Vedlegg
Jeg viser til brev av 7. november 2000 hvor forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Erik Monsen, Jørn L. Stang og Vidar Kleppe om at innførselskvotene av reiseutstyr og reisegods som alkohol og tobakk m.m. harmoniseres med EUs regler, oversendes for uttalelse.
Jeg antar at representantene med henvisning til forslaget om en harmonisering med EUs regler, har lagt til grunn en heving av den norske tax-free kvoten opp til den veilende mengdegrensen som gjelder ved handel mellom EU-land, jf. nedenfor hvor det gis en kort redegjørelse for EUs regelverk.
Det er viktig å være oppmerksom på at varene som inngår i EUs mengdegrense må være kjøpt beskattet i kjøpslandet. Det er således ikke tale om tax-free varer. EUs regelverk er en direkte konsekvens av at EU skal anses som ett toll- og handelsområde. Fri flyt av varer inngår som et av hovedelementene i grunnlaget for EU-samarbeidet. Siktemålet er også at det skal være en harmonisert skatte- og avgiftspolitikk og at alle varer skal være beskattet i et land. En harmonisering av avgiftene på alkohol er vedtatt gjennom direktiv 92/84/EEC av 19. oktober 1992. Oppkrevingsbestemmelsene som skal sikre at særavgiftsbelagte varer som omsettes over landegrensene innen EU beskattes i et land, og ikke dobbeltbeskattes eller omsettes helt avgiftsfrie, fremgår av Rdir. 92/12 av 25. februar 1992.
Skatte- og avgiftsområdet inngår ikke i EØS-samarbeidet. Bestemmelsene om reisendes innførsel av reisegods, som alkohol og bobakk m.m., anses som en del av skatte- og avgiftsområdet. Sekundærlovgivningen i EU som regulerer dette, blant annet de ovennevnte direktiver, er derfor ikke bindende for Norge. Dette innebærer at verken økningen i innførselskvotene eller opphevelsen av tax-free ordningen internt i EU har formell eller juridisk betydning for Norge, og vi kan derfor opprettholde våre egne nasjonale regler som i dag på dette området.
Ved etableringen av det indre marked fra 1. januar 1993 ble det etablert et skille mellom reisende internt i EU og reisende til/fra tredjeland. Fra dette tidspunktet reguleres reisende internt i EU av direktiv 92/12/EEC (sirkulasjonsdirektivet) av 25. februar 1992, mens øvrige reisende reguleres av direktiv 69/169/EEC av 28. mai 1969 med senere endringer.
Fra 1. januar 1993 er hovedregelen internt i EU at alle varer skal beskattes/avgiftslegges i forbrukslandet. Det er imidlertid gjort et unntak fra dette for varer som reisende medbringer til eget forbruk. Disse varene skal avgiftslegges i kjøpslandet. Bestemmelsene i sirkulasjonsdirektivet angir prosedyre- og kontrollregler som skal sikre at det skjer en slik avgiftsbelegging i kjøp-landet.
For å skille mellom når en varemengde må anses å være til eget bruk og når det er mer trolig at den er brakt med for videresalg, er det fastsatt veiledende mengdekvoter. Disse er:
10 liter sprit
20 liter mellomklasseprodukter
90 liter vin (hvorav høyst 60 liter mousserende)
110 liter øl
+ tobakk (800 stk. sigaretter, 1 kg. røketobakk etc.)
Dette innebærer at en danske kan reise til Tyskland, kjøpe ovennevnte varer beskattet og medbringe disse til Danmark uten ytterligere avgiftslegging. Eneste vilkår er at varene er kjøpt med avgift i Tyskland og at de er til eget bruk.
Danmark, Finland og Sverige har forhandlet frem visse unntak fra disse reglene. Unntakene innebærer at disse landene kan benytte mer restriktive kvoter. For både Danmark, Finland og Sverige utløper unntaksperioden 31. desember 2003. Frem til dette tidspunktet vil disse landene gradvis trappe opp mengdegrensene.
For reisende internt i EU er nå adgangen til å medbringe en tax-free kvote, dvs. en mengde varer som er kjøpt ubeskattet, opphevet. Kvoten som gjaldt inntil 1. juli 1999 var om lag tilsvarende den norske tax-free kvoten.
For reisende til/fra EU og tredjeland gjelder direktiv 69/169. Reisende mellom EU og tredjeland vil etter dette regelverket i EU kunne medbringe den samme tax-free kvoten som tidligere. Denne kvoten innebærer bl.a. at det kan medbringes 1 liter brennevin eller 2 liter mellomklasse produkter og 2 liter vin samt en viss mengde tobakk etc. Kvoten er som nevnt i stor grad sammenfallende med den norske tax-free kvoten. Dette betyr at en svenske som reiser til USA, Asia eller Norge kan handle tax-free på flyplass eller beskattet i butikk i disse landene. Ved retur til Sverige kan bare den nevnte kvoten tas med uten avgiftsoppkreving i Sverige.
Som et sammendrag av synspunktene vil jeg vise til at EU har en tax-free kvote fra tredjeland som er i samsvar med den norske tax-free kvoten. Dette sikrer at EU beholder beskatningsretten over varer, herunder alkohol, som innføres, og er et sentralt virkemiddel for at landene skal kunne opprettholde avgifter på denne type varer.
Jeg kan ikke tilrå det fremsatte forslaget. Norge har et høyt nivå på særavgiftene som omfattes av kvotebestemmelsene (mineralolje, alkohol og tobakk). En økning av innførselskvotene til det nivået som gjelder ved handel innen EU må antas å gi en kraftig reduksjon i innenlands omsetning av disse varene. En eventuell gjennomføring av forslaget vil ha uheldige virkninger for næringslivet i Norge, og medføre et betydelig provenytap. Videre vil trolig det totale forbruket av alkohol og tobakk i Norge øke dersom et slikt forslag skulle bli gjennomført.
Nivået på særavgiftene i våre naboland er noe vi må følge med på for å motvirke et uheldig omfang på grensehandelen. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i budsjettproposisjonen har foreslått å sette ned både alkoholavgiftene og avgiftene på drivstoff. Forslaget om at Norge skal heve den norske tax-free kvoten opp til den veilende mengdegrensen som gjelder ved handel mellom EU-land, innebærer at Norge går lenger enn EU, se beskrivelsen av EUs regelverk ovenfor. Denne beskrivelsen viser blant annet at en svenske som kjøper taxfrie varer i Norge kun kan ta med seg tilbake til Sverige varer tilnærmet den kvoten som gjelder ved innførsel til Norge. Videre omfattes ikke Norge av EUs direktiver og kontrollsystemer som sikrer at varene som innføres til Norge er beskattet i kjøpslandet. Jeg viser også til at de andre nordiske landene her har nedlagt betydelige ressurser i å få overgangsordninger for tilpasse seg EUs veiledende mengdegrenser. Fra Regjeringens side vil vi derfor løpende vurdere avgiftsnivået også i lys av nivået i våre naboland. Dagens innførselskvoter bør imidlertid bestå inntil videre.
Et liberalt regelverk for innførsel av tax-free varer må forventes å gi økt grensehandel og et betydelig provenytap. Det vil også undergrave de norske avgiftenes betydning som helse- og sosialpolitisk virkemiddel på området alkohol og tobakk.