Det understrekes i St.meld. nr. 8 (1999-2000) at det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer, og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel.

Regjeringen vil:

• – Gi mer ansvar og myndighet til kommunene for å sikre en god vannkvalitet lokalt,

• – effektivisere oljevernberedskapen ved bl.a. å vurdere organisatoriske endringer,

• – sørge for at skipsvrakene langs Norskekysten ikke medfører uakseptabel risiko for oljeforurensning.

Komiteens merknader

Komiteen merker seg de langsiktige målene Regjeringen legger opp til når det gjelder overgjødsling og oljeforurensing.

Komiteen mener oljevernberedskapen er et viktig virkemiddel for å forebygge skader og redusere forurensning ved oljesøl. Komiteen vil minne om at kommunene i henhold til forurensningsloven har ansvar for beredskap ved mindre, akutte utslipp av olje og kjemikalier. Større utslipp er statens ansvar.

Komiteen viser til at Statens Forurensningstilsyn for tiden arbeider med en miljørisiko- og beredskapsanalyse der statens bidrag til den nasjonale beredskapen skal evalueres. Denne analysen vil gi et bilde av situasjonen, og dersom eventuelle endringer i statens beredskap skulle være nødvendig, må disse justeres raskest mulig.

Komiteen vil også presisere at Norge er part i flere internasjonale beredskapsavtaler som skal sikre gjensidig bistand i tilfelle større oljesøl.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg de langsiktige målene Regjeringen legger opp til når det gjelder overgjødsling og oljeforurensning. Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen i deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 pst. innen 2005 regnet fra 1985.

Flertallet mener det er viktig raskest mulig å nå disse målene da overgjødsling fører til dårlig vannkvalitet både i ferskvann og i marine områder, som igjen kan føre til fiskedød og tap av biologisk mangfold.

Flertallet har merket seg at målet for utslipp av nitrogen er til vurdering. Det vil også bli gjennomført en tiltaksanalyse på tvers av sektorene.

Flertallet støtter forslaget om at kommunene må gis større ansvar for å sikre ønsket vannkvalitet, og viser til den nye forskriften, fastsatt 12. april 2000, hvor kommunene får myndighet til å gi utslippstillatelser for avløpsanlegg opp til 1 000 personer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at det har vært gjennomført mange og omfattende tiltak de senere årene knyttet til områder som er eutrofipåvirket. Det kan her bl.a. nevnes at landbruket har blitt pålagt gjødslingsplaner, noe som har bidratt til å redusere utslippet til vassdrag fra landbruket.

For å oppnå ytterligere reduksjoner i utslippene av nitrogen mener disse medlemmer at landbruket selv må pålegges å ta større ansvar enn hva som nå er tilfelle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at prinsippet om at "forurenseren skal betale" også må gjelde for landbruksnæringen. Dette vil være av avgjørende betydning for å sikre at denne næringen gis de nødvendige incentiver for å finne frem til en mer riktig og effektiv bruk av gjødsling.

Disse medlemmer er kjent med at det er iverksatt et omfattende samarbeid mellom industrien og myndighetene for å skaffe en oversikt over hvilke reduksjoner som er mulig for å eliminere eller minimalisere utslipp av olje og kjemikalier fra offshoreindustrien.

Disse medlemmer mener det er av avgjørende betydning at man lager incentiver som næringslivet er tjent med gjennom et nært og frivillig samarbeid.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets særmerknad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg også at Regjeringen ønsker en strengere målsetning. Dette særlig når man kjenner til de til dels store helse- og miljømessige konsekvensene både fosfor og nitrogen har på vannkvalitet i både ferskvannsforekomster og i marine områder, og som oljeutslipp har på både dyreliv og kystnatur. Dette medlem minner om konsekvensene eutrofiering har på ferskvannsforekomstene, og at det er store brukerinteresser knyttet til disse. Det er med andre ord økonomiske begrunnelser bak å redusere eutrofiering av vann, både for ferskvann og marine områder.

Dette medlem har merket seg at målet for utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen er at utslippene skal være redusert med omtrent 50 pst. innen 2005 regnet fra 1985. Dette medlem peker på at i og med at målet for fosfor var nådd allerede i 1995, kan målet ikke beskrives med noe annet enn defensivt. Dette medlem ønsker at dette målet skjerpes.

Når det gjelder nitrogen har dette medlem merket seg at målet er under vurdering. Dette medlem mener dette er bekymringsfullt i lys av den eksisterende situasjon. I motsetning til utslippene av fosfor, har reduksjonen av utslippene av nitrogen stoppet opp etter å ha hatt en nedadgående kurve i flere år. Utslippene pr. i dag er over 30 pst. høyere enn målet på 50 pst. reduksjon sammenlignet med 1985. Dette medlem har også merket seg at pålegg om bygging og ferdigstillelse av nitrogenfjerningstrinn ved to renseanlegg med utslipp til områder hvor nitrogentiltak er prioritert, trekker ut i tid til nærmere 2005. Dette medlem går derfor inn for at målet om 50 pst. reduksjon innen 2005 opprettholdes, og at nødvendige nitrogenfjerningstiltak iverksettes så raskt som mulig.

Dette medlem støtter forslaget om at kommunene gis større ansvar for å sikre ønsket vannkvalitet, og at kommunene gis utvidet myndighet til å gi utslippstillatelser til separate utslipp fra dagens 25 personer til 2 000 personer.

Komiteen har merket seg at industrien legger opp til å presentere en plan for myndighetene om hvordan operasjonelle forurensninger fra oljeindustrien enten kan reduseres eller mineres. Komiteen peker samtidig på at det stilles krav til oljeindustrien som er i tråd med de langsiktige målene som trekkes opp, og som burde være oppnåelige.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har merket seg at utslipp av olje fra oljeinstallasjoner er både akutte og operasjonelle, og at de har økt jevnlig fra midten av 1990-årene. Disse medlemmer registrerer at hovedkilden av tilførsel av olje til Nordsjøen er landbasert virksomhet på kontinentet, men peker samtidig på at Norge må ta ansvar for utslipp fra nasjonale kilder. Petroleumsvirksomheten er en viktig kilde, og da særlig utslipp av oljeholdig (produsert) vann, som representerer over 80 pst. Disse medlemmer peker på at det knytter seg stor usikkerhet til påvirkninger av det biologiske mangfoldet, samt økosystemets funksjon og sammensetning, og at alt tyder på at disse utslippene vil komme til å øke i årene som kommer ettersom plattformene blir eldre.

Produsert vann inneholder olje med en maksimal grense på 40 mg olje per liter, og vannløselige stoffer (lavaromatiske stoffer, fenoler og PAH) er ikke inkludert i denne grensen. Også disse stoffene kan ha store økologiske konsekvenser.

Disse medlemmer vil peke på at kartlegging av miljøfølsomme områder i første rekke knytter seg til faren for akutte utslipp. Utslipp av produsert vann faller inn under målet for nullutslipp. Disse medlemmer mener derfor at kravene burde være tilfredsstillende ivaretatt.