Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Terje Fevåg, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, og lederen Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til det foreliggende utkast til regler om dokument-offentlighet for Storting, og Stortingets organer som er utarbeidet av Stortingets administrasjon basert på den tidligere behandling som er gjengitt i den foregående saksframstilling.

Komiteen finner å kunne gi utkastet sin støtte, slik at det blir fastsatt et eget regelverk og endrede instrukser som så kan danne grunnlag for utprøving og iverksettelse. Dersom eventuelle spørsmål og problemer knyttet til regelverket skulle oppstå er komiteen innstilt på å vurdere endringer i reglene om dokumentoffentlighet.

Komiteen forutsetter at Stortinget praktiserer offentlighetslovens prinsipper så langt det lar seg gjøre. Lovens hovedbestemmelser er at enhver kan kreve å gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak, med unntak av der offentlighet kan føre til skade.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det derfor er grunn til å tro at de foreslåtte regler burde gått lengre. Dette gjelder særlig:

• – at en sentral betydning for gjennomføring av offentlighetsprinsippet er at alle dokumenter kan identifiseres i en postjournal, og at alle dokumenter journalføres i samsvar med intensjonen i arkivforskriften.

• – at en foretar en reell vurdering av mulighet for offentlighet, også der forvaltningsorganer har påført at dokumentet er unntatt fra offentlighet

• – at reglene gjelder alle dokumenter innkommet til/sendt fra Stortinget, også der disse finnes i original eller kopi hos et forvaltningsorgan

• – at en ikke innfører nye skjønnsmessige unntaksbestemmelser som «særlige grunner», «finner grunn til» etc ut over de unntaksbestemmelser som følger offentlighetsloven.

• – At det er mulig at en innenfor unntak fra offentlighet hos Riksrevisjonen som går lengre enn det som er nødvendig og ønskelig ut fra tjenstlige behov. Trolig burde behovet for unntak kunne ivaretas med offentlighetslovens alminnelige unntaksbestemmelser.

Dette medlem viser til at Ot.prp. nr. 56 (1999-2000) for tida ligger til behandling i Stortinget. De konklusjoner Stortinget måtte trekke gjennom behandling av denne kan også få følger for Stortingets egen praksis. Når dette medlem derfor anbefaler de foreslåtte regler er det ut fra den klare forutsetning av at det tas initiativ til evaluering etter et års tid, og at en i den sammenheng konsulterer ekstern juridisk ekspertise og pressens organer.