Helse- og miljøfarlige kjemikalier
Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskade eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse, jf. St.meld. nr. 8 (1999-2000). Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.
Regjeringen har som et første mål innen 2000, 2005 og 2010 å oppnå en utfasing eller en vesentlig reduksjon av utslippene av et tyvetalls stoffer og stoffgrupper som er oppført på myndighetenes prioritetsliste for kjemikalier. Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal reduseres kontinuerlig - for å stanse utslippene innen 2020. Forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall o.l., skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer.
Regjeringen vil arbeide for å redusere den samlede trusselen som helse- og miljøfarlige kjemikalier representerer, og som krever en sammensatt virkemiddelbruk fra myndighetenes side. Videre vil Regjeringen arbeide for at det blir vedtatt internasjonale, rettslig bindende avtaler, både på regionalt og globalt nivå, som så langt som mulig forbyr og setter strenge grenser for helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Regjeringen vil bidra til at tilgangen på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier blir bedre. Regjeringen vil styrke den produktorienterte innsatsen, og det vil bli satt i gang samarbeidsprosjekter i forhold til enkelte bransjer med sikte på sikrere, riktigere og redusert bruk av kjemikalier i bransjen.
I St.meld. nr. 33 (1999-2000) viser Regjeringen til at Norge gjennom EØS-avtalen er knyttet til EUs omfattende regelverk for kjemikalier, og at utviklingen av dette regelverket dermed får stor betydning også for utslipp og bruk av farlige kjemikalier i Norge.
Regjeringen vil videreutvikle og intensivere innsatsen for å påvirke utviklingen av EUs kjemikalieregelverk, samt utviklingen av det regionale og globale miljøsamarbeidet på kjemikalieområdet. Regjeringen legger vekt på utviklingen av en integrert og effektiv kjemikaliepolitikk i EØS-området, og på det nordiske samarbeidet knyttet til strategi og regulering av kjemikalier innenfor EU og i andre internasjonale fora. Regjeringen vil innenfor Det globale miljøfondet, GEF, fortsette å søke å oppnå løsninger som gjør at GEF-midler kan brukes til å støtte tiltak i utviklingslandene. Regjeringen legger stor vekt på UNEPs rolle som sekretariat for globalekjemikalieavtaler.
Komiteen har merket seg gjennomgangen av helse- og miljøfarlige kjemikalier i St.meld. nr. 8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000), og er positiv til den oppmerksomhet som er rettet mot dette saksområdet. Situasjonen når det gjelder bruk og utslipp av kjemikalier i naturen er alvorlig og bekymringsfull. I EU - en region Norge importerer stadig større andel varer fra - er det registrert omkring 100 000 kjemikalier, og antallet er økende. Dette er bekymringsfullt når flesteparten av kjemikaliene ikke er testet for farlighet på mennesker og miljø, og det er grunn til å anta at en rekke av dem er skadelige, jf. bevisbyrdeprinsippet. Komiteen er enig i presiseringen i St.meld. nr. 33 (1999-2000) av hvor nødvendig det er med et tett samarbeid med EU.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre synes imidlertid St.meld. nr. 33 (1999-2000) tilleggsmeldingen, i for stor grad gir inntrykk av at Norge på grunn av EØS-avtalen nærmest må vente og se hva EU gjør.
Disse medlemmerer opptatt av at Norge skal være i forkant på dette området, og ønsker å være en pådriver, overfor så vel EU, som i andre mer internasjonale fora. Disse medlemmer er enig i at det kan være nyttig å legge vekt på et tett nordisk samarbeid, slik vi har sett av problemene knyttet til Sellafield.
Komiteen ønsker at kommende meldinger til Stortinget om rikets miljøtilstand skal ha et fast kapittel om miljøgifter, og at dette kapittelet over tid vil beskrive utviklingen (økning/reduksjon) av slike kjemikalier.
Komiteen vil presisere at langtransportert forurensning står for de største tilførslene til det norske miljøet av flere av de farligste kjemikaliene.
Det er da viktig å minne om verdien av regionalt og globalt samarbeid for å begrense tilførselen av helse- og miljøfarlige kjemikalier til Norge. Det har i de siste årene vært en styrking av det internasjonale arbeidet på kjemikalieområdet, og komiteen er glad for at Regjeringen vil videreføre og styrke dette arbeidet.
Komiteen vil påpeke verdien av en detaljert informasjon om spesifikke kjemikalier, og vil oppfordre Regjeringen til å fortsette å utvikle virkemidler og tiltak som er nevnt i punkt 6.3 i St.meld. nr. 8 (1999-2000). Spesielt vil komiteen nevne punktet om forsknings-, utrednings- og overvåkningsaktiviteten på kjemikalieområdet, som vil medføre at bedre informasjon gis ut gjennom de eksisterende formidlingskanalene.
Komiteen vil for øvrig vise til St.meld. nr. 33 (1999-2000) om samarbeidet gjennom nye globale avtaler som nå etableres på kjemikalieområdet, der også utviklingslandene stimuleres til å implementere forpliktelser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil minne om arbeidet innenfor OSPAR, der det legges stor vekt på å prioritere ytterligere helse- og miljøfarlige kjemikalier til å omfattes av generasjonsmålet. Flertallet forutsetter at Regjeringen og Norge fortsatt er en pådriver i dette arbeidet.
