1. Bakgrunn
Anslagene for oljeinntektene var i det opprinnelige statsbudsjett for 2000 av Regjeringen anslått til 85 120 mill. kroner og dette medførte et overskudd i statsbudsjettforslaget på 79 238 mill. kroner. Statsøkonomien går altså med et meget betydelig overskudd og oljeinntektene må reduseres enormt før det nærmer seg underskudd. I Revidert nasjonalbudsjett som Stortinget behandlet 16. juni 2000 anslo Regjeringen oljeinntektene (statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten) til 138 120 mill. kroner, altså en økning på 53 mill. kroner. Senere har oljeprisen i kroner til dels vært betydelig høyere enn det siste anslaget, men utviklingen er selvsagt usikker. Det er likevel helt åpenbart at Norge uventet har fått betydelige inntekter som de ordinære budsjetter og derved utgifter ikke er basert på. Disse nye og udisponerte pengeinntekter som landet mottar kan selvsagt enten spares for fremtiden eller benyttes til formål som er meget nødvendig i det norske samfunn.
De økte inntekter til staten er en virkning av de økte oljepriser, mens virkningen for innbyggerne i Norge er økte drivstoffkostnader. Dette skyldes at Fremskrittspartiets forslag om nedsettelse av drivstoffavgiftene for å hindre at den ubudsjetterte og ikke planlagte vekst i drivstoffkostnader skulle stoppes, ble nedstemt. Staten har altså fått langt flere penger, mens innbyggerne og næringslivet har fått økte kostnader som følge av økte priser på dieselolje og bensin. Disse økte priser kunne lett ha vært stoppet gjennom avgiftslettelser slik at de opprinnelige forutsetninger for bensinpriser og dieselpriser kunne vært opprettholdt i samsvar med det som lå i det vedtatte budsjett for 2000. Det kan også påpekes at andre forutsetninger fra det opprinnelige budsjett ble fraveket i det kostnadsveksten som følge av lønnsoppgjøret ble høyere enn tiltenkt i og med at Fremskrittspartiets forslag om å tilby skattelettelse tilsvarende tre kroner i timen i lønnsøkning ikke ble imøtekommet. Som følge av den mangelfulle oppfølgning av det opprinnelige budsjett ved innføring av avgifts- og skattelettelser har det medført en økt prisstigning og økt kostnadspress i økonomien stikk i strid med det som var planlagt i det opprinnelige statsbudsjett som ble vedtatt av Bondevik-regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet. Den unødvendige prisstigning som følge av at man sa nei til avgiftslettelser og skattelettelser istedenfor bruttolønnsøkninger har også medført en økning i rentene fra Norges Bank, noe som har medført en ytterligere forverring av kjøpekraften til folk flest i forhold til det som lå i forutsetningene i nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet for 2000. Sentrumspartiene og Arbeiderpartiet som vedtok statsbudsjettet kunne selvsagt ha sikret at både prisforutsetningen og kostnadsforutsetningen hadde vært bibeholdt gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner og det ville også sannsynligvis ha hindret de siste renteøkninger.
Det må også påpekes at utviklingen gjennom 2000 har klarlagt at det er oppstått vanskeligheter med økonomien i landets sykehus i større grad enn det som var forutsetningen ved vedtagelsen av statsbudsjettet og det som ble hevdet fra Regjeringen under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Det er således hevdet fra flere sykehus som har foretatt innstramminger i sin aktivitet når det gjelder behandling av pasienter at mangel på penger er årsaken til innskrenkninger. Sykehusene kan ikke utnytte full tilgjengelig arbeidskapasitet fordi det mangler penger til å betale lønn, overtid eller oppgradering av deltidsstillinger til heldagsstillinger. Det er således klart at det ikke bare er mangel på leger, sykepleiere, hjelpepleiere og annet personell som er årsaken til manglene i sykehusene, men også på penger til å betale folk for en arbeidsinnsats.
Det er selvsagt begrenset hva man kan gjøre på slutten av et år når det gjelder endringer i statsbudsjettet særlig på utgiftssiden, men noe av merinntektene må kunne benyttes til helt spesielle formål og det vil derfor i dette dokumentforslag bli tatt opp forslag om at staten direkte dekker alle underskuddene i landets sykehus fra foregående år som ellers må dekkes inn gjennom innsparinger i driften for inneværende år. Samtidig bør det bevilges direkte fra staten for inneværende år det som er nødvendig for at alle sykehus i de siste to måneder av året kan utnytte all tilgjengelig kapasitet som kan kjøpes for penger slik at flere behandlingstrengende mennesker får den nødvendige behandling. Det forutsettes at det også for neste år bevilges direkte nødvendige midler for at sykehussektoren kan arbeide med full kapasitet til beste for befolkningen. Imidlertid er det relativt klart at de betydelige ventelister og køer av pasienter som trenger behandling ikke vil kunne elimineres før på meget lang tid dersom det er den norske behandlingskapasitet som skal legges til grunn. Det er imidlertid fullt mulig å gjøre noe med dette problemet hvis man i stor grad iverksetter kjøp av operasjonskapasitet og behandlingskapasitet i andre land hvor slik kapasitet er tilgjengelig. Dette er mulig for et land som disponerer tilstrekkelig med penger, slik som den norske stat nå gjør gjennom de uventede og uplanlagte inntekter som staten har mottatt i 2000. Norge står overfor et enkelt valg, nemlig valget mellom å la behandlingstrengende syke mennesker dø, lide med smerter i køer og på venteliste eller å bruke en mindre del av de ekstrainntekter ingen visste vi ville få da budsjettet for 2000 ble laget. Når vi selv om vi bruker noen milliarder kroner til å kjøpe behandlingskapasitet i andre land allikevel står langt bedre økonomisk stillet enn planlagt, må vi selvsagt bruke noe av "Lottogevinsten" til å få behandlet syke mennesker og til å få fjernet alle køer og ventelister som kan kjøpes for penger brukt i andre land. Slike kjøp av operasjons- og behandlingskapasitet må imidlertid organiseres, og det tas i dette dokumentforslag opp forslag om opprettelse av et eget kontor i statlig regi for kjøp av operasjons- og medisinsk behandlingskapasitet i andre land.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at de forslag som fremsettes i dokumentet gjelder endring av særavgifter og økte utgifter som endrer balansen i inneværende års budsjett med i alt nærmere 6 mrd. kroner.
Flertallet mener generelt at både hensynet til forutsigbare rammebetingelser for virksomheter som berøres av avgifts- og andre budsjettendringer og hensynet til rasjonell organisering av Stortingets arbeid, tilsier at det ikke foretas budsjettendringer i løpet av året med mindre det foreligger klar begrunnelse for å foreta helt nødvendige justeringer.
Slike endringer bør så langt mulig eventuelt tas i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i juni.
Flertallet viser til at dette også var et ledende motiv i forbindelse med budsjettreformen i 1997, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Steinar Bastesenmener det vil åpne for en uheldig praksis, i strid med intensjoner i budsjettreformen, dersom Stortinget nå realitetsbehandler forslag som tar sikte på endringer for årets to siste måneder. Disse medlemmer viser videre til at statsbudsjettet for 2001 ligger til behandling i Stortinget og til at det i den forbindelse vil være mulig for forslagsstillerne å reise forslag i tråd med forslagene i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, har ved flere anledninger vist til behovet for forutsigbare rammebetingelser og at Stortinget og Regjeringen derfor heller ikke bør foreta budsjettendringer i løpet av året med mindre det foreligger klare begrunnelser for dette. Dette er en praksis Fremskrittspartiet helt konsekvent har fulgt i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett, mens disse medlemmer har registrert med en viss undring at Regjeringen hvert eneste år foreslår betydelige endringer på en rekke kapitler og poster uten at disse er begrunnet med annet enn hensynet til den såkalte budsjettbalansen. Med andre ord foreslår Regjeringen kutt i tidligere vedtatte bevilgninger for å finansiere nye forslag innenfor den "hellige budsjettbalansen".
Når forslagsstiller Carl I. Hagen gjennom dette dokumentet foreslår endringer i budsjettet for inneværende år er det selvsagt fordi det har blitt avdekket behov for dette.
Da stortingsflertallet fastsatte avgiftssatser på drivstoff i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000, satte flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, forutsetninger for bensin- og dieselprisene som i realiteten medførte at pumpeprisen for produktene skulle ligge på kr 8,90. I ettertid har både innbyggerne og næringslivet fått betydelige økninger i kostnadene som følge av økte priser på diesel og bensin, mens staten på sin side har fått betydelige inntekter som følge av dette. Etter disse medlemmers oppfatning er det derfor naturlig at det samme stortingsflertall i det minste korrigerer dette slik at budsjettforutsetningene ble opprettholdt. Disse medlemmer registrerer at ikke bare har disse forutsetningene endret seg, men også forutsetningene som lå til grunn for lønnsoppgjøret. I sum har dette medført betydelige kostnadsøkninger, som disse medlemmer derfor vil kompensere ved å sette avgiftene på diesel og bensin kraftig ned.
Gjennom 2000 har det også oppstått betydelige økonomiske problemer for landets sykehus. Når flere sykehus nå hevder at de foretar innstramminger i sin aktivitet som følge av mangel på penger, mener disse medlemmer at budsjettforutsetningene er brutt. Fremskrittspartiet har sendt en henvendelse til landets sykehus for å kartlegge den økonomiske situasjonen. Fra 35 av sykehusene foreligger det i skrivende stund svar, og en oppsummering viser at disse, som utgjør ca. halvparten av landets sykehus, er underskuddet i størrelsesorden 706 mill. kroner.
Disse medlemmer vil hevde at man noe misforstått henviser til hensynet til forutsigbarhet, når konsekvensene er at syke mennesker ikke får nødvendig behandling ved våre sykehus som følge av akutt pengemangel. Budsjettbalansen må aldri være mer hellig enn hensynet til befolkningen. Disse medlemmer vil derfor ta opp forslag om en bevilgning på 2 mrd. kroner for å slette underskuddene ved norske sykehus.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det skal være mulig for Stortinget å ta initiativ til å endre budsjettet midt i budsjettåret når svært tungtveiende hensyn taler for det. Dette medlem vil påpeke at Fremskrittspartiet de siste årene har vært det partiet som har vært mest opptatt av at det er i det ordinære budsjettet budsjettbehandlingen skal foregå. Fremskrittspartiet har til og med gått så langt at de ikke har ønsket å gjøre mindre endringer ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett, selv om endringene har gått i retning av partiets egen politikk. Også på dette området har partiet altså nå skiftet syn.
Dette medlem oppfatter bakgrunnen for Fremskrittspartiets forslag slik at det kan være rom for å bruke mer oljepenger. Dette medlem er enig i at det er behov for å problematisere hvor grensen for overoppheting går, og at det er behov for en mer nyansert finanspolitikk som skiller mellom utgiftsøkninger som vil føre til hhv. stort eller lite press på arbeidsmarkedet.
Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, anbefaler at dokumentet vedlegges protokollen.