2.1 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter

2.1.1 Sammendrag

Sametinget påpeker i årsmeldingen at som et resultat av en forsømmelse fra statens side over lengre tid, står det samiske samfunnet overfor en nylig påbegynt utbygging av tilbudet innen sentrale samfunnsområder. En fortsatt utbygging av det samiske kulturgrunnlaget medfører en ny lovgivningsperiode innen samisk rettighetsarbeid. Behovet for midler og ressurser til utbyggingen av det samiske samfunnet er også meget stort, dette fordi det samiske samfunnet først nå er i en oppbyggingsfase. Det nasjonale samfunnet har derimot gjennomført sin oppbygging tidligere, og er nå inne i en omdanningsfase. Derfor bør ikke det samiske samfunnet sammenlignes med det nasjonale i ressursfordelingssammenheng.

En av de viktigste rollene for Sametinget er å være medspiller og premissgiver i samfunnsutformingen for å ivareta, styrke og utvikle samisk kultur med næringer og samfunn. Sametingets virksomhet er avgjørende for å gi målsettingen i Grunnlovens § 110 a et konkret innhold. Det må derfor være et nært og forpliktende samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter.

Sametinget har over flere år savnet en reell tilbakemelding fra sentrale myndigheter på grunnleggende problemstillinger som tinget reiser. Sametinget mener derfor det er gledelig at Regjeringen i St.meld. nr. 48 (1998-1999) Om Sametingets virksomhet 1998 har tatt sikte på å gi en tilbakemelding på de sakene Sametinget har omtalt i sin årsmelding. Sametinget mener dette er et positivt tiltak og ønsker at man i fremtiden fortsetter med denne praksisen.

Sametinget mener videre at det er viktig at det utvik-les en helhetlig politikk ved at samordningen mellom departementene styrkes, samtidig som fagdepartementene blir tillagt ansvar for å ta initiativ og videreføre samiske saker på sine politikkområder.

Rutiner og prosedyrer for behandling av samiske budsjettsaker bør videreutvikles i tråd med Sametingets tidligere krav om en egen forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker. Arbeidet med budsjett kan lett inngå som en del av et forhandlingsopplegg der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov og ansvarsfordeling.

Sametinget registrerer at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 har utarbeidet et eget hefte som omtaler bevilgninger til samiske formål, og at Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å lage et slikt budsjetthefte for alle fremtidige budsjett.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Sametinget i at en av dets viktigste oppgaver er å være medspiller og premissgiver i samfunnsutformingen for det samiske samfunn. Forutsetning for dette er et nært og forpliktende samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter. Flertallet har også merket seg at Sametinget er fornøyd med Regjeringens tilbakemelding, jf. St.meld. nr. 48 (1998-1999), noe Sametingets representanter også ga uttrykk for ved høringen i forbindelse med St.meld. nr. 7 (2000-2001). Flertallet deler Sametingets oppfatning om at dette er et positivt tiltak, og ønsker i likhet med Sametinget at man i fremtiden fortsetter med denne praksis. Flertallet har registrert Sametingets krav om en egen forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil her vise til Regjeringens kommentar hvor man ber Sametinget utarbeide en modell for slike eventuelle forhandlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.

2.2 Fremtidige utfordringer

2.2.1 Sammendrag

Samene er et urfolk og utgjør en minoritet i forhold til landets øvrige befolkning. Derfor er det viktig å være oppmerksom på at forholdet mellom norske sentrale statsmyndigheter og samene som et eget folk dreier seg om forholdet mellom stat og urfolk. I dette ligger det en utfordring i å tilrettelegge for en urfolkspolitikk der elementer fra ulike områder inngår. Tiltakene overfor samene må selvsagt vurderes ut fra samenes egne behov og historiske bakgrunn.

Samepolitikk dreier seg om en helhetlig politikkutforming, og kan derfor ikke utformes innenfor et definert område eller en sektor.

Sametinget viser til at informasjonsarbeidet om Sametinget og samiske forhold generelt er et forsømt område. Ansvaret for informasjonsvirksomheten tilligger både Sametinget og sentrale myndigheter. Derfor bør disse i fellesskap utforme en strategi som ivaretar det økte behovet i samfunnet for informasjon om samiske forhold.

I årsmeldingen vises det til at Samerettsutvalget i 1997 la frem sin delutredning om forvaltning av grunnen i Finnmark. Delutredningen er hittil største saken med direkte innvirkning på samekulturens grunnlag. Fremleggelsen av innstillingen har medført en debatt om samiske rettigheter og om Sametingets rolle i fremtidig ressursforvaltning og arealplanlegging.

Folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klar, og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolksrettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettsoppfatninger. Samenes rettigheter til egne landområder, vann og naturressurser må respekteres og anerkjennes, og grunnleggende spørsmål vedrørende samenes rettigheter og livsvilkår i fremtiden må avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten. En sentral oppgave vil være å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig, særlig på feltene kultur, næring og rettigheter. Denne plikten bør omfatte mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. Forhandlingsplikten må reguleres i det norske lovverket. Fremtidige forvaltningsordninger må gi Sametinget myndighet til å bestemme over og forvalte bruken av naturressurser i de samiske bosettingsområdene.

Med hensyn til antatt rike mineralressurser vil Sametinget presisere at tingets holdning har vært at man ikke samtykker i å gi letetillatelse så lenge rettighetsspørsmålet ikke er avklart. Sametinget vil bestemme om og eventuelt hvordan mineralressurser i de samiske områdene skal utnyttes i fremtiden. I dette ligger det klare føringer på hvordan ressursene i samiske bosettingsområder kan og bør forvaltes.

Sametingets holdning med hensyn til retten til land og vann i samiske områder har vært at områdets ressurser, både over og under jordoverflaten, tilhører det samiske folket. Bakgrunnen for dette standpunktet er et ønske om at verdiene av en eventuell produksjon i større grad bør komme det samiske samfunnet til gode, og et ønske om å kunne forhindre eller i hvert fall begrense skadevirkningene av en virksomhet som kan virke forstyrrende på samisk kultur og tradisjonell næringsvirksomhet.

Tradisjonelle samiske næringsformer som reindrift, jordbruk og næringskombinasjoner innebærer en ekstensiv bruk av store arealer. Sametinget legger vekt på at samiske næringer, kultur og samfunnsforhold skal vurderes i alle saker der det er snakk om inngrep i samiske områder.

Som en naturlig del i det samiske rettighetsarbeidet vil også språk, utdanning og kultur i likhet med næringsspørsmål være helt vesentlige arbeidsområder for Sametinget. Sametinget ser for seg mange store utfordringer i forhold til opplæring i og på samisk og om samisk kultur og samfunnsliv. Myndighet for Sametinget i spørsmål som angår samisk opplæring, kan synes som et paradoks så lenge grunnleggende rettigheter ikke er på plass, nemlig retten til opplæring på samisk og retten til undervisning etter samisk læreplan.

Sametinget ser store utfordringer i opplæringen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Det er stor mangel på kvalifiserte lærere. Den individuelle retten til opplæring i samisk betinger strategier både for utdanning av lærere og for organisering av opplæringstilbud inntil lærermangelen er dekket.

For Sametinget som folkevalgt organ er det avgjørende at tinget får en mer selvstendig status. Sametingets konstitusjonelle rolle må på denne måten avklares nærmere gjennom en klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sametinget og statsmaktene. Sametinget som samenes folkevalgte organ må utvikle et likeverdig samarbeid med regjering og storting. En slik utvikling av det samiske demokratiet med samhandlingsformer er en naturlig konsekvens av det arbeidet som skjer med samiske rettigheter.

Samenes historiske rettigheter, bruk og rettsoppfatninger - og alt som ellers danner grunnlag for gjeldende rett, lovbeskyttelse og forvaltning, må legges til grunn for rettsutviklingen og forvaltningen. For å kunne vurdere samenes rettstilling fullt ut på en betryggende måte er det nødvendig at samiske sedvaner og rettsoppfatninger blir utredet. Sametinget forutsetter derfor at eiendomsrett og bruksrett blir utførlig drøftet gjennom utredning av samiske sedvaner og rettsoppfatninger for hele det samiske bosettingsområde.

Sametinget mener at de folkerettslige reglene som Norge er bundet av, og som har betydning for samenes rettslige stilling, må anses som norsk rett, samtidig som man må sikre at nasjonale rettsregler gis effektivitet. Sametinget ser i denne forbindelse et behov for at det internrettslige grunnlaget oppdateres i forhold til rettsutvikling innenfor urfolksspørsmål. Det betyr at lov om Sametinget og samenes rettsstilling, sameloven, revideres og oppdateres. Sameloven er således et steg i en suksessiv lovgivningsprosess, og må endres i takt med den øvrige utviklingen. Det samme prinsippet må også gjelde for andre lover som har betydning for samiske rettigheter.

Sametinget ser også behovet for at sentrale statlige myndigheter foretar en avklaring på en rekke sentrale områder som følge av Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169.

Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det arbeidet som har betydning for urfolk på den internasjonale arena, særlig overfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarder. Sametinget vil igjen påpeke Regjeringens ansvar for å følge opp slike spørsmål og for å konsultere Sametinget i spørsmål som gjelder urfolk.

