5. Utforming av tenestene i åra framover
Regjeringa vil understreke behovet for utvikling innan leiing og organisasjon, gode strategiar for å rekruttere og halde på personell, kvalitetsutvikling og kontroll og haldningsskapande arbeid som viktige faktorar for å møte dei utfordringane ein står framfor.
Det blir understreka at det er ei viktig utfordring for omsorgstenestene å gi eit godt tilbod til den samiske befolkninga og til mottakarar med innvandrarbakgrunn.
Det blir peika på at ei kartlegging i form av ein individuell plan utforma i samarbeid med mottakaren og eventuelt pårørande vil vere eit føremålstenleg grunnlag for utforming av enkeltvedtak. Andre tiltak som etablering av eldreråd, råd for funksjonshemma, og utprøving av ordningar med ombod blir også nemnde som tiltak som vil medverke til å fremje meir individuelt tilpassa tenester.
Regjeringa ser at det av økonomiske og praktiske årsaker kan vere føremålstenleg å samlokalisere bustader for funksjonshemma, men legg samstundes vekt på at det er viktig å ta omsyn til ønskje og behov hos ulike brukargrupper når det gjeld lokalisering. Det blir uttala at det er viktig at tenestene blir organiserte slik at mottakaren opplever dei som heilskaplege, og at dei ikkje hindrar aktivitet og deltaking på andre samfunnsarenaer, som til dømes skule og arbeidsliv. Regjeringa vil arbeide for å få etablert gode samarbeidsrutinar, anten dette er mellom kommunar og fylkeskommunar, eller mellom helse- og sosialtenestene og skule, arbeidsmarknad eller kulturetaten.
Det blir halde fram at rehabilitering vil vere eit typisk utviklingsområde dei komande åra.
Som eksempel på mangfald i tenestetilbodet blir prosjekta "Grøn omsorg " og "Kultur og helse" nemnde.
Det blir vist til at ei nyleg utført undersøking viser at leiarar og tilsette i pleie- og omsorgssektoren slit med store belastningar, og at sektoren ikkje står godt rusta til å møte utfordringane i åra som kjem.
Tiltak blir oppsummerte slik i meldinga:
– Auka fokus på organisasjon og leiing i helse- og sosialfag ved høgskulane.
– Samarbeidsprosjekt om organisasjon og leiing mellom Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS).
– Utviklingsprogram retta mot arbeidsmiljø og helse i helse- og sosialtenestene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, legger til grunn at etterspørselen etter omsorgstjenester vil øke i årene som kommer. Alt tyder på at behovene vil øke i omfang og bli mer sammensatte enn tidligere. Flertallet vil peke på at omfanget av etterspørselen etter omsorgstjenester til en viss grad kan gå ut over muligheten til å yte kvalitetsmessig gode omsorgstjenester.
Flertallet er enig med Regjeringen som mener at omsorgstjenestene bør være preget av tre sentrale aspekter:
– individuell utforming
– helhetlig tjenestetilbud
– mangfold
Flertallet er også enig i at det er en viktig utfordring å skape tillit mellom hjelpeapparatet og befolkningen, tro på at hjelpen er der når den trengs, og at den har tilstrekkelig kvalitet. Men flertallet mener at det er for mange eksempler på at hjelpen ikke alltid er der når den trengs, og at den heller ikke alltid har en tilstrekkelig kvalitet. Flertallet vil her peke på at det er en utfordring både for Stortinget, Regjeringen og hjelpeapparatet å prioritere helsetjenestene på en slik måte at befolkningen vet hva de til enhver tid kan forvente seg av hjelp når behov oppstår. Flertallet vil særlig understreke at organiseringen av hjelpetiltak og omsorgstjenester må være på en slik måte at de ikke favoriserer de mest ressurssterke, men at alle, uavhengig av funksjonsevne, alder, økonomi og bosted, får den omsorgstjenesten og de hjelpetiltakene som den enkelte har behov for, innenfor de prioriteringer som er gjort innen helsepolitikken nasjonalt og lokalt.