Flertallet er enig i den strategi som følges opp i arbeidet med visse særlig farlige kjemikalier (POP-avtalen), og ønsker en styrking av det globale miljøfondet (GEF), med innsats ut fra de enkelte lands betalingsevne. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen vektlegger videreutvikling av UNEPs sekretariats rolle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringens hovedmålsetning når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles, må fremme en trinnvis risikoreduksjon gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, mener disse medlemmer at det er viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med gjennomføringen av IPPC-direktivet i EØS-området, og ikke gjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer viser til at gjennom EØS-avtalen har Norge full adgang til å delta i utformingen av rammene for fremtidige utslippstillatelser i Europa.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen i meldingen presiserer at Norge skal arbeide effektivt for å redusere utslippene av dioksiner. Flertallet vil peke på at de viktigste helse- og miljøutfordringene knyttet til PVC er bruken av farlige tilsetningsstoffer. Flertallet ser det som viktig at SFT fortsatt fokuserer på arbeidet for stadig å redusere bruken av farlige tilsetningsstoffer og også å redusere dannelse av dioksiner i produksjons- og avfallsfasen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre kan ikke se at dette er mulig uten å redusere produksjon og bruk av de materialene som fører til utslipp av dioksin ved produksjon, bruk eller destruksjon. Det samme gjelder andre former for produkter der helse- og miljøfarlige kjemikalier inngår som en nødvendig del.
Disse medlemmer vil vise til at omfattende tiltaksanalyser for tiden blir gjennomført av SFT, og ber Regjeringen på dette grunnlag fremme forslag om hvordan produksjon og bruk av PVC kan reduseres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at St.meld. nr. 8 (1999-2000) totalt sett gir en god beskrivelse av problemet og trusselen som bruk av kjemikalier representerer for miljøet og menneskene, med ett konkret unntak. Dette gjelder sammenhengen mellom produksjon av råstoff til plastproduktet PVC, samt sammenhengen mellom PVC og utslipp av dioksin.
I motsetning til tidligere, hvor utvinning av råvarer og produksjon av varer utgjorde den største kilden til utslipp av kjemikalier, utgjør produkter i dag hovedkilden til kjemikalieutslipp. Stadig flere produkter lages i dag av PVC. Dette henger sammen med produksjonskostnader, produksjonsmetoder og kostnader på arbeidskraft.
Dette medlem viser til at PVC er et plastprodukt der klor brukes som en av innsatsmaterialene. Det er et etablert faktum at produksjonen av PVC fører til utslipp av dioksiner, noe som har vært påvist ved flere av Norsk Hydros fabrikker. Det er også god grunn til å tro at PVC frigjør store mengder gift i sin levetid, og forbrenning av plasten ved destruering vil føre til nye utslipp av dioksiner og andre klororganiske stoffer. Dette er bakgrunnen til at PVC er under stadig sterkere søkelys flere steder i verden, ikke minst i Europa.
Komiteenviser til det foreslåtte tiltaket om en obs-liste for kjemikalier som benyttes i Norge og som har en eller flere av de uønskede egenskapene som i meldingen er nevnt i "Boks 6.2 - Kriterier for uønskede egenskaper". Komiteen støtter dette tiltaket ettersom det vil bidra til en økt fokus fra brukere på egenskaper ved giftstoffer brukeren er i kontakt med, samt heve bevisstheten om bruken av dem.
I den grad stoffer på denne obs-listen også er i bruk i vanlige forbruksvarer (f.eks. innpakningsplast), ber komiteenRegjeringen vurdere om de varer som inneholder disse giftene bør merkes på en klar og tydelig måte.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000), hvor forslag om avgift på trykkimpregnert trevirke ikke ble innført. Disse medlemmer minner om at to av stoffene som brukes ved trykkimpregnering (kobber og krom i tillegg til arsen) er på Regjeringens prioriterte liste over kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (prioritetslisten), og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget ved framleggelsen av nasjonalbudsjettet for 2001 eller i den kommende melding om rikets miljøtilstand med forslag om hvordan bruken av slike materialer kan bli redusert. Det vises i denne sammenheng til regelverk i Danmark.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,er positive til den oppmerksomhet tilleggsmeldingen (St.meld. nr. 33 (1999-2000)) viser til problemene knyttet til opphugging av utrangerte skip i utviklingsland, og mener det arbeidet som er igangsatt, må intensiveres. Dette gjelder både det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for etablering av internasjonale retningslinjer på området og støtte til sentre i utviklingsland som driver opplæring i behandling av farlig avfall.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil dessuten understreke det ansvar de enkelte redere har for å sikre at skip hugges opp på en måte som tilfredsstiller miljøhensyn og hensynet til menneskerettighetene. Her bør det skje en større bevisstgjøring, bl.a. gjennom KOMpakt, det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet, der næringslivet selv deltar. Dette flertallet vil også vise til det pilotprosjekt som foreslås i St.meld. nr. 21 (1999-2000) Handlingsplan for menneskerettigheter, vedrørende rapportering, overvåking og verifisering av bedrifters atferd i utlandet som et mulig virkemiddel i denne sammenheng.