4. Riksrevisjonen
Riksrevisjonen har til nå ikke praktisert prinsippene i offentlighetsloven. Offentligheten gis ikke innsyn i de saker og dokumenter som Riksrevisjonen oppbevarer, og det er ikke etablert noe system med offentlig tilgjengelige postjournaler. Riksrevisjonen er formelt unntatt fra lov om arkiv av 4. desember 1992, jf. § 5 og tilhørende forskrifter av 11. desember 1998. I praksis har Riksrevisjonen likevel langt på vei fulgt de statlige arkivbestemmelsene.
Dokumentoffentlighet i Riksrevisjonen vil i utgangspunktet gjelde all korrespondanse til og fra Riksrevisjonen med de begrensninger som følger av offentlighetsloven eller ny midlertidig instruks for Riksrevisjonen. Dette vil være saksdokumenter utarbeidet av Riksrevisjonen som ledd i revisjonskommunikasjonen med reviderte virksomheter og overordnet departement, som for eksempel brev, rapporter, verifiserte referater fra møter med forvaltningen og antegnelser til statsregnskapet.
Når det gjelder innsynsrettens omfang, er det hensiktsmessig å skille mellom dokumenter som rutinemessig oversendes til Riksrevisjonen og dokumenter som Riksrevisjonen innhenter som et ledd i revisjonsprosessen.
Omfanget av dokumenter som rutinemessig oversendes i kopi til Riksrevisjonen, er stort, det er for eksempel kopi av tildelingsbrev eller rundskriv utarbeidet av forvaltningen eller dokumenter fra andre virksomheter som Riksrevisjonen kontrollerer. Dokumenter som rutinemessig oversendes fra selskapene, statsbankene og statsforetakene m.fl. kan dessuten inneholde taushetsbelagt informasjon. Disse dokumentene er ikke utarbeidet for Riksrevisjonen, men oversendes i forbindelse med Riksrevisjonens kontrollarbeid. Dokumenter som rutinemessig oversendes Riksrevisjonen foreslås unntatt offentlighet.
Når det gjelder dokumenter/uttalelser som Riksrevisjonen innhenter særskilt som ledd i revisjonsprosessen, må det tas stilling til om allmennheten skal kunne begjære innsyn i dette materialet og i så fall om innsynsretten bare bør omfatte brev fra forvaltningen til Riksrevisjonen, eller om innsynsretten også bør gjelde alle vedlegg som på forespørsel sendes til Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens innsynsrett i forvaltningens dokumenter er i dag hjemlet i lov om statens revisionsvesen av 8. februar 1918 § 2, jf. også bevilgningsreglementet § 17. Det innebærer at Riksrevisjonen bl.a. har tilgang til materiale som er taushetsbelagt eller som på annet grunnlag er unntatt fra offentlig innsyn. I praksis er det kun regjeringsnotater som Riksrevisjonen ikke kan kreve innsyn i. Det vises til det særlige tillitsforholdet som eksisterer mellom Riksrevisjonen som revisor og revidert etat og Riksrevisjonens taushetspliktbestemmelser. Det ville for eksempel være uheldig om interne dokumenter i forvaltningen som forvaltningen selv har unntatt i medhold av offentlighetsloven § 5 første ledd, automatisk skulle bli offentlige ved oversendelse til Riksrevisjonen. Riksrevisjonen er også av den oppfatning at innsendte regnskaper og andre dokumenter i original som innhentes fra forvaltningen skal være unntatt fra offentlighet i Riksrevisjonen.
Det foreslås derfor at det hos Riksrevisjonen skal kunne begjæres innsyn i forvaltningens brev til Riksrevisjonen, men at det ikke kan kreves innsyn i vedlegg som oversendes fra forvaltningen. Selv om en slik regel ikke innebærer et forbud mot at Riksrevisjonen etter en nærmere vurdering også kan la allmennheten få innsyn i øvrige dokumenter som etter dette vil være unntatt, jf. prinsippet om meroffentlighet.
