1.1 Bakgrunn og innledning

Olje- og energidepartementet viser i meldingen til at statens petroleumsinntekter i 1999 var 45 mrd. kroner - tilsvarende om lag 10 pst. av statens samlede inntekter. Dette er lavere enn de foregående år på grunn av de lave oljeprisene i siste halvdel av 1998 og begynnelsen av 1999. Ved inngangen til 2000 var Petroleumsfondet på om lag 222 mrd. kroner.

Investeringer i olje- og gassvirksomheten i 1999 var på 69 mrd. kroner, som tilsvarte om lag G av de samlede investeringer i Norge. Eksport av olje og gass var på 167,6 mrd. kroner i 1999, som var 36,3 pst. av samlet norsk eksport. Petroleumssektorens andel av samlet verdiskapning i 1999 var 14,6 pst.

Norge står nå overfor en høstingsperiode i olje- og gassvirksomheten. Det er stor usikkerhet knyttet til oljeprisen og valutakursen og dermed også til anslag over fremtidige inntekter. Dette er et vesentlig argument for å sette til side en del av oljeinntektene i et petroleumsfond.

Regjeringen vil forene Norges rolle som en energinasjon med å være et foregangsland i miljøspørsmål, og produksjon og transport av petroleum fra kontinentalsokkelen skal være ledende når det gjelder å ivareta miljøhensyn.

Regjeringen vil sørge for at man har en helhetlig styring av helse, miljø og sikkerhet som ut over sikkerhet for menneskeliv, også omfatter arbeidsmiljø, sikkerhet mot forurensninger, sikkerhet for økonomiske verdier og driftstilgjengelighet.

Det vises i meldingen til at det for tiden pågår et bredt anlagt utredningsarbeid knyttet til eierskapet i Statoil og den fremtidige forvaltning av SDØE, i tråd med Stortingets behandling av St.prp. nr. 80 (1998-1999). Regjeringen fremmer saken for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2000.

1.2 Utviklingstrekk av betydning for norsk kontinentalsokkel

Det understrekes i meldingen at den største og viktigste utfordring vi står overfor i forhold til virksomheten på norsk kontinentalsokkel er å videreutvikle og styrke kontinentalsokkelens konkurransekraft. Internasjonale oljeselskaper har i den senere tid fått tilgang til petroleumsressurser i land som tidligere ikke var tilgjengelige for dem, og som har gitt den internasjonale petroleumsindustrien nye forretningsmuligheter. Samtidig har flere av de store oljeselskapene gått sammen til større enheter, og en har over tid opplevd en trend der tidligere statseide oljeselskaper er blitt privatisert. Departementet antar imidlertid at det avgjørende for oljeselskapenes interesse i norske områder vil være at lønnsomheten i aktuelle leteområder og i funn og felt på kontinentalsokkelen er tilfredsstillende.

1.3 Styringssystemet

Hovedmålene i olje- og gasspolitikken er i meldingen sammenfattet i begrepene velferd, miljø og langsiktighet, og det foreslås i meldingen en rekke større og mindre tiltak for å styrke norsk sokkels konkurransekraft.

Regjeringen foreslår bl.a. at det blir konsesjonsrunder hvert annet år for Norskehavet. I tillegg vil oljeselskapene hvert år bli invitert til å foreslå areal i Nordsjøen for utlysning, og behovet for konsesjons-tildelinger i Nordsjøen vurderes årlig på grunnlag av dette. Søknadsdokumentasjonen skal forenkles, og departementet vil gjennomgå konsesjonstildelinger for å legge til rette for bedre balanse i de operative miljøene, slik at flere kompetente selskaper kan videreutvikle sine operatørorganisasjoner i Norge. Regjeringen er generelt positiv til at mindre oljeselskap, nedstrømsselskap og leverandørindustri deltar i lisensene på sokkelen. Det åpnes for gruppesøknader for hele kontinentalsokkelen.

