3. Regjeringen i samarbeid med Sametinget
- 3.1 Innledning
- 3.2 Overføring av myndighet til Sametinget
- 3.3 Organiseringen av samepolitikken i sentralforvaltningen
Regjeringen anser den jevnlige kontakten mellom Regjeringen og Sametinget som det viktigste verktøyet i utformingen og gjennomføringen av samepolitikken. En god og konstruktiv dialog mellom Sametinget og departementene er derfor viktig, både på administrativt og politisk nivå. I forbindelse med statsbudsjettet legger Sametinget fram sitt budsjettforslag for kommunal- og regionalministeren. Andre ministre blir konsultert ved behov. Det holdes møter om andre saker etter behov, i hovedsak etter initiativ fra Sametinget selv. Regjeringen vil i større grad ta initiativ til regelmessig dialog og samarbeid med Sametinget.
Sametinget ønsker at dets konstitusjonelle rolle må avklares nærmere gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og de ulike forvaltningsnivåer.
Sametinget ønsker at det prøves ut ordninger for hvordan Sametinget skal delta i arbeidet med og gjennomføringen av fylkesplanleggingen. Sametinget ønsker også at de samepolitiske ansvarsoppgaver for kommuner og fylkeskommuner må defineres klarere. Hvordan det samiske perspektivet skal ivaretas på fylkes- og kommunenivå har vært tatt opp ved flere anledninger, bl.a. i St.meld. nr. 41(1996-1997) Om norsk samepolitikk. Dette er en viktig problemstilling med tanke på at samene er en minoritet i de aller fleste kommunene. Regjeringen har som hensikt å ta opp spørsmålet om kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for samiske saker, og forholdet til Sametinget, i neste prinsippmelding om statens samepolitikk som legges fram våren 2001.
Sametinget ønsker også en gjennomgang av sin observatørstatus under reindriftsforhandlingene, og foreslår at Sametinget får en mer selvstendig observatørrolle, uavhengig av partene.
Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene i den kommende prinsippmelding om samepolitikken der det tas sikte på å drøfte Sametingets rolle som offentligrettslig og samepolitisk organ.
Sametinget har i flere sammenhenger fremmet krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker. En slik modell vil innebære en helt ny praksis innen forvaltningen og vil måtte avveies mot grunnleggende konstitusjonelle prinsipper. Sametinget anbefales derfor i første omgang å utrede nærmere hva som menes med en forhandlingsmodell.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har registrert at Regjeringen i større grad vil ta initiativ til regelmessig dialog og samarbeid med Sametinget.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er godt fornøyd med Regjeringens organisering av arbeidet i forhold til det samiske folk og Sametinget over de siste år. Dette flertall vil understreke betydningen av at flere skriver seg inn i samemanntallet, for dermed å gi sametingsvalget større legitimitet. Dette flertallet er enig med Regjeringen i at en kommer tilbake vedrørende en rekke prinsippspørsmål i forbindelse med prinsippmeldingen om samepolitikken, hvor en også tar sikte på å drøfte Sametingets rolle som offentlig, rettslig og samepolitisk organ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.
Regjeringen vil fortløpende vurdere overføring av myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den samiske befolkning.
Fra 2000 har Sametinget overtatt forvaltningen av Samisk spesialbibliotek. Også sekretariatet til Samisk utdanningsråd, og myndighet innen utdanningsområdet, er overført til Sametinget. Både i prosessen fram mot overføring av myndighet og forvaltningsansvar til Sametinget, og etter at slik myndighet er overført, legger Regjeringen vekt på at det etableres gode rutiner for samarbeid og dialog på administrativt og politisk nivå. Regjeringen legger vekt på at fagdepartementer som har overført myndighet og ordninger til Sametinget, tar det faglige og økonomiske ansvaret i oppfølgingen av Sametingets arbeid.
Sametinget som politisk organ er ikke underordnet Regjeringen og kan derfor ikke instrueres eller kontrolleres av Regjeringen. Den todelte funksjonen til Sametinget som både folkevalgt organ og forvaltningsorgan krever spesiell tilrettelegging og oppfølging.
Sametinget har oppnådd økt innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget i 1999 ble gitt unntak fra Bevilgningsreglementet § 4.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Regjeringen i at Sametingets todelte funksjon som både folkevalgt organ og forvaltningsorgan krever spesiell tilrettelegging og oppfølging. Komiteen er fornøyd med den overføring av myndighet til Sametinget som har skjedd gjennom de siste år. Sametinget har blant annet oppnådd økt innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget fra 1999 ble gitt unntak fra bevilgningsreglementets § 4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.
En helhetlig samepolitikk avhenger av god samordning mellom fagdepartementene. Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede samordningsansvaret for samiske saker.
De ulike fagdepartementene har direkte eller indirekte ansvar for samepolitiske saker ved at de forvalter regelverk som skal ivareta de spesielle hensyn som gjelder for den samiske befolkningen (f.eks. deler av sameloven, menneskerettsloven, internasjonale konvensjoner og reindriftsloven). De har også ansvar for generelle politikkområder som kan ha spesielle konsekvenser for den samiske befolkningen. Dette gjelder bl.a. politiske tiltak for de nordligste fylkene og/eller utkantområder, som ikke har samene som primær målgruppe, men som har konsekvenser også for samer som bor i disse områdene.
Det er en utfordring å øke kunnskapen om samiske forhold, både i sentralforvaltningen og blant allmennheten. En viktig oppgave for Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsdepartement er å bidra til større bevissthet om Sametinget og dets status, og om hvordan Sametinget kan involveres i prosesser slik at Sametinget gis en mulighet til aktiv medvirkning i politikkutformingen.
Det administrative Samordningsutvalget for samiske spørsmål ble reetablert i mars 1999. Utvalget er sentralt i samordningen av Regjeringens samepolitikk, og drøfter og informerer om aktuelle spørsmål som gjelder samepolitikken på de ulike sektorområdene.
1. januar 1999 ble Urfolks-, minoritets- og innvandringsavdelingen i Kommunal- og regionaldepartementet etablert, og Samepolitisk avdeling og Innvandringsavdelingen gikk inn i den nye avdelingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med den sentrale forvaltning av samepolitikken. Ved siden av etableringen av en egen urfolks- og innvandringsavdeling i Kommunal- og regionaldepartementet, er de ulike fagdepartementene pålagt et direkte eller indirekte ansvar for samepolitiske saker innenfor sine områder. Det administrative samordningsutvalget for samiske spørsmål som ble reetablert i mars 1999, er sentralt i samordningen av Regjeringens samepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.