Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nødvendig endring slik at behandling av spilleavhengige blir hjemlet i lov."

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at det ikke foreligger noen eksakt oversikt over hvor mange personer med spilleavhengighet det fins i Norge, men at det anslås et tall på ca. 3 600 i alderen 12-18 år.

Det uttales videre at spilleavhengige barn og unge i stor grad skaffer seg midler til spill gjennom kriminelle handlinger og også gjennom prostitusjon, og videre at det blant voksne er en økende andel som pantsetter hus og eiendom for å få penger til å spille for, noe som skaper familietragedier og sosialklienter.

Det framholdes at det i dag tilbys behandling for spilleavhengige ved enkelte klinikker som i utgangspunktet har sin kompetanse fra forskning og erfaring med å behandle rusmiddelavhengige, men at noen sosialkontorer ikke vil betale for behandling av spilleavhengige under henvisning til at slik behandling ikke er hjemlet i lovverket. Departementet har uttalt at sosialkontorene kan gi støtte til behandling under henvisning til § 5-2 (Økonomisk stønad i særlige tilfeller) i lov om sosiale tjenester.

Det vises for øvrig til at noen poliklinikker behandler personer med spilleavhengighetsproblem med hjemmel i lov om psykisk helsevern fordi spilleavhengighet har fått en diagnose i ICD10 diagnosesystem.

Det framholdes at for å hjemle at spilleavhengige behandles innen rusomsorgen og i tilknytning til eksister­ende tilbud, kan lov om sosiale tjenester § 6 få et tillegg hvor det presiseres at denne paragrafen også omhandler dem som har et spilleavhengighetsproblem.