Flertallet ser også at det flerkulturelle samfunnet vårt stiller særlige krav til omsorgstjenestene. Rekruttering av innvandrere til helse- og sosialyrker vil sannsynligvis medvirke til at tjenestene vil bli bedre tilrettelagt. Samtidig vil flertallet understreke at det må brukes ressurser for å sikre at innvandrere lærer seg det norske språk tilstrekkelig, slik at språket ikke blir en barriere mot omsorg og hjelp. Det vil uansett ligge store utfordringer for helse- og sosialarbeidere, når det gjelder å tilby tjenester som er tilrettelagt for mennesker med ulik religiøs og kulturell bakgrunn. Her vil flerkulturell kunnskap i bl.a. utdannelser være en forutsetning for forståelse og kvalitetssikring.
Flertallet er kjent med at Regjeringen vil legge fram en egen handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Både av språklige og kulturelle årsaker er flertallet fornøyd med det arbeidet som gjøres gjennom departementet, som skal sikre rekruttering av helse- og sosialpersonell med samisk bakgrunn.
Det er initiert en rekke statlige tiltak; som forsøk med eldreombud, omsorgsombud, brukerkontor, rettshjelpskontor for funksjonshemmede og offentlige servicekontor, for å bedre tjenestene og styrke rettssikkerheten til brukere av offentlige tjenester. Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig at evalueringen av disse tiltakene og prøveordningen sees i en sammenheng.
En stor utfordring for kommunene er bosetting av mennesker med forskjellige hjelpebehov og i forskjellige livsfaser. Flertallet skjønner at behovsmangfoldet gjør det vanskelig for kommuner å planlegge en boligbygging som tar hensyn til ulike grupper hjelpetrengende, ofte med svært forskjellige hjelpebehov. Spesielt vanskelig er det for de mindre kommunene, både pga. kostnadsnivå, men også behovet for mangfoldet av boligtyper er det vanskeligere for de små kommunene å etterleve. Flertallet ser at det kan være formålstjenlig å samlokalisere bosteder, men behovet for kostnadseffektive løsninger må ikke gå utover helsen, rehabilitering, trivsel og muligheter til å delta i samfunnet på den enkeltes egne premisser. Flertallet ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget når kommunene, fylkeslegen, fylkesmannen og Husbanken har vurdert lokalisering av nye omsorgsboliger i forhold til de enkelte målgruppene.
Flertallet viser til at kommunene etter kommuneloven står fritt til i samarbeid med brukerne å avgjøre hvordan tjenestene skal organiseres. Det er viktig at kommunene har denne friheten, fordi kommunene er forskjellige både når det gjelder geografi, innbyggertall og næringsgrunnlag. Tjenestene må organiseres slik at de føyer seg sammen til en helhet for den enkelte bruker, og at de ikke hindrer aktivitet og deltaking på andre samfunnsarenaer, som skole, arbeid og kulturliv.
Stortingsmeldingen "Omsorg 2000" peker på at ny kunnskap og ny teknologi endrer oppgaver og flytter grenser for hva medisinen kan utrette. Kravet til samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten øker når oppgaver som tidligere ble utført i sykehus, blir overført til primærhelsetjenesten. Det understrekes at det er særlig behov for samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene i geriatri, psykiatri, rehabilitering, kreftomsorg, omsorg for slagpasienter og omsorg for alvorlig syke og døende mennesker. Det er også behov for samarbeid mellom omsorgstjenestene i kommunene og den offentlige tannhelsetjenesten som fylkeskommunen har ansvaret for. Lov om spesialisthelsetjenesten og endringer i lov om kommunehelsetjenesten pålegger også både fylkeskommunene og kommunene å utarbeide individuelle planer for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud.