Departementet viser til at det bl.a. skal etableres en noe strengere praksis ved fastsettelse og forlengelse av leteperioden i utvinningstillatelsene og i forbindelse med tilbakelevering av areal til staten etter at leteperioden er avsluttet. Innsatsen for å klargjøre konsekvenser av og utrede mulige tiltak for å forebygge og avbøte negative effekter av eventuelle akutte utslipp i forbindelse med operasjoner på dypt vann, skal økes.

Regjeringen foreslår at det ikke skal foretas nye miljø- og fiskeriutredninger i Barentshavet nord i 2000, eller de nærmeste årene. Det skal initieres en forstudie for å klargjøre om det er grunnlag for å igangsette en konsekvensutredning om petroleumsvirksomheten i kystnære områder utenfor Nordland utover de områdene som ble åpnet i 1994. Videre skal den eksisterende biologiske overvåkningsaktiviteten av levende marine ressurser i Norskehavet utvides og samordnes for å kartlegge eventuelle effekter av petroleumsaktiviteten i dette området.

Departementet viser til at utbygging av petroleumsforekomster der SDØE deltar i utvinningstillatelsene eller dersom prosjektet har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, skal forelegges Stortinget av bevilgningsmessige årsaker. Stortinget har imidlertid delegert fullmakt til Kongen for ett år av gangen til å godkjenne et stort antall utbygginger - og der samlede investeringer ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense på for tiden 5 mrd. kroner.

Departementet viser videre til at myndighetenes saksbehandling av PUD/PAD kan ta fra to til seks måneder - avhengig av om saken må fremlegges for Stortinget eller ikke. Grensen på 5 mrd. kroner i investeringsnivå for prosjekter som kan godkjennes av Kongen har vært uforandret siden 1993. Regjeringen foreslår en heving av denne grensen til 10 mrd. kroner. Dette vil føre til at de fleste prosjektene på kontinentalsokkelen vil kunne godkjennes av Kongen, samtidig som Stortinget fremdeles - ifølge Regjeringens forslag - vil få de virkelig betydningsfulle prosjektene til behandling. Det vises for øvrig til forslag om dette i statsbudsjettet for 2001, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Olje- og energidepartementet.

For fremtidige utbyggingsprosjekter vil departementet kreve en redegjørelse i PUD/PAD fra rettighetshaverne om hvilke nye forretningsmuligheter en kan se for seg i tilknytning til det prosjekt det søkes godkjennelse for, og i hvilken grad dette kan føre til et høyere investeringsnivå for prosjektene enn det som eventuelt er beskrevet i planen. Stortinget vil årlig få en redegjørelse - som hovedregel i revidert nasjonalbudsjett - om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter hvor PUD/PAD er forelagt myndighetene, jf. Investeringsutvalgets rapport i St.meld. nr. 37 (1998-1999) kap. IV.

Departementet viser til at utforming og nivå på de fiskale rammevilkårene påvirker oljeselskapenes interesse for aktivitet i Norge. Skatte- og avgiftssystemet bør være tilpasset de utfordringer en står overfor på kontinentalsokkelen, og fremtidige utbyggingsprosjekter forventes gjennomgående å være vesentlig mindre enn de største feltene som er i produksjon. For å sikre videre utvikling av den norske ressursbasen og bidra til å avdempe fallet i investeringsnivået, er det avgjørende at vi evner å utvikle denne type felt. Et system med statlig deltagelse og et høyt skattenivå kan få konsekvenser for de kommersielle selskapers deltagelse, og vil således kunne påvirke den totale verdiskapingen i næringen.

Departementet viser også til at Regjeringen - som en oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett 1999 og St.meld. nr. 37 (1998-1999), nedsatte et ekspertutvalg for å utrede petroleumsskattesystemet.

Når det gjelder petroleumslovgivningen vil departementet igangsette et arbeid med nærmere analyse og vurdering av forhold som omfattes av petroleumsloven, petroleumsforskriftene og konsesjonsverket, og med vekt på eventuelle forbedringer av fleksibilitet, effektivitet og forutsigbarhet.

