for usannsynlig at en slik diskusjon vil medføre at EU iverksetter straffereaksjoner mot store og viktige deler av norsk eksportindustri, som lakseeksport, slik det har vært antydet ved flere anledninger.

Regjeringen hevder at reservasjonsretten ikke kan brukes fordi det hersker stor usikkerhet med hensyn til EUs mulige reaksjoner. Som Regjeringen uttrykte i høringen av 11. desember 2000 er det også viktig å være klar over at det ikke finnes noen uavhengig instans som kan avgjøre hvor grensene går for hva som kan suspenderes, ettersom dette ikke er utprøvd. Dette medlem vil presisere at reservasjonsretten har blitt forhandlet frem gjennom lange og vanskelige forhandlinger og formodentlig med en konkret hensikt, og at nettopp de sidene Regjeringen påpeker er et argument for å utprøve reservasjonsrettens reelle funksjon.

Etter dette medlems oppfatning er det derfor viktig å gå imot de tre matsminkedirektivene, samt å prøve ut reservasjonsretten og den reelle muligheten den gir. Dette medlem går derfor imot at de tre direktivene 95/2/EF, 94/36/EF og 94/35/EF skal innlemmes i EØS avtalen, og inn for at Regjeringen benytter reservasjonsretten mot de tre direktivene.