Flertallet vil i denne sammenheng peke på prosjektet "Omsorgsideologi og endringsarbeid" med Høgskolen i Sør-Trøndelag som faglig ansvarlig. Med støtte fra Sosial- og helsedepartementet har denne høgskolen i samarbeid med Kristiansand kommune over to år gjennomført en bred satsning på å bygge opp kompetanse innenfor omsorgstjenestene, knyttet til normalisering og sosial integrasjon. Målet har bl.a. vært å skape en felles forståelse av teori, problemstillinger og prosesser når det gjelder sosial integrasjon, desintegrasjon og verdsetting av sosiale roller. Gjennom prosjektet har det også vært en målsetting å bryte ned noen barrierer mot samarbeid, ved tverrfaglig og tverretatlig rekruttering av personale med ulik utdanningsbakgrunn. Opplegget og gjennomføringen av prosjektet er evaluert og har fått positiv omtale. Flertallet ber Regjeringen vurdere hvordan slike prosjekter kan videreutvikles slik at flere kommuner og interkommunale samarbeidsorgan kan få tilbud om liknende utviklingsprogram.
Rehabilitering er grundig behandlet i St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring -.mot en helhetlig rehabiliteringspolitikk, hvor det er lagt viktige prinsipielle rammer for utvikling av rehabiliteringsarbeid framover. Rehabilitering er her definert som den hjelpetrengendes egen prosess. Det er altså de målene mottakeren har, som skal avgjøre retningen på prosessen og hvilke tiltak som skal settes inn. Et slik brukerperspektiv krever at "hjelperne" forstår og aksepterer en ny rolle, der hjelperen skal "gi nødvendig assistanse til mottakeren sin egen prosess". Regjeringen peker ut rehabilitering som et typisk utviklingsområde de kommende årene der det å få til et tilfredsstillende og for mottakerne relevant rehabiliteringssystem vil være en prosess der en prøver seg fram og må legge om kursen underveis. Flertallet forutsetter at det statlige kunnskapssenteret som koordinator og pådriver for kunnskapsformidling og utdanningsspørsmål vil hjelpe kommunene og omsorgsarbeiderne i utfordringene som ligger foran dem.
For å kunne lykkes med hovedmålsettingene i omsorgsarbeidet er det viktig med mangfold i tjenestetilbudet, og at det samarbeides på tvers av sektorene med tilbud som går utover det som er rene hjelpetiltak. Flertallet vil her vise til bl.a. prosjektene "Grønn omsorg" som er en modell for samarbeid mellom helse- og sosialetater og oppvekstetater i kommuner og enkelte gardsbruk, og "Kultur og helse" som prøver ut kulturelle virkemidler i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid.
Flertallet peker på at det er en sentral målsetting i opptrappingsplanen for psykisk helse å få mennesker med psykiske lidelser ut av sosial isolasjon.
Flertallet ber Regjeringen stimulere kommunene til å etablere flere eldresentra. Eldresentra er drevet gjennom samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner eller av frivillige organisasjoner med driftstilskudd fra kommuner. Mye av virksomheten er brukerstyrt, og flertallet vil trekke fram eldresentra som et godt eksempel på en virksomhet som er drevet av eldre, for eldre. Men også mange eldre trenger motivasjon for å komme seg ut, og nettopp denne hjelpen kan være avgjørende for om den enkelte eldre klarer å nyttiggjøre seg et tilbud, som kan utgjøre forskjellen mellom et sosialt godt liv og et liv i ensomhet og isolasjon.
Mange kommuner sliter med personellmangel og stor turnover blant arbeidstakerne, ikke minst i ledersjiktet. Det fører ofte til dårlig arbeidsmiljø, gjennomtrekk i arbeidsstokken og til svak ledelse. Flertallet mener at kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene er avhengig av et stabilt arbeidsmiljø, en god ledelse og ikke minst kontinuitet i tjenestene og personalet.
Arbeidet i omsorgssektoren er både fysisk og mentalt krevende, og omsorgstjenestene har vokst til en stor og kompleks organisasjon med store krav til ledelse, planlegging, styring og faglig kompetanse.
Flertallet er kjent med at en nylig utført undersøkelse viser at ledere og ansatte i pleie- og omsorgssektoren sliter med store belastninger, og at sektoren ikke er godt rustet til utfordringene som står foran oss (Moland 1999). Denne studien konkluderer med at kommunal suksess når det gjelder kvalitet, effektivitet og miljø i omsorgstjenestene, først og fremst avhenger av ledelsens evne til å fastsette mål for virksomheten, og deretter skape en felles oppslutning om disse. Dernest handler det om å definere ansvar og delegere formell myndighet til ledelsen på grunnplanet.
