Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2000 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

Det finanspolitiske opplegget presentert i Nasjonalbudsjettet 2000 og Gul bok 2000 var basert på at finanspolitikken skulle virke nøytralt på norsk økonomi. Virkningen på økonomien er målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Denne retningslinjen for budsjettpolitikken er opprettholdt gjennom budsjettåret slik at anslag på regnskap ved ny saldering av budsjettet fortsatt gir et nøytralt budsjett målt på denne måten.

Den finansielle balansen i statsbudsjettet er vesentlig bedret gjennom budsjettåret. Anslagene for netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomhet er i hovedsak som følge av høyere oljepris økt med 76 mrd. kroner og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er redusert med 3,8 mrd. kroner siden saldering av budsjettet høsten 1999. Budsjettunderskuddet er redusert til tross for at det er foretatt en gjeldsnedskrivning for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner samt at budsjetterte inntekter fra salg av bankaksjer på 3,2 mrd. kroner først vil bli inntektsført i 2001. Samlet sett har andre forhold dermed bedret den oljekorrigerte budsjettbalansen med 13,7 mrd. kroner.

Bedringen i budsjettbalansen kan i hovedsak tilskrives 17,2 mrd. kroner i økte skatte- og avgiftsanslag siden salderingen av statsbudsjettet. Denne økningen er i stor grad en konsekvens av følgende forhold:

• – Regnskapet for 1999 viste høyere skatte- og avgiftsinntekter enn budsjettert. De høyere skatte- og avgiftsinntektene er i stor grad videreført til 2000.

• – Ligningsresultatet for etterskuddspliktige for inntektsåret 1999 viser vesentlig høyere utlignet skatt for denne gruppen enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2000.

• – Et høyere nominelt forløp ved at både pris- og lønnsveksten fra 1999 til 2000 ble høyere enn forutsatt i saldert budsjett.

Disse tre forholdene har begrenset betydning når en beregner innretningen av budsjettet målt ved det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet og forklarer derfor at bedringen i budsjettbalansen ikke har medført et strammere finanspolitisk opplegg.

Utgiftene er økt med 6,0 mrd. kroner siden saldert budsjett. Bevilgningen til gjeldsnedskriving for NSB Gardermobanen AS på 6,7 mrd. kroner og økte anslag på renteutgifter på 1,0 mrd. kroner er da ikke inkludert. Økningen i utgifter må blant annet sees på bakgrunn av at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble vedtatt at økte utgifter på til sammen 2,7 mrd. kroner dekkes gjennom økte inntekter. I tillegg er det i 2. halvår fremmet forslag om økte utgifter på vel 3 mrd. kroner. Denne økningen gjelder i stor grad kompensasjon for feriepengeavsetninger for 2 ekstra feriedager i kommuneforvaltningen og kompensasjon for utgifter i forbindelse med læreroppgjøret til kommuneforvaltningen og økte anslag for utgifter under folketrygden.

Ved framlegget av Gul bok 2000 ble den reelle utgiftsveksten på statsbudsjettet fra 1999 til 2000 anslått til 2 H pst. Den underliggende reelle utgiftsveksten anslås nå til 2 G pst. til tross for at utgiftene i 2000 har økt med 6,0 mrd. kroner. Dels skyldes dette at det underliggende utgiftsnivået i regnskapet for 1999 ble om lag 2 mrd. kroner høyere enn forutsatt ved framlegget av Gul bok 2000. I tillegg har bevilgningene til inntektsoppgjør blitt høyere på grunn av høyere pris- og inntektsvekst gjennom 2000 enn forutsatt. Dette gjelder også kompensasjon til kommuneforvaltningen for feriepengeavsetninger i forbindelse med ekstra feriedager i 2001. Økte bevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjørene bidrar ikke til å øke den reelle underliggende utgiftsveksten.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan budsjettets nøkkeltall har utviklet seg fra regnskap 1999 til anslag på regnskap 2000 og siden framleggingen av Gul bok 2001.

I kap. 4 i proposisjonen er det gitt oversikt over statsregnskapet for 2000 pr. 30. september 2000.

Det er i proposisjonen videre redegjort nærmere for utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2000 etter at budsjettet ble saldert desember 1999 samt en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov, jf. tabell 1.1 og 1.2 nedenfor.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 2000 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2000 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med vel 7,1 mrd. kroner. Inkludert i dette beløp er 1,0 mrd. kroner som Stortinget bevilget ved behandlingen av Dokument nr. 8:1 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001). Folketrygdens inntekter er økt med 3,6 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 3,5 mrd. kroner til 52,8 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløp skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2000. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås derfor i forslag til vedtak at folketrygdens finansieringsbehov for 2000 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