1.4 Gassvirksomheten

Produksjonen av gass utgjør om lag 20 pst. av den totale petroleumsproduksjonen, men andelen vil øke de neste årene. Over halvparten av de påviste gjenværende petroleumsressursene er naturgass. Oljedirektoratet antar at de gjenværende gassressursene kan komme opp i rundt 6 000 mrd. Sm3, og de totale leveringsforpliktelsene som norske selgere av gass har påtatt seg, er på om lag 1 600 mrd. Sm3.

Det er i meldingen gitt en gjennomgang av:

• – Norsk gassvirksomhet; forsyningssituasjonen på kort og lengre sikt.

• – Det europeiske gassmarkedet; endringer i gassmarkedet på kontinentet og framtidsutsikter for det europeiske gassmarkedet.

• – Gassmarkedsdirektivet.

• – Det norske gassforvaltningssystemet; organisering av gassvirksomheten og ressursoptimalisering kontinentalsokkelen - Troll sving.

Departementet viser til at den europeiske gassindustrien er inne i en periode med betydelige endringer karakterisert ved markedsliberalisering og restrukturering blant gasselskapene. Naturgassens andel av det direkte energiforbruket i industrien - med unntak av områder hvor forsyningen av gass er begrenset av mangel på infrastruktur - har nådd et nivå på rundt 25-30 pst. og har fortrengt olje og kull. På grunn av de miljømessige og varmemessige fordelene som knytter seg til bruk av gass, har gass historisk blitt priset noe høyere enn konkurrerende energibærere, og departementet mener det er grunn til å anta at dette forholdet vil vedvare.

Innenfor husholdningssektoren har naturgass tatt betydelig mindre andeler, og her eksisterer det store regionale variasjoner påvirket av klima og befolknings­tetthet. Den videre veksten har blitt begrenset av at differansen mellom prisen på gass og elektrisitet i enkelte markeder har vært liten. Departementet viser til at etter som liberaliseringen av både elektrisitets- og gassmarkedet går videre, er det antatt at prisene i minkende grad vil påvirkes av særegne nasjonale forhold. Det er likevel grunn til å anta at det fremdeles vil være et betydelig potensial for nasjonale myndigheter til å påvirke de relative prisene gjennom ulik beskatning av gass, kull og oljeprodukter.

Regjeringen vil arbeide videre med å klarlegge grunnlaget for at flere felt kan yte tjenester som bidrar til bedret ressursutnyttelse av naturgassen.

1.5 Norsk leverandørindustri

Det vises i meldingen til at norsk leverandørindustri står overfor store utfordringer forårsaket av en gradvis modning av norsk kontinentalsokkel, ny teknologi og en midlertidig prosjekttørke. Det forventes at det også i fremtiden vil være betydelig aktivitet på norsk kontinentalsokkel, og leverandørmarkedet vil i større grad endres mot undervannssystemer og investeringer i andre utbyggingsløsninger og teknologier enn de vi ser i dag. I en situasjon med lavere aktivitetsnivå og endret etterspørsel, har leverandørindustrien behov for en viss nedbemanning og omstrukturering.

1.6 Demo 2000-satsing innen prosjektrettet teknologiutvikling

Samarbeidsprogrammet Demo 2000 innen prosjektrettet teknologiutvikling ble igangsatt som et bredt anlagt samarbeid mellom internasjonale og norske oljeselskaper, leverandørindustri og norske forskningsinstitusjoner.

Departementet viser til positive erfaringer med Demo 2000-samarbeidet, og til utsiktene for videre verdiskaping og konkurransekraft som ligger i fremtidig teknologiutvikling. Det vil være aktuelt å etablere et mer varig system for mer intensivert teknologi- og forskningssamarbeid innen sektoren. En videreføring av Demo 2000-samarbeidet utover den treårsperioden som opprinnelig ble skissert, vil innebære en langsiktig teknologisk satsning forankret i de perspektiver en ledende teknologiutvikling på kontinentalsokkelen tilsier.

1.7 Norsk petroleumsindustris posisjon i internasjonale markeder

Norge har i dag 1,5 pst. av et internasjonalt marked for varer og tjenester til oljevirksomheten, som anslås til over 1 600 mrd. kroner av British Trade International. Departementet viser til at når kontinentalsokkelen blir mer moden og investeringsnivået faller, vil det være en utfordring å benytte den kompetansen som er bygget opp til å internasjonalisere virksomheten. Det må være et mål å øke den norske leveransen til det internasjonale markedet betydelig.

Regjeringen mener at det er et viktig hensyn at internasjonalisering av norske oljeselskaper og industri skal gjennomføres under bibehold av et høyt etisk nivå og med respekt for menneskerettigheter, og med det mål at en skal få til en mer rettferdig fordeling av petroleumsinntektene. I denne sammenheng viser departementet til styrking av Intsok som et viktig virkemiddel i internasjonaliseringsarbeidet, og som vil bidra til å sikre norsk industri kontrakter. Videre bør Petrad styrkes for å støtte opp under bestrebelsene på å internasjonalisere norsk industri.

Regjeringen vil løpende arbeide for en effektivisering av det samlede virkemiddelapparatet for internasjonalisering, og herunder vil en se på finansieringsordningene for prosjektstøtte.

1.8 Oljemarkedet

Departementet viser til at oljeprisen på 10-20 års sikt antas å styrke seg noe sammenlignet med siste halvdel av 1990-årene, dvs. realpriser opp mot 20 USD/fat. Bakgrunnen for dette er at en antar at oljeforbruket i verden vil øke mer enn økningen i produksjonen fra oljeprodusenter utenfor OPEC, og dette vil føre til at OPECs markedsandel og markedsmakt vil øke. En antar videre at høyere markedsandel for OPEC etter hvert vil gi seg utslag i høyere oljepriser.

1.9 Oljedirektoratets årsberetninger for 1998 og 1999

Oljedirektoratets årsberetninger for 1998 og 1999 foreligger som utrykte vedlegg til meldingen. Årsberetningene omtaler de viktigste delene av Oljedirektoratets virksomhetsområde, en omtale av miljøtiltak i petroleumsvirksomheten, en oversikt over Oljedirektoratets internasjonale samarbeid, direktoratets prosjekter og organisasjon. Årsberetningene gir dessuten en rekke statistiske oversikter for olje- og gassvirksomheten.

1.10 Helse, miljø og sikkerhet

Det vises i meldingen til at hovedkonklusjonen i Oljedirektoratets tilsyn er at olje- og gassvirksomheten foregår innenfor forsvarlige rammer - og i samsvar med regelverket som gjelder for virksomheten. Olje- og gassvirksomheten vil i en tid fremover fortsatt være preget av et høyt aktivitetsnivå, stort beslutningstempo og en økende kompleksitet både teknisk og organisatorisk.

Observasjoner og vurderinger gjort av Oljedirektoratet de siste årene på bakgrunn av direktoratets tilsyn, indikerer at det samlede risikonivået er i ferd med å øke. Regjeringen vil videreutvikle sikkerheten og arbeidsmiljøet i olje- og gassvirksomheten, og ordningen med et koordinert myndighetstilsyn skal videreføres og styrkes.

Regjeringen foreslår:

• – De grunnleggende prinsippene som dagens regelverk og tilsynsregime bygger på innenfor helse, miljø og sikkerhet, skal videreføres i den fremtidige forvaltningen.

• – Ordningen med et koordinert myndighetstilsyn i olje- og gassvirksomheten skal videreføres og styrkes.

• – Det løpende tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i olje- og gassvirksomheten vil bli gitt nødvendig prioritet, basert på de erfaringer myndighetene har med risikonivået.

• – Det skal legges vekt på veiledning av nye aktører med hensyn til forståelse av regelverk, tilsynsordning og prinsippene for kommunikasjon og dialog med myndighetene.

• – Det skal legges vekt på tilsynet med hvordan ordningene for arbeidstakermedvirkning ivaretas i et nytt og mer komplekst aktørbilde.