Det synes å være bred enighet om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i politi- og lensmannsetaten. Dette støttes av de beregningene av teknisk effektivitet som er utført av Riksrevisjonen, der det er anslått at det kan være mulig å øke antall oppklarte forbrytelser og forseelser med rundt 30 pst., gitt dagens ressursmessige rammer for politiet. Selv om beregningene ikke viser det reelle effektiviseringsnivået, synes forbedringsmulighetene betydelige. Samtidig viser beregningene at endringene i produktiviteten i perioden 1996-1998 er ubetydelige, til tross for at det i de senere årene har vært en sterk budsjettøkning i etaten. Etter Riksrevisjonens vurdering indikerer dette at vesentlige forbedringer i politi- og lensmannsetaten bare kan skje gjennom forbedrede saksbehandlingsrutiner, arbeidsmetodikk (blant annet i etterforskningsarbeidet), ledelse, organisering og kompetanse. Riksrevisjonen reiser samtidig spørsmål om de samlede ressursene i etaten i tilstrekkelig grad blir disponert til de høyest prioriterte kriminalitetsområdene.

Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fortsatt er lang, rundt 200 dager for oppklarte forbrytelser. Av hensyn til framdriften i straffesakskjeden og de impliserte er det viktig at saker så raskt som mulig blir påtaleavgjort. Siden halvparten av saksbehandlingstiden går til påtalefasen, kan det være grunnlag for å vurdere fordelingen av jurister og etterforskere i det enkelte distrikt og mellom distriktene. Det kan også være grunn til å vurdere om det i alle distrikter er etablert et tilstrekkelig godt samarbeid mellom etterforsker og påtalefunksjon fra sakens første fase.

Riksrevisjonen vil for øvrig reise spørsmål om man i departementets dialog med distriktene i større grad bør vektlegge politidistriktenes arbeidsmetoder inklusive samarbeid i saksbehandlingen. Samtidig bør kvaliteten av de kriminalitetsanalysene som skal ligge til grunn for de lokale prioriteringene, vurderes nærmere. Utvikling av lokale instrukser til støtte for saksbehandlingen, bedre kriminalitetsanalyser og bedre organisering av etaten både sentralt og lokalt bør kunne gi vesentlige effektiviseringsgevinster.

Riksrevisjonen er enig med departementet i at det er viktig å fokusere på den enkelte virksomhets kontinuerlige forbedringsarbeid. Det kan i den forbindelse synes å være nødvendig med mer konkret oppfølging av situasjonen ved det enkelte politidistrikt. Etter Riksrevisjonens mening kan det bli et misforhold mellom ressursbruken og nytteverdien av mål- og resultatstyringssystemet dersom resultatinformasjonen fra de lokale resultatmålene ikke i større grad utnyttes i departementets etatsstyring. Noe av denne resultatinformasjonen kunne kanskje også være relevant å rapportere til Stortinget.