Stortinget vedtok for statsbudsjettet 2000 å bevilge 1,0 mrd. kroner til kjøp av varer, medisinske operasjoner og helsetjenester fra utlandet. Midlene forventes imidlertid i hovedsak først å kunne bli utbetalt i senere år. Nysaldert budsjett foreslås derfor å bli gjort opp med et underskudd på 975 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til forslag til vedtak II, om at finansieringsbehovet for folketrygden for 2000 skal dekkes ved statstilskudd. Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad til forslag om å bevilge midler til kjøp av medisinske operasjoner og tjenester i utlandet i 2000 i kapittel 2.3 i Innst. S. nr. 24 (2000-2001). I merknaden heter det at:

"Disse medlemmer viser til svarbrevet fra finansministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 1. november 2000 der det sies at det ikke vil være mulig å få effekt av en slik ordning i inneværende år, men at mye av rammeverket rundt en ordning kan klargjøres i år, og at "ordningen skal kunne være operativ det meste av 2001". Disse medlemmer viser til at en bevilgning for inneværende år derfor ikke vil kunne få praktisk nytte. En bevilgning for inneværende års budsjett kan åpenbart ikke benyttes i år og vil derfor også være i strid med bevilgningsreglementet der det forutsettes at budsjetteringen skal være realistisk. Disse medlemmer går inn for at det gis mulighet for at pasienter skal få nødvendig helsehjelp, innenfor en tidsfrist knyttet til forsvarlig medisinsk faglig skjønn, i utlandet. Disse medlemmer mener derfor at det vil være naturlig at en betydelig økning i omfanget av kjøp av operasjoner i utlandet knyttes opp til Stortingets ordinære behandling av statsbudsjettet for 2001."

Disse medlemmer vil påpeke at det i denne proposisjonen er lagt til grunn at 975 mill. kroner av bevilgningen på 1 mrd. kroner ikke kan brukes før til neste år. Etter disse medlemmers oppfatning bekrefter dette det urealistiske i bevilgningen, som disse medlemmer påpekte i Innst. S. nr. 24 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer som et fremskritt at Regjeringen nå fokuserer mer på budsjettets reelle underliggende utgiftsvekst enn på budsjettbalansen. Likevel kan det være grunn til å problematisere det forhold at forskjellige utgifter holdes utenfor beregningen av den underliggende utgiftsveksten fordi de er engangsutgifter. Når forskjellige engangsutgifter av ikke ubetydelig størrelse dukker opp hvert eneste år, kan det være relevant å mene at disse utgifter ikke teknisk uten videre skal sjaltes ut ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten. Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til at det opplagt gir etterspørselsimpulser i økonomien når en gjeld på 6712 mill. kroner ettergis.

Disse medlemmer konstaterer videre at skatte- og avgiftsinntektene er blitt 17,2 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett. Dette forhold alene understreker for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder å balansere budsjettet på øret slik det er anvist av den til enhver tid sittende regjering. For det annet undergraver Stortinget statsbudsjettet som styringsverktøy når det først finsikter promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig - enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter. For det tredje er det slik at f.eks. viktige størrelser som arbeidsledighet, inflasjon, lønnsvekst og rentenivå har hatt om lag den forutsatte utvikling til tross for at finsiktingen har feilet totalt, og at dermed finanspolitikken er endret gjennom budsjettåret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at skatte- og avgiftsinntektene for 2000 ifølge Regjeringens anslag viser seg å bli 43 mrd. kroner høyere enn antatt i saldert budsjett. Ca. 26 mrd. kroner skyldes økte inntekter fra oljevirksomheten, og ca. 17 mrd. kroner kommer fra fastlandsøkonomien. Til sammenligning kan det nevnes at sentrumspartienes historiske pengeflytting i forliket var på ca. 20 mrd. kroner.

Dette medlem understreker at dette viser den store rikdommen i det norske samfunnet. Men på tross av dette finnes det store uløste oppgaver; i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en rekke andre områder innenfor velferdsstaten. Problemet er å skape realøkonomisk rom for å løse disse oppgavene i en situasjon der kapasiteten i økonomien på mange områder er fullt utnyttet. I dag er det mangel på hender, ikke på penger som hindrer oss i å møte flere av disse utfordringene. Sosialistisk Venstreparti har derfor i sitt alternative budsjett lagt fram en plan som skal øke tilgangen på arbeidskraft.

Dette medlem peker også på at en ytterligere økning av inntektene fra oljevirksomheten viser at det er god grunn til å vurdere nivået på letevirksomheten på norsk sokkel på nytt. Når kapasitetsproblemer hindrer bruk av inntektene fra oljevirksomheten innenlands, bør hensynet til framtidige generasjoners mulighet til å ta egne valg i forhold til forvaltning av oljeformuen tilsi at vi senker utvinningstempoet. Fossile brennstoffers sentrale bidrag i de globale miljøproblemene, understreker dette poenget. Som storprodusent av olje og gass har Norge et betydelig medansvar, og etter dette medlems oppfatning bør også fremtidens generasjoner få anledning til å være med på å bestemme forvaltningen av oljereservene.