2. Status
Det vises til at Stortinget for perioden 1998-2001 har vedtatt til sammen 24 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger og vel 12 000 nye årsverk i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. Det ble beregnet et behov for til sammen 10 800 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser for å møte behovet for enerom i institusjon og til utskifting og sanering av gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse, og 13 600 nye plasser/boliger ble beregnet med sikte på å øke kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestens botilbud. Beregningsmessig ble det lagt til grunn en kapasitetsøkning på 3 200 nye sykehjemsplasser og 10 400 nye omsorgsboliger. I tillegg er det vedtatt bygd 3 400 omsorgsboliger knyttet til Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 (jf. St.prp. nr. 63 (1997-1998)).
Kommunenes rapporter viser at 7 550 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger ble ferdigstilt i løpet av 1998 og 1999, mens 600 enheter ble utbedret. Rapportene viser en kapasitetsøkning på i alt 5 300 nye boenheter, fordelt med 1 000 nye sykehjemsplasser og 4 300 omsorgsboliger. Dette innebærer at om lag 39 pst. av den samlede målsettingen på 13 600 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kapasitetsøkning er dekket etter to år av handlingsplanperioden. Om lag 2 250 ferdigstilte sykehjemsplasser og omsorgsboliger har så langt gått med til å erstatte plasser som er gått tapt ved ombygging til enerom og utskifting av gammel bygningsmasse.
Det framholdes at tall for utviklingen så langt viser at mange kommuner fortsatt ønsker å bygge sykehjem, og at forholdstallet mellom omsorgsboliger og sykehjemsplasser ved handlingsplanens utløp i 2001 vil være godt i samsvar med det som beregningsmessig ble lagt til grunn i St.meld. nr. 50 (1996-1997).
Det har vært en samlet vekst på 6 060 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av 1998 og 1999. (Av dette kan 500 årsverk tilskrives Opptrappingsplanen for psykisk helse.) Dette betyr at resultatet ligger 500 årsverk under målsettingen for de to første årene av planperioden.
Av materialet fylkesmannen har innhentet fra kommunene, framgår det at om lag 53 pst. av årsverkene er knyttet til hjemmetjenestene, 35 pst. til institusjonsomsorg og 12 pst. til andre oppgaver i pleie- og omsorgstjenesten.
Kommunenes planer viser at det planlegges ferdigstilt om lag 8 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2000, og at til sammen 26 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger planlegges ferdigstilt i perioden 1998-2001. (Tallene omfatter også omsorgsboliger knyttet til Opptrappingsplanen for psykisk helse som for perioden 1999-2006 er beregnet til 3 400 nye omsorgsboliger.)
Ifølge kommunenes planer vil om lag 7 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger benyttes til utbygging av enerom og utskifting av gammel bygningsmasse i perioden 1998-2001. For årene 2002 og 2003 planlegges det ytterligere 5 300 enheter til slike formål. Over 3 900 aldershjemsplasser vil falle bort innen utgangen av 2003, og disse plassene vil i stor grad bli erstattet med omsorgsboliger. Kommunene ønsker i henhold til sine planer å utvide kapasiteten i pleie- og omsorgstjenesten med 18 600 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i løpet av perioden 1998-2001. Kapasiteten planlegges styrket med ytterligere 7 200 enheter i 2002 og 2003.
De kommunale planene angir at pleie- og omsorgstjenesten vil få en vekst med 2 700 årsverk i 2000 og 2 800 årsverk i 2001. Samlet gir dette 11 500 nye årsverk for hele perioden 1998-2001. Kommunene har planlagt ytterligere 3 600 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i 2002 og 2003.
Regjeringen legger til grunn av resultatene fra kommunene er i rimelig samsvar med måltallene i handlingsplanen halvveis i planperioden.
I en prioritering mellom prosjekter mener Regjeringen at sykehjem og boliger tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorgstilbud må prioriteres, og videre at en forsvarlig opprustning av dagens bygningsmasse bør sikres, og eneromssatsingen gjennomføres innenfor handlingsplanperiodens ramme. Det understrekes at dette må skje på en slik måte at fordelingen har en utjevnende effekt i forhold til kommunale variasjoner i utbyggingsnivå og dekningsgrader.