Sametinget har store forventninger til det arbeidet som er igangsatt i FN med en urfolkserklæring. Sametinget forventer at den norske stat bidrar til å få på plass en urfolkserklæring. Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidet med urfolkserklæringen.

Samerettsutvalgets utredning er den største saken hittil med direkte innvirkning på samekulturens materielle grunnlag. Det vil være i strid med folkerettslige prinsipper dersom Sametinget kun skal være en ordinær høringsinstans i en slik prosess. Sametinget mener det er nødvendig og riktig at Sametinget og Regjeringen umiddelbart etablerer et tett samarbeid for å utforme lovproposisjoner om samiske rettigheter og forvaltning av disse.

Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres, slik at samiske rettigheter utenfor Finnmark også avklares og sikres.

Norsk samepolitikk forplikter først og fremst de sentrale myndigheter. I forhold til kommuner og fylkeskommuner initierer staten lokale samepolitiske tiltak gjennom positive virkemidler, og ikke gjennom lovpålegg eller direktiver. Det arbeides i dag med å integrere det samepolitiske perspektivet i ansvarsområdene til kommuner og fylkeskommuner. Det vil i fremtiden være nødvendig å prøve ut ordninger for hvordan Sametinget skal delta i arbeidet med og gjennomføringen av fylkesplanleggingen.

Sametinget står overfor flere store oppgaver og utfordringer i årene fremover. Stadig økende krav til Sametinget som et rådgivende organ fra både sentrale og regionale myndigheter tilsier at både oppgaver og engasjement er økende. Det er derfor fremdeles et sterkt behov for en administrativ styrking for at Sametinget skal kunne fylle de oppgavene og forventningene det er tillagt og de målsettinger det har satt seg.

Fra statlig hold kreves det at Sametinget skal delta aktivt innenfor store sektorer som internasjonalt urfolksarbeid, reindrift, næringspolitikk og regionalpolitikk, men ressurssituasjonen ved Sametingets administrasjon tilsier at det ikke er mulig for Sametinget å oppfylle disse kravene og samtidig ivareta de oppgavene tinget allerede har. Sametinget har derfor allerede sett seg nødt til å prioritere ned viktige saksområder.

For 2000 vil hovedoppgaven være å videreutvikle og forbedre arbeidet innenfor de arbeidsområdene som allerede er i gang. Det foreligger en rekke initiativ, og det pågår prosesser som i varierende grad berører spørsmål vedrørende samiske rettigheter. Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidet med samiske rettigheter i tiden fremover, og vil videre i det arbeidet spesielt fokusere på samiske sedvaner og rettsoppfatninger, og på hvilke konsekvenser disse vil ha, både i forhold til individuelle og kollektive samiske rettigheter og til forvaltning av disse.

Sametinget ser det også som viktig å styrke tingets satsning på barn og unge.

Når det gjelder utdanningssektoren, vil den viktigste oppgaven for Sametinget i år 2000 være å forestå en mest mulig vellykket integrering av tidligere Samisk utdanningsråd i sametingssystemet. Det praktiske arbeidet er godt i gang.

Sametinget vil innen utgangen av 2000 etablere samisk spesialbibliotek som en integrert enhet med utvidede funksjoner i det nye sametingsbygget. Det forutsettes at dette videreutvikles gjennom etablering av avdelinger i sør- og lulesamisk område og andre områder slik Sametinget har vedtatt.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Sametinget i at samepolitikk dreier seg om en helhetlig politikkutforming. Flertallet viser til at Sametinget i Årsmeldingen tar opp en rekke folkerettslige spørsmål og utfordringer som Stortinget og Regjeringen ennå ikke har tatt stilling til.

Flertallet vil derfor vise til at flere av disse spørsmålene vil få sin avklaring i tilknytning til Stortingets behandling av Samerettsutvalgets innstilling, eller bli drøftet i forbindelse med den varslede prinsippmeldingen våren 2001.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i at Sametinget har en tosidig rolle, nemlig som folkevalgt organ og som forvaltningsorgan. Som folkevalgt organ har Sametinget en selvstendig rolle uten at Regjeringen utøver instruksjon. Som forvaltningsorgan har Sametinget fått en friere rolle i forbindelse med de endringer som er gjort med hensyn til budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med Sametinget i at det fortsatt er nødvendig med nærmere klargjøring av ansvarsforholdet mellom Sameting, Regjering og Storting. Flertallet er av den oppfatning at dersom det er behov for avklaringer på sentrale områder som følge av Norges ratifisering av ILO- konvensjon nr. 169, vil det være hensiktsmessig om Regjeringen drøfter dette i forbindelse med prinsippmeldingen til våren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran. Disse medlemmer er av den oppfatning at Sametinget forventer seg at Storting og regjering skal bidra til at Sametinget får stadig økende innflytelse over hvordan land- og vannressursene i Finnmark skal forvaltes. Denne utviklingen er uheldig.

Disse medlemmer mener man bør være svært varsom med å rokke ved prinsippet om lik rett for alle til land og vann i Finnmark. Tildeling av utstrakte særrettigheter vedrørende bruken av naturressursene kan umiddelbart skape opprivende konflikter om disse spørsmålene i Finnmark.

2.3 Det politiske arbeidet i Sametinget i 1999

2.3.1 Sammendrag

Sentrale saksområder som Sametinget her arbeidet med i løpet av 1999 presenteres nærmere i årsmeldingen. En vesentlig del av disse er kommentert av Kommunal- og regionaldepartementet og øvrige aktuelle departementer i proposisjonen. Se innstillingens kap. 4.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar meldingen om det politiske arbeidet i Sametinget i 1999 til orientering.

2.4 Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige oppgaver

2.4.1 Sammendrag

Sametinget har gjennom en årrekke overtatt stadig nye forvaltningsoppgaver. De fleste av disse oppgavene er overtatt fra andre, og representerer i så måte ikke nye tiltak. Like fullt har denne prosessen resultert i et stadig utvidet ansvarsområde for Sametinget.

I 1999 forvaltet Sametinget følgende tilskuddsordninger, se tabell nedenfor.

De ulike ordningene forvaltes etter egne retningslinjer fastsatt av Sametinget.

Det nye økonomireglementet som ble iverksatt fra 1. januar 1999 fastslår at man skal legge større vekt på en mål- og resultatstyring i økonomiforvaltningen. Sametinget har i 1999 kommet et stykke på vei i dette arbeidet, men denne prosessen er langt fra ferdig.

Det som gjenstår er å aktivisere denne informasjonen i et mer helhetlig system hvor bruk av eksterne datakilder vil stå sentralt.

Sametinget deltar i et prosjekt ledet av Nordisk Samisk Institutt med formålet å etablere en samisk samfunnsvitenskapelig database. Dette arbeidet er svært viktig og vil forhåpentligvis danne grunnlaget for en mer aktiv samisk samfunnsplanlegging.

I årsmeldingen er det redegjort nærmere for forvaltnings- og fagpolitiske oppgaver i Sametingets underliggende råd.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige redegjørelse til orientering.

2.5 Økonomiske og administrative utfordringer

2.5.1 Sammendrag

Sametinget har i 1999 fått overført sitt budsjett som en såkalt post 50-bevilgning. Dette betyr at Sametinget forvalter sine midler innenfor en ramme hvor tinget selv foretar prioriteringer. Sametinget må til en hver tid vurdere hvilke ordninger og virkemidler som skal videreføres, styrkes eller reduseres. Samtidig er det foretatt en endring i måten Regjeringen behandler samiske saker på i forbindelse med statsbudsjettet. På Regjeringens budsjettkonferanser behandles samiske tiltak og bevilgninger samlet, og danner derfor et godt grunnlag for en mer helhetlig samepolitikk. Erfaringer etter første års drift med rammebudsjett er positive.

Nytt for 2000 er at Regjeringen også bevilger midler til Sametingets ramme over fagdepartementers budsjettkapitler. Dette er med på å ansvarliggjøre det enkelte fagdepartementet, samtidig som det gis som rammebevilgning til Sametinget. Denne formen er spennende, og Sametinget vil løpende drøfte og samarbeide om budsjettopplegget med Regjering og Storting både hva gjelder form og innhold.

Sametinget har fremmet et krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker. Arbeidet med budsjett og nye behov, vil kunne være ett element som lett kan inngå som en del av et forhandlingsopplegg, der man gjennom reelle forhandlinger avdekker finansielle behov, ansvarsfordeling og kommer til enighet om rammene for budsjettene år for år. Et slikt system vil bedre dialogen og samarbeidet om de utfordringer man står overfor i samepolitikken.

I årsmeldingen er det redegjort for ressursbehovet i år 2001 i forhold til tiltak under ulike departementers ansvarsområde.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at overføringer til Sametinget via en såkalt post 50-bevilgning har hatt betydning for Sametingets forvaltning og selvstendige prioriteringer.

Flertallet er fornøyd med dette. Flertallet er også tilfreds med at samiske tiltak og bevilgninger behandles samlet på Regjeringens budsjettkonferanser, og derfor danner et godt grunnlag for en helhetlig samepolitikk. Flertallet viser for øvrig til Regjeringens kommentar vedrørende kravet om et forhandlingsopplegg, et spørsmål som bør drøftes i forbindelse med prinsippmeldingen. Flertallet vil imidlertid understreke behovet for en god dialog og et godt samarbeid med tanke på de utfordringer man står overfor i samepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.