Støy
Regjeringen vil styrke arbeidet med å redusere støyproblemene i Norge, og har i St.meld. nr. 8 (1999-2000) fastsatt som strategisk mål at støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Regjeringen vil at støyplagen skal reduseres med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999.
Regjeringen vil:
– utforme en kostnadseffektiv virkemiddelstrategi for å nå det nye resultatmålet,
– styrke støyforskningen,
– delta aktivt i EUs arbeid på støyfeltet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til at Regjeringen har stilt opp nye nasjonale mål for støyreduksjon, og at det er Regjeringens mål å redusere støyplagen med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999. Dette er et ambisiøst mål og konsekvensene av dette vil kreve store ressurser. En evaluering i 2005 slik Regjeringen legger opp til, vil derfor være nødvendig. Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag til virkemidler og tiltak, men vil gjerne bidra med ytterligere tiltak som kan forenkle måloppnåelsen. Flertallet er også positiv til det samarbeid som er med EU på støyområdet.
Flertallet viser til at det i meldingen pekes på at støy er et betydelig helse-, miljø- og samfunnsproblem. Støy er et av de miljøområdene som rammer flest mennesker i Norge i dag. Om lag 1,5 millioner mennesker er utsatt for støy. Flertallet vil ut over de støyområdene som tas opp i meldingen vise til at mange plages av støy over anbefalte grenseverdier i arbeidslivet. Nær 50 pst. av de yrkesrelaterte sykdommer som ble meldt til Arbeidstilsynet i 1998 var hørselsskader. Flertallet vil derfor presisere at Arbeidstilsynet må settes i stand til å ivareta en skikkelig kontroll og oppfølging av støyproblemer knyttet til arbeidslivet.
Flertallet viser til at det også tidligere har blitt presentert ambisiøse planer, men at disse ikke har blitt fulgt opp tilstrekkelig med aktive tiltak som har redusert den totale støybelastningen. Flertallet ønsker å påpeke at vi må få en støypolitikk med konkrete tiltak og bevilgninger som følger opp målsettingen om 25 pst. reduksjon i støyplagen. Dette vil f.eks. bli svært viktig i forbindelse med Nasjonal transportplan, i og med at så mange plages av støy fra trafikk. Det fokus som er på bilindustrien for å redusere støyemisjonen er positivt.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener dessuten det i sterkere grad må rettes fokus på å øke andelen kollektivreisende for å redusere bilbruken, samt redusere vare- og godstransport på vei på strekninger hvor dette er mulig.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det kan synes som om lov og regelverk er for lite tydelig eller at det dispenseres for mye fra regelverket. Flertallet er opptatt av at det foretas en gjennomgang av så vel lov og regelverk, som dispensasjonspraksis. Dette for å sikre at det blir lettere å nå støyredusjonsmålsettingen. Samtidig må det også iverksettes tiltak som sikrer at forvaltningen har den nødvendige kompetanse som skal til, slik at arbeidet i sterkere grad kan rettes mot forebygging. Med en forvaltning med høy kompetanse unngås store kostnader i etterkant på grunn av dårlig planlegging. Dette gjelder for alle forvaltningsnivåer, men Regjeringen må ta et initiativ eventuelt også med økonomiske incentiver, slik at kompetanseutviklingen på støyområdet kommer i gang. Regjeringen må også vurdere om det er nødvendig å øke forskningsinnsatsen på området.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lov, regelverk og dispensasjonspraksis for å styrke arbeidet med støyforebygging, samt iverksette tiltak som sikrer forskning på og utvikling av støykompetanse.»
Flertallet vil peke på at forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy er et viktig virkemiddel for å avhjelpe de som er sterkest støyplaget, selv om det ennå vil ta noen år før oppryddingen er ferdig gjennomført (tiltak skal gjennomføres innen 2005). Flertallet ber om at også de trafikkstøyplagete som ikke har krav på tiltak i henhold til nevnte forskrift, skal slippe å vente så mye lenger på ny vurdering. Dagens praksis kan ha urimelige utslag, slik vi har sett eksempler på i forbindelse med hovedflyplassen. Flertallet mener slike erfaringer tilsier at graderte tilskudd til støyskjerming bør vurderes på ny, jf. slik tidlige praksis var i Statens vegvesen. Flertallet ber Regjeringen om å gjøre en vurdering av dette spørsmålet i neste melding om rikets miljøtilstand.
Flertallet viser til forslaget om å innføre støyplageindeks (SPI) som kriterium for måloppnåelse for innsatsen mot støy, og vil peke på at det er delte syn i det støyfaglige miljø på verdien og konsekvensene av dette - og da spesielt innen områdene virkning- og tiltaksforskning, samt støykartlegging. Flertallet mener det er verdt å forsøke dette, men vil presisere at det etter rimelig kort tid bør vurderes om det fungerer i samsvar med målsettingen om 25 pst. reduksjon i støyplagen.
Flertallet fikk på forespørsel til Miljøverndepartementet tilsendt en støyrapport som Statens forurensningstilsyn nylig har utarbeidet, og regner med at Regjeringen selv bearbeider og følger opp denne som egen sak eller i forbindelse med neste melding til Stortinget om rikets miljøtilstand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i meldingen trekkes frem at veitrafikken er den klart dominerende kilden til støyplager, og da særlig i byer og tettsteder.
Disse medlemmer mener at støyplager fra veitrafikken kan reduseres betraktelig ved å få en mer rasjonell veistruktur der stamveiene legges utenom selve bykjernen og tettsteder. Disse medlemmer viser til oppslag i Dagsavisen 25. april 2000 der det fremgår at Miljøverndepartementet vurderer å innføre en støydifferensiert avgift på bildekk.
Disse medlemmer mener videre at en opprusting og forbedring av dagens veidekke vil ha stor innvirkning på å få redusert støyplager fra veitrafikken. I tillegg vil en rekke andre tekniske omstendigheter som skjermens utforming, dekkmønster, temperatur osv., har stor betydning. Disse medlemmer tar sterk avstand fra en slik virkemiddelbruk.
Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets særmerknad.