Det framholdes at årsakene til tallet på nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten ved handlingsplanperiodens slutt vil ligge i underkant av handlingsplanens måltall, først og fremst er at en stor andel av skjønnstilskuddet er vedtatt brukt til andre formål i pleie- og omsorgstjenesten (kompetanseheving og kompensasjon for tidligere utbygging), og at veksten i lønnskostnadene innebærer at driftstilskuddet gir færre årsverk enn beregnet. Det uttales at på denne bakgrunn er de kommunale plantallene samlet i rimelig samsvar med det som kan forventes.
Det påpekes at kommunene fram til 2003 har planlagt en utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger som langt overstiger handlingsplanens måltall og rammer, men at erfaringstall så langt tyder på at en del planlagte prosjekter ikke vil bli gjennomført eller vil bli forskjøvet i tid.
Regjeringen mener at den synkende søkningen til helse- og sosialarbeiderutdanningene er bekymringsfull, og Sosial- og helsedepartementet arbeider med en rekrutteringskampanje for å få flere til å søke seg til helse- og sosialfagutdanningene.
Det vises til at Norsk Byggforskningsinstitutt har gjennomført en evaluering av omsorgsboligene og sykehjemmene som viser at kvaliteten på disse er bra.
Det uttales at Handlingsplanen for eldreomsorgen også har ført til økt fokus på spørsmål knyttet til bygningsmessig kvalitet, brannsikkerhet, gode lokaliseringsløsninger, og at dette bidrar til en heving av kvaliteten på den bygningsmessige standarden på omsorgsboliger/sykehjemsplasser.
Komiteen har merket seg at resultatene halvveis i planperioden når det gjelder nybygg og utbedringer, er godt i samsvar med måltallene i St.meld. nr. 50 (1996–1997). Komiteen er tilfreds med dette resultatet og med kommunenes innsats for å nå målene i Handlingsplanen.
Komiteen viser til at målene for antall nye årsverk også er nådd så langt i planperioden. Komiteen er tilfreds med at vel 6 000 årsverk er kommet på plass to år etter at handlingsplanen for eldreomsorgen ble satt ut i livet, men komiteen vil bemerke at tilgangen på personell er noe forskjellig fra kommune til kommune. Komiteen er kjent med at en del kommuner har store vanskeligheter med å skaffe fagfolk, og at dette medfører store problemer og ekstrautgifter for disse kommunene.
Komiteen mener at det må vurderes snarlige tiltak som kan rette på denne alvorlige situasjonen, for eksempel gjennom flere tilbud om desentralisert utdanning, barnehagetilbud til alle som ønsker det, god skolefritidsordning og lettere tilgang på arbeidstillatelse for innvandrere.
Komiteen ser meget positivt på at det foregår en stor aktivitet i kommunene med hensyn til kvalifisering av ufaglærte og personell med videregående opplæring. Komiteen mener at god tilgang på etter- og videreutdanningstilbud er en forutsetning for å kunne lykkes med rekruttering til helse- og omsorgssektoren i framtida. Komiteen vil understreke viktigheten av at personell også blir kvalifisert for å betjene den nye teknologien som er tilgjengelig for bruk i omsorgsboliger og i omsorgssektoren for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at en mer desentralisert utdanning og barnehagetilbud til alle vil kunne bidra til bedre tilgang på personell i eldreomsorgen. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at de ressurser som i dag er tilgjengelige innenfor denne omsorgen, er for knappe og for dårlig utnyttet. Disse medlemmer mener det ikke er mangel på omsorgspersonale til eldreomsorgen, men mangel på stillingshjemler, noe som igjen skyldes mangel på ressurser. Det finnes i dag svært mange hjelpepleiere i brøkstillinger som så vidt disse medlemmer har registrert, ønsker fulle stillinger eller større brøkstillinger. Disse medlemmer anser det også som sannsynlig at det ville bli lettere med rekruttering til omsorgsyrkene dersom større deler av innsatsen i omsorgen ble konkurranseutsatt. Man ville på denne måten, etter disse medlemmers mening, oppnå dynamiske virkninger i konkurranseforhold som ville trekke til seg ny arbeidskraft, mer varierte lønninger og større muligheter til avansement. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har fremmet forslag om å opprette 1 000 nye hjelpepleierstillinger i eldreomsorgen. Disse medlemmer mener også at ved å tillate utleie av helsepersonell ville man oppnå større fleksibilitet og bedre utnyttelse av den arbeidskraften som ikke ønsker å stå i faste stillinger.