Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen, Jan Petter Rasmussen og Åge Tovan, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til at ny lov om personopplysninger ble vedtatt våren 2000, og at den sannsynligvis vil tre i kraft 1. januar 2001. Komiteen er tilfreds med at Justisdepartementet arbeider nært sammen med Datatilsynet om forskriftene til loven. Komiteen ser positivt på at et sentralt reservasjonsregister mot adressert reklame skal være operativt når lov om personopplysninger trer i kraft.

Komiteen slutter seg til departementets betraktninger om at personvern er et område i utvikling og under stadig press. Den teknologiske utviklingen byr på store utfordringer. Utviklingen kan få konsekvenser for Datatilsynets arbeidsbyrde, og komiteen har merket seg at departementet vil foreta løpende vurderinger av Datatilsynets ressursbehov.

Komiteen har merket seg at det administrative ansvaret for Datatilsynet skal overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra den 1. januar 2001.

Komiteen er tilfreds med at både vedtaksprotokollen og referatprotokollen fra Datatilsynets styre offentliggjøres.

Komiteen viser til Datatilsynets omtale av Sentralkartoteket for åndssvake. Komiteen er kjent med at Justisdepartementet har omgjort Datatilsynets vedtak, slik at registeret kan opprettholdes på bestemte vilkår.

Komiteen har merket seg at Datatilsynets saksbehandlingstid er blitt redusert som følge av et hurtigsvarsprosjekt, og synes dette er positivt. Komiteen synes også Datatilsynet har foretatt en fornuftig prioritering av de ulike delene av saksbehandlingen.

Komiteen har merket seg at Datatilsynet har avgitt 107 høringsuttalelser. Dette utgjør etter komiteens mening en svært viktig del av tilsynets arbeid, fordi det bidrar til at samfunnsplanleggere og beslutningstakere har tilstrekkelig informasjon om personvern og sikring av personopplysninger.

Komiteen er tilfreds med at det lages et nytt regelverk for telesektoren, og at dette regelverket skal være uavhengig av teknologi og sikre at vilkårene blir like for alle operatørene.

Komiteen har merket seg følgende sentrale personvernhensyn som Datatilsynet har lagt til grunn ved behandling av forskjellige spørsmål som omtales i årsmeldingen:

• – Personopplysninger skal ikke lagres dersom det ikke er saklig begrunnet i den virksomhet man driver.

• – Den enkelte skal i størst mulig grad selv ha kontroll med bruk av egne personopplysninger.

• – Retten til å bestemme over bruk av opplysninger om en selv.

• – Krav om konkrete samtykkeerklæringer og informasjonsplikt overfor den registrerte gir den enkelte bedre mulighet til å ivareta sitt eget personvern.

• – Opplysninger i bankvirksomhet skal ikke benyttes til annet formål enn det kunden er innforstått med.

• – Opplysninger samlet til et formål bør ikke koples med registre for andre formål, spesielt ikke når koplingen har kontrollformål for øyet og dette ikke ble tatt stilling til ved opprettelsen av registeret. Den enkelte vil i motsatt fall miste kontroll over bruk av egne opplysninger.

• – Retten til å reservere seg mot reklame og annen informasjon gjelder også offentlige registre. Dette styrker mulighetene for den enkelte til selv å holde oversikt over hva egne, personlige opplysninger blir brukt til.

• – Opplysninger skal på registereierens eget initiativ rettes, slettes eller suppleres dersom mangler får betydning for den registrerte. Slik kan det unngås at vedtak eller beslutninger fattes med utgangspunkt i uriktige, ufullstendige eller ulovlige opplysninger.

Komiteen understreker viktigheten av at Datatilsynet foretar kontrollbesøk til dem som behandler personopplysninger. Slike kontroller har effekt på flere områder ut over det opplagte formål å kontrollere at regelverket blir fulgt. Besøket skaper dialog med kontrollobjektet, det øker bevissthetsnivået om behandling av personinformasjon og bidrar til informasjon om Datatilsynets vilkår og de resultater kontrollbesøket førte til.

Komiteen har merket seg at Datatilsynets web-tjeneste har et gjennomsnitt på 28 000 oppslag pr. uke i 1999, noe komiteen mener må bety at denne tjenesten imøtekommer et utbredt behov. Komiteen har også merket seg at sikkerhetsdokumentasjon er blant den mest etterspurte informasjon Datatilsynet har gjort tilgjengelig på web.

For øvrig har komiteen merket seg de forskjellige råd og utvalg Datatilsynet er representert i eller samarbeider med. Fra den internasjonale aktiviteten har komiteen spesielt merket seg at Datatilsynet har lagt vekt på å følge innføringen av personopplysningsloven i Sverige, og at tilsynet også med stor interesse har fulgt debatten omkring lovforslaget i Danmark. Det er utvilsomt riktig at erfaringene fra andre nordiske land vil kunne være meget nyttig for Norge når ny lovgivning skal innføres her.

Komiteen har merket seg Datatilsynets holdning til at forskning ikke burde falle utenfor bioteknologilovens område.

Komiteen viser til at sosialkomiteen har sak om endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi til behandling i komiteen. Den videre vurderingen av disse spørsmålene bør derfor skje i forbindelse med den behandlingen.