Post 70 Legemidler

Maksimalpriser

Sammendrag

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000) ble det varslet at praksis for fastsettelse av maksimalpriser for reseptpliktige legemidler ville bli endret. Under den nye praksisen ville maksimalprisene fastsettes i hovedsak med henblikk på salgsprisene i land innen EØS-området, unntatt Italia, Portugal, Spania og Hellas. Den vesentligste endringen i forhold til tidligere vil være at ny praksis skal anvendes både på nye og gamle preparater på det norske markedet. I årene fremover vil en derfor også korrigere prisene i Norge dersom det skjer vesentlige endringer i legemiddelprisene i sammenlikningslandene. Endringen ble anslått å gi en innsparing på 130 mill. kroner i 2000. Departementet understreket at anslaget var usikkert, og at en ville komme tilbake med eventuelle reviderte anslag i forbindelse med RNB 2000.

Statens legemiddelkontroll har innhentet prisopplysninger fra 15 europeiske land for de 59 preparatene som hadde størst omsetning i Norge i 1999. Preparatene representerer i underkant av 50 pst. av den samlede omsetning av reseptpliktige legemidler i Norge, og utgjorde om lag 78 pst. av blåreseptmarkedet samme år. Presentert på indeksform er de relative legemiddelpriser i Norge i forhold til de andre landene satt opp i tabellen nedenfor.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 4 ble det signalisert at landene markert med * som regel ikke vil danne grunnlag for maksimalprisfastsettelse i Norge. De innhentede prisopplysningene viser at det er naturlig å utelate også Frankrike fra sammenlikningsgrunnlaget når norske maksimalpriser skal fastsettes.

Det legges opp til at maksimalprisen for et preparat i Norge som hovedregel skal settes lik gjennomsnittet av de tre laveste observerte prisene for dette preparatet innen sammenlikningsområdet. I særlige tilfeller vil man måtte tillegge også andre momenter vekt. Eksempler på slike tilfeller vil bli spesifisert av Statens legemiddelkontroll.

På basis av de innhentede prisopplysningene er det klart at potensialet for innsparing er høyere enn opprinnelig antatt, selv når Frankrike holdes utenom sammenlikningsgrunnlaget. Innsparingen inneværende år anslås derfor nå til 155 mill kroner, forutsatt at den nye praksisen gir endrete priser fra 1. juli 2000 for de preparater det til nå er innhentet prisopplysninger om. Helårseffekten for folketrygden av dette vil derfor være i overkant av 300 mill kroner. Innsparingen i 2001 vil trolig bli noe høyere enn dette når Statens legemiddelkontroll får gått igjennom også de resterende preparatene i forhold til den nye praksisen.

Bevilgningen for 2000 foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering. Flertallet viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar primært det standpunkt at også legemiddelmarkedet skal reguleres av konkurransen i markedet samt tilgang og etterspørsel slik salg av de fleste lovlige varer foregår i det norske markedet. Disse medlemmer kan ikke se noen vesentlig forskjell på legemiddelmarkedet og andre markeder når det gjelder prisdannelse, bortsett fra at for de fleste legemidler dekker Staten en del av utgiftene. Dette må, etter disse medlemmers mening, ikke få som følge at viktige legemidler ikke blir tilgjengelig på det norske markedet eller at forskning og produktutvikling blir redusert til et lavmål.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 4 der Regjeringen sier: "Maksimalprisen vil settes med henblikk på prisene i de land der preparatet er billigst" og henviser i denne forbindelse til 11 forskjellige land i Europa samtidig som det sies i proposisjonen "…det vil legges mindre vekt på prisene i Portugal, Spania, Italia, Hellas og Sveits." I St.prp. nr. 61 (1999-2000) går Regjeringen nå inn for at de tre laveste observerte prisene innenfor sammenligningsområdet skal legges til grunn. Disse medlemmer kan ikke godta en slik omlegging midt i et budsjettår.

Disse medlemmer viser til at det ikke er lagt frem noen drøfting av verken begrunnelse eller konsekvenser for legemiddelmarkedet, norske pasienter og norsk helsevesen for denne endringen verken i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 4 eller i St.prp. nr. 61 (1999-2000). På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte en slik omlegging.

Disse medlemmer vil imidlertid vise til at Legemiddelindustri Foreningen selv har fremmet forslag om at legemiddelpriser skal settes lik gjennomsnittet av prisene i de nordiske land og at de vil bidra til den innsparing som Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 61. Disse medlemmervil derfor vurdere å fremme forslag i tråd med dette ved behandlingen av statsbudsjettet for år 2001, til høsten.

Disse medlemmer er imidlertid av den mening at problemene med fastsetting av legemiddelpriser i Norge bør belyses nærmere for å få bedre oversikt over grunnlaget for Statens beregning av prisfastsettelser og grunnlaget for den vurdering som har ført til at Regjeringen nå ønsker å benytte gjennomsnittet av Europas tre laveste prisnivåer som retningsgivende for norsk prisnivå. Disse medlemmer anser at det også er nødvendig med en gjennomgang av både eventuelt positive og negative konsekvenser av Regjeringens forslag, herunder faren for tilbaketrekking av viktige legemidler, avregistrering av servicepakker og stans eller revurdering av forskningsprosjekter i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en analyse av konsekvensene av å legge til grunn for legemiddelpriser i Norge gjennomsnittet av de tre laveste observerte prisene innen det europeiske sammenligningsområdet hhv. gjennomsnittet av prisene i de nordiske land og legge denne frem for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2001.»

Apotekavanser

Sammendrag

Driftsresultatene i apoteknæringen i 1998 var de høyeste som hittil er registrert. Gjennomsnittsresultat pr. apoteker var 1,25 mill kroner, en vekst på godt over 30 pst. fra året før. Denne veksten må ses i sammenheng med at avansene de senere år er dreid i retning av større andel fast kronetillegg pr. solgt pakning, og at uventet sterk omsetningsvekst innebar at antall solgte pakninger i 1998 var høyere enn forutsatt. Den sterke resultatveksten indikerte at pasienter og folketrygd betalte mer enn strengt nødvendig for legemidler. På denne basis ble avansene justert ned med virkning fra 1. mars i år, tilsvarende en innsparing for folketrygden på 45 mill. kroner inneværende år.

Så langt ligger det an til at antall solgte pakninger i 2000 vil bli høyere enn forutsatt da det forrige avansekuttet ble utredet. Det er derfor grunnlag for å justere apotekavansene ytterligere noe ned, med virkning fra 1. september 2000. Departementet legger opp til en reduksjon i kronetilleggene pr. solgt pakning tilsvarende en innsparing for folketrygden på 11 mill. kroner.

Bevilgningen for 2000 foreslås redusert med 11 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.

Refusjon av preparater uten markedsføringstillatelse

Sammendrag

Før et legemiddel kan markedsføres i Norge, må søknad om markedsføringstillatelse være innvilget av Statens legemiddelkontroll.

Preparater som ikke markedsføres kan likevel være tilgjengelig for norske pasienter gjennom ordningen med godkjenningsfritak. Ordningen innebærer at den enkelte lege søker Statens legemiddelkontroll om å få forskrive et spesifikt ikke-markedsført preparat til enkeltpasienter (godkjenningsfritak/registreringsfritak). Det ble omsatt preparater på godkjenningsfritak for ca. 200 mill. kroner i 1999.

Preparater forskrevet på godkjenningsfritak kan refunderes etter individuell søknad i medhold av blåreseptforskriftens § 10 annet ledd.

Preparater på godkjenningsfritak kan grovt inndeles i to kategorier: Preparater som det vil bli søkt markedsføringstillatelse for, og preparater det aldri vil bli søkt markedsføringstillatelse for. I den sistnevnte kategori omfattes gjerne preparater brukt mot lidelser som er svært sjeldne i Norge. For produsentene anses ikke eventuelt mersalg av slike preparater å stå i forhold til kostnadene ved å oppnå markedsføringstillatelsen.

For preparater det vil bli søkt markedsføringstillatelse for, innebærer salg ved bruk av godkjenningsfritaksordningen i realiteten en forskuttert adgang til det norske markedet. Disse preparatene har gjerne en høyere pris enn om de skulle hatt markedsføringstillatelse, da det ikke er prisregulering på preparater uten markedsføringstillatelse.

Ideelt sett skal man ved vurdering av blåreseptopptak ta stilling til hvorvidt behandling med angjeldende preparat representerer et bedre tilbud enn man kan oppnå ved alternativ anvendelse av budsjettmidlene. Ved å refundere for de av godkjenningsfritakspreparatene som senere vil få markedsføringstillatelse, vil preparatet ved et senere opptak i blåreseptlisten fremstå som billigere enn det egentlig er, da man i slike tilfeller vurderer merkostnaden i forhold til eventuell eksisterende refusjonsomfang, uten at man noen gang har fått ta stilling til om de samlede refusjonskostnadene til angjeldende preparat representerer et bedre tilbud enn ved alternativ anvendelse av budsjettmidlene.

For å bedre muligheten for reell prioritering og samtidig bremse utgiftsveksten på denne posten, foreslås det å begrense muligheten for å gi refusjon på individuelt grunnlag for preparater på godkjenningsfritak for de preparater der det er grunn til å tro at markedsføringstillatelse vil bli søkt.

Før tiltaket kan effektueres, må det utarbeides forholdsvis detaljerte retningslinjer til bruk i trygdekontorene. Dette arbeidet vil bli igangsatt umiddelbart, slik at tiltaket vil kunne effektueres i løpet av høsten.

Tiltaket antas å gi en innsparing på om lag 20 mill. kroner i 2000. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.

Anslagsendring

Sammendrag

Regnskapstallene for 1999 ble noe høyere enn forventet. På bakgrunn av dette og regnskapsutviklingen så langt i 2000 foreslås bevilgningen derfor økt med 200 mill. kroner. Dette er forenlig med 11 pst. volumvekst i 2000 mot 10 pst. som var forutsatt i saldert budsjett for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.

Resistensbestemmelse av HIV-pasienter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner i forbindelse med at Sosial- og helsedepartementet foreslår at det innføres en poliklinisk refusjon for resistensbestemmelse av HIV-pasienter, jf. nærmere omtale av forslaget under kap. 730 post 61 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor. Komiteen viser for øvrig til merknader til kap. 730 post 61 under avsnitt 9.18.

Samlet forslag til bevilgning

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 9.31, kap. 2751 post 70

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2751 post 70 med netto 142,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag: