5. Utforming og organisering av de kommunale tjenestene
Det påpekes at kommuene har fått nye endrede oppgaver de senere årene, bl.a. som følge av den medisinsk-teknologiske utviklingen og av endringer i ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene. Antall ansatte i tjenestene har økt kraftig, og sektorens andel av de kommunale budsjettene har vokst sterkt. Det framholdes at en samtidig stram kommuneøkonomi har utløst behov for betydelige omstillingsprosesser.
Kommunene har valgt å organisere tjenestene på ulik måte. Undersøkelser viser at der hjemmetjenester og institusjonstjenester er integrert i samme enhet, og personalet veksler mellom å arbeide i institusjon og i hjemmetjenestene, fungerer tjenestene mer fleksibelt gjennom omdisponering av personell ved høy arbeidsbelastning. Ved mindre grad av integrering er det brukerne som i større grad må være fleksible. Lavere grad av integrasjon kan gi dårligere tjenestekvalitet, særlig i forhold til mennesker med aldersdemens og eldre med sammensatte pleiebehov. De kommunene som har størst suksess i forhold til kvalitet, effektivitet og miljø, kjennetegnes av å ha størst organisasjonsklarhet med tydelig ledelse, formaliserte kommunikasjons- og beslutningslinjer, klart definerte oppgaver og delegert ansvar og myndighet. Departementet finner at de lokale forutsetningene er for varierte til at det vil anbefale en bestemt modell som best for alle typer kommuner.
Det framholdes at den medisinsk-teknologiske utviklingen har åpnet for at flere sykdommer kan behandles, og at primærhelsetjenesten vil få nye og økte oppgaver fordi flere tilstander som tidligere utelukkende kunne behandles i sykehus, vil kunne behandles i hjemmet. Sosial- og helsedepartementet ser at den økende oppgavemengde og de store kompetansekrav dette medfører, gjør det nødvendig å ta opp til vurdering oppgavefordeling, samarbeid og organisering av helsetjenester mellom forvaltningsnivåene og mellom sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Departementet vil på bakgrunn av en rapport om sykehjemmenes framtidige rolle følge opp dette spørsmålet, og også vurdere behovet for endringer i lov- og regelverk og endringer i finansierings- og brukerbetalingsordninger.
Sosial- og helsedepartementet mener at det i utgangspunktet er uheldig med ulike lover som regulerer dels samme eller parallelle problemstillinger. Hensynet til likebehandling og muligheten for et samordnet og helhetlig tjenestetilbud til den enkelte tjenestemottaker tilsier at regelverket bør gi like løsninger på like problemstillinger og legge til rette for nødvendig samarbeid mellom sektorer. Regjeringen ser at det særlig på enkelte områder er behov for å harmonisere regelverket, og vil derfor fortsette en skrittvis harmonisering innenfor rammene av dagens regelverkstruktur.
Det vises til at Stortinget under behandlingen av St.- meld. nr. 50 (1996-1997) fattet følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen medvirke til at alle som har behov for 24 timers pleie, skal ha rett til heldøgns pleie- og omsorgsplass dersom en selv ønsker det."
Departementet ser ikke juridiske virkemidler som på kort sikt er egnet til å styrke retten til institusjonsplass for heldøgns pleie og omsorg utover det som gjelder i dag. Regjeringen vil for øvrig vise til at den satsing som nå skjer i kommunene gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen i forhold til oppbygging av kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestene, vil være et viktig tiltak for å sette kommunene i stand til å møte behovet for heldøgns pleie- og omsorgstjenester blant kommunens innbyggere. Heller ikke utenfor institusjon ser departementet juridiske virkemidler som på kort sikt er egnet til å styrke den retten til heldøgns pleie og omsorg som allerede foreligger.
Det påpekes at en gjennomgang av sykehjemsforskriften vil være en del av oppfølgingen av sykehjemsrapporten. Det uttales at hvordan regelverket skal sikre en tilstrekkelig konkretisering av tjenester den enkelte har krav på, gjennom krav i forskrift, krav til innhold i enkeltvedtak, individuelle planer eller gjennom andre rettslige krav, må vurderes i denne forbindelse.
En utredning av kostnader og konsekvenser ved overføring av ansvaret for trygghetsalarmer til Folketrygden viser at dette ikke vil føre til lik tilgang til trygghetsalarmer og trygghetsalarmtjenester. Mange kommuner har imidlertid valgt å bruke en del av omsorgstjenestetilskuddet til å styrke denne delen av tjenestene.
Det vil bli gjennomført en prøveordning i tre fylkeskommuner med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud til alle som mottar kommunale tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven.
Komiteen er enig i at Handlingsplanen har bidratt til å sette eldreomsorgen på dagsorden både i politiske, administrative og faglige miljøer i kommunene. Komiteen vil spesielt vise til det engasjement som de eldre selv har lagt for dagen gjennom bl.a. arbeid i eldreråd og pensjonistorganisasjoner. Komiteen mener at eldrerådene gjennom dette arbeidet til fulle har vist sin berettigelse, og at rådenes arbeid har vært av stor viktighet for en god planlegging i kommunene.
Komiteen har fått signaler om at noen kommuner er mindre flinke til å orientere eldrerådene om forhold som er av betydning for deres arbeid med eldrepolitiske saker. Komiteen mener derfor at det bør vurderes om ikke en del sentral informasjon fra departement og fylkesmenn m.v. til kommunene burde gå med kopi direkte til eldrerådene.
Komiteen har merket seg at integrerte tjenester synes å ha fått betydelig gjennomslag i kommunene, og at denne form for organisering ifølge en undersøkelse gir bedre samordning, økt fleksibilitet og mer rasjonell ressursutnyttelse. Komiteen vil understreke at dette er målsettinger som det må arbeides videre med for å gi en best mulig kommunal tjeneste til dem som har behov for denne tjenesten.
Komiteen er enig i at det må vurderes endringer i lov- og regelverk og endringer i finansierings- og brukerbetalingsordningen for å sikre at tjenestene blir best mulig og tilgjengelig for dem som har slike behov for hjelp. Komiteen mener at brukerne er avhengige av at tjenestene er tilgjengelige når de trenges, og kan på ingen måte godta en organisering som setter store krav til fleksibilitet fra brukernes side.