Dokumenter som er utarbeidet av Riksrevisjonen som ledd i revisjonsprosessen og som er ment som grunnlagsdokumenter eller interne arbeidsdokumenter for Riksrevisjonen, bør i tråd med offentlighetsloven § 5 første ledd, kunne unntas fra offentlighet. Interne arbeidsdokumenter i Riksrevisjonen kan foruten arbeidspapirer (revisjonsplaner/programmer, vesentlighets- og risikovurderinger m.m.) være notater, rapporter, interne møtereferater og utkast til referat fra møter med forvaltningen, m.v. Unntaket fra offentlighet bør også omfatte dokumenter som er utarbeidet av særlige rådgivere, konsulenter eller sakkyndige som et ledd i revisjonsprosessen. Av hensyn til kontrollarbeidets karakter vil det regulært være lite aktuelt å gi allmennheten innsyn i slike interne arbeidsdokumenter.
Det foreslått et tilsvarende generelt unntak som for Stortingets administrasjon Korrespondanse internt i Riksrevisjonen og mellom tjenestemenn ansatt i Riksrevisjonen og Riksrevisjonens ledelse og administrasjon om tjenesteforhold, bør også være unntatt fra offentlighet. "Riksrevisjonens ledelse" vil både omfatte Kollegiet og alle andre nivåer i Riksrevisjonen som er tillagt ledelsesfunksjoner. Det vil under enhver omstendighet gjelde betydelig unntak fra prinsippet om offentlighet for disse dokumenter, jf. offentlighetslovens bestemmelser om unntak for opplysninger som er undergitt taushetsplikt.
Korrespondanse mellom Riksrevisjonen og Stortingets administrasjon som ledd i Riksrevisjonens budsjettprosess, bør også unntas fra offentlighet, jf. tilsvarende regel i offentlighetsloven § 6. Det samme gjelder korrespondanse om andre interne forhold som kan få budsjettmessige konsekvenser.
Riksrevisjonen avgjør hvem som skal ha kompetanse til å innvilge og avslå innsyn. Dersom innsyn blir avslått, bør det være adgang til å påklage avslaget til Riksrevisjonens kollegium som avgjør med endelig virkning om det skal gis dokumentinnsyn.
Ved innføring av dokumentoffentlighet i Riksrevisjonen må det etableres et system og interne retningslinjer som sikrer at både innsynsretten og begrensningene i innsynsretten blir ivaretatt på en betryggende måte. I praksis vil bl.a. Riksrevisjonen måtte opprette en offentlig tilgjengelig postjournal tilsvarende som i forvaltningen der alle dokumenter som kommer inn til og som sendes fra Riksrevisjonen journalføres. Graderte dokumenter må innføres i egne journaler unntatt fra offentlighet i henhold til Sikkerhetsinstruks/sikkerhetslov og Beskyttelsesinstruks.
I offentlighetsloven § 8 er det åpnet for at Kongen ved forskrift kan fastsette regler om betaling for avskrift, utskrift og kopier m.v. Det foreslås at Riksrevisjonens kollegium gis adgang til å fastsette tilsvarende bestemmelser.
Innføring av offentlighetsprinsippet vil få administrative og økonomiske konsekvenser for Riksrevisjonen i forbindelse med den tekniske/fysiske tilretteleggingen og innføringen av nye organisatoriske rutiner.
Riksrevisjonen bruker programvaren DocuLive og denne har alle obligatoriske funksjoner i Noark-3 som tilfredsstiller kravene til offentliggjøring og avskjerming av opplysninger. Riksrevisjonen legger til grunn at den offentlige postjournalen skal være tilgjengelig på Riksrevisjonens nettsted og at det etableres en ordning for eksport av rapporten til en ekstern server.
Dersom omfanget av innsynsbegjæringer blir stort kan dette medføre at Riksrevisjonen må få tilført flere personalressurser. Nødvendig skolering av alle ansatte i Riksrevisjonen som kan ha befatning med innsynsbegjæringer vil også medføre økte omkostninger for etaten.