Flertallet ser det som en utfordring for kommunene å utvikle organisasjonskulturer som motiverer arbeidstakerne, som premierer faglig utvikling og samtidig motvirker utbrenning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at Regjeringen og Stortinget i flere omganger har delegert store omsorgsoppgaver til kommunene, uten at tilstrekkelige bevilgninger har fulgt oppdraget. Mange kommuner sliter med en stor gjeldsbelastning, som i stor grad skyldes statlige pålegg, delegering og lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer ser at ressurser kan spares på en bedre organisering av tjenestene, og en stabil og motivert arbeidsstokk, men mener at slike prosesser ikke kan gjennomføres samtidig som virksomheten går på sparebluss pga. dårlig kommuneøkonomi. Disse medlemmer mener derfor at staten må bevilge tilstrekkelige midler til det forvaltningsnivået som skal yte tjenester, og må ta et betydelig ansvar for manglende tjenestetilbud på flere områder, som sykehustjenester, sykehjemsplasser, rehabiliteringstjenester osv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil gjerne trekke fram et prosjekt i Sørum kommune med målsetting om å utprøve faglige prosedyrer for behandling og opplæring som innebærer at en ikke bruker tvang og straff overfor personer med hyppige og til dels farlige adferdsavvik. Både livskvaliteten til mottakeren og arbeidstakerens kompetanse og arbeidsmiljø har vært viktige mål. Arbeidsforskningsinstituttet konkluderer med at det ble registrert positive endringer i arbeidsmiljøet, samtidig som resultatet for mottakerne også var positivt, med en stor reduksjon av problemadferd, og læring av språk og sosiale aktiviteter ble mulig. Flertallet ber Regjeringen om å drøfte en kontinuerlig videreføring av dette og liknende prosjekt og sørge for at det er tilstrekkelige midler til å skape arbeidsmiljø innen psykisk helsevern som muliggjør reduksjon av tvangstiltak og straff.
Flertallet støtter Regjeringens forslag til tiltak for å utvikle helse- og sosialtjenestene i åra framover:
– økt organisasjon og ledelse i helse- og sosialfagene
– samarbeidsprosjekt om organisasjon og ledelse mellom Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund
– utviklingsprogram rettet mot arbeidsmiljø og helse i helse- og sosialtjenestene
Flertallet vil også peke på lønn som motivasjonsfaktor og som middel for å sikre kontinuitet i helse- og sosialtjenestene, både rent organisatorisk, men også for den enkelte tjenestemottaker.
Flertallet viser til den muligheten omsorgsmedarbeidere har for å rapportere til overordnede organ når tjenestetilbudet svikter. Flertallet vil understreke at ansatte som får kjennskap til feil eller mangler ved tjenestetilbudet - enten det gjelder enkeltpersoner eller generelt, er i sin fulle rett til å informere de rette instanser f.eks. fylkeslegen eller overordnet kommunal/fylkeskommunal virksomhet.
Flertallet ser det som nødvendig med omstilling og nyskapning i offentlig sektor for bedre å sikre tjenestetilbudene for de som har behov for omsorg og pleie.
Flertallet mener at det kan være nødvendig med omstillingsprosesser for å sikre en god organisering av tjenestene, slik at brukerne får den kvaliteten de har krav på. Det er viktig at slike prosesser gjennomføres på en slik måte at de ikke skaper unødig usikkerhet i arbeidsmiljøene, og at spørsmål om ansvarsforhold og ansettelsesforhold avklares, slik at det skapes større forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at enkelte kommuner, særlig små kommuner, har store økonomiske problemer med å ivareta omsorgen for særlig pleie- og omsorgstrengende enkeltpersoner. Disse medlemmer vil mene at en i større grad må etablere interkommunale samarbeidsformer der man på en bedre og rimeligere måte kan ivareta omsorgen for få, spesielle, tunge pleietrengende pasienter. Av hensyn til livskvaliteten for den enkelte tunge omsorgsbruker mener disse medlemmer det kan være positivt og riktig at flere likesinnede kan gis omsorg og pleie i et fellesskap.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar meldingen til etterretning, og viser til sine innledende betraktninger.