9.27 Kap. 2660 Uførhet
- 9.27.1 Utgiftsutviklingen i uførepensjonsordningen
- 9.27.2 Samlet forslag til bevilgning, kap. 2660 Uførepensjon
Det er i proposisjonen redegjort for utviklingen i uførepensjonsordningen.
Når det gjelder utviklingen i uførepensjonsordningen er situasjonen Oppsummert er situasjonen slik:
– Den demografiske utviklingen tilsier fortsatt vekst i antallet uførepensjonister frem til 2010. En del av tilveksten vil skje i aldersgruppene over 50 år, som har relativt høy uføretilbøyelighet.
– Det skjer en større grad av direkte overgang fra sykepenger til uførepensjon.
– Attføring synes forsøkt for en stadig mindre del av de nye uførepensjonistene. En økende andel av de som skrives ut fra attføring får uførepensjon innen ett år.
– Andelen av befolkningen som blir uføre øker prosentvis mest i aldersgruppen 18 - 45 år. Nye uføre under 40 år blir i synkende grad forsøkt attført.
– Ifølge en spørreundersøkelse i trygdeetaten har det funnet sted en viss liberalisering av praksis som følge av tilpasning til kjennelser fra Trygderetten, spesielt "fibromyalgi-kjennelsen" og etterfølgende lovendring i 1995.
– De siste 2 år er saksbehandlingstiden redusert. Restansenedbyggingen har midlertidig bidratt til økt tilgang.
– Det er store geografiske variasjoner i nytilgang og antall uførepensjonister som delvis kan forklares med utgangspunkt i ulikheter i forhold som demografi, arbeidsmarked og helseforhold.
Regjeringen mener at den økende uføretilgangen er bekymringsfull. Etter de siste framskrivingene anslås nå en økning i antallet uførepensjonister i årene 2001–2005 på netto 60 000 personer. Nytilgangen i den samme perioden anslås til om lag 165 000 personer.
En slik økning vil kunne skape alvorlige økonomiske problemer både ved en kraftig vekst i utbetalingene over statsbudsjettet og ved at arbeidsstyrken svekkes. Dette gjelder særlig økningen blant yngre uføre.
Et utvalg ledet av fylkesrådmann Matz Sandman har fått i oppgave å kartlegge årsakene til økningen i sykefravær og antall nye uførepensjonister samt vurdere og foreslå tiltak for å dempe denne utviklingen. Utvalget vil avgi innstilling medio september i år, og utredningen vil deretter bli sendt på bred høring. Det er derfor ikke aktuelt å foreslå endringer i selve uførepensjonsordningen nå. Det er likevel nødvendig allerede nå å sette i verk administrative tiltak innenfor gjeldende regelverk som kan bidra til å dempe tilveksten.
Dette vil for det første gjelde en generell opprusting av saksbehandlingen, bl.a. innskjerping av at kravet om attføring bortsett fra i helt opplagte uførepensjonssaker ikke skal kunne frafalles. For det andre er det viktig at etaten nå setter søkelyset mot skjønnsutøvelsen. En liberal skjønnsutøvelse kan ha som sidevirkning at uføreordningen i uønsket grad tilrettelegger for utstøting fra arbeidslivet, og dermed bidrar til at eldre arbeidstakere forlater arbeidsstyrken for tidlig. For dem det gjelder vil det over tid kunne bli et velferdstap å miste kontakten med arbeidslivet for tidlig, og for samfunnet som helhet er det nå viktig å snu den pågående utviklingen med stadig tidligere tilbaketrekning fra arbeidslivet.
I lys av dette vil det også bli et viktig mål å få allerede uførepensjonerte tilbake til arbeidslivet. Dette innebærer tilbud om aktive reaktiviseringstiltak overfor pensjonistgrupper som kan antas å ha store muligheter til å gå tilbake til egenforsørgelse. Uførepensjonen skal etter dagens regler revurderes når det skjer en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen. I dag skjer revurderingen i hovedsak på grunnlag av endringer i inntektsforholdene til uførepensjonistene. Endringer i den medisinske tilstanden kan også gi grunnlag for en revurdering. Med utgangspunkt i dette bør det vurderes om det bør etableres etterprøvingsrutiner også når det gjelder endringer i den medisinske lidelsen.
(i) Kvalitetssikring: Det arbeides videre med å utvikle kvaliteten på trygdeetatens behandling av uførepensjonssaker. Dette er viktige og vanskelige avgjørelser for den enkelte, og i sum for samfunnet, og det er betydelig skjønn involvert. Det er særlig viktig med likebehandling og at det ikke skjer en utilsiktet liberalisering, bla som følge av raskere saksbehandling.
Kvaliteten i grunnlaget for vurderingen bør særlig bedres før uførevedtaket fattes. Dette kan skje ved en regionalisering og spesialisering av behandlingen av uførepensjonssøknader til enkelte trygdekontor i fylkene, ved at basisgruppene i større grad trekkes inn i behandlingen eller ved at det innhentes råd fra andre tverrfaglig sammensatte team. Det vil bli prøvd ut ulike former for skjerpet kvalitetssikring.
Det bør samtidig utvikles kvalitetsstandarder, settes i verk opplæringstiltak samt foretas løpende kvalitetskontroll av utvalgte saker.
(ii) Attføringskravet: Ifølge folketrygdloven er det et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring. Det foreslås at dette kravet nå innskjerpes og at Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet gir samstemte og klare signaler til trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten om at flere skal ha prøvd attføring før uførepensjon kan tilstås. Det er spesielt viktig at yngre personer med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser prøves ut.
(iii) Reaktivisering: I Utjamningsmeldinga (St.meld. nr. 50 (1998-1999)) er det varslet at det vil etableres nettverksprosjekter for uførepensjonister som har som formål å lette tilbakegang til arbeidslivet for personer som allerede er tilstått pensjon. Det vil arbeides videre med å konkretisere kortsiktige og langsiktige tiltak i lys av Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga. Regjeringen vil samtidig vurdere etablering av begrensede etterprøvingsrutiner når det gjelder klare endringer i den medisinske tilstand.
Regjeringen vil i nært samarbeid med Rikstrygdeverket iverksette strakstiltak for å oppruste saksbehandlingen og bedre skjønnsutøvelsen i forbindelse med uførepensjoneringen.
De økonomiske konsekvensene for år 2000 er usikre, men vil med tett oppfølging av pågående kvalitetssikring og tydeliggjøring av dagens regelverk kunne gi et betydelig beløpsmessig utslag gjennom ulike virkningsmekanismer:
(i) En del personer som nå vurderer å trekke seg ut av yrkeslivet gjennom uførepensjon, vil kunne bli mer tilbakeholdne med å søke uførepensjon. Det samme gjelder arbeidsgivere som nå vurderer å foreslå slik tilbaketrekning. I første omgang vil dette medføre mindreutgifter under sykepenge- og attføringspengeordningene, siden langtidssykmelding er den vanlige veien til uførepensjon.
(ii) Nytilgangen til uførepensjon antas også å ville bli redusert som følge av en del uføresaker vil bli avgjort senere, dels på grunn av fordi grundigere saksbehandling, og dels fordi flere vil gjennomgå attføring eller vente på dette.
(iii) Grundigere saksbehandling, skjerpet skjønn og mer reelle krav til yrkesmessig attføring vil for det første bidra til at det i tvilstilfeller gis flere rene avslag. Videre kan flere søkere likevel satse på å forbli selvforsørgede, som følge av at etaten i tvilstilfeller tydeliggjør hvilke krav som stilles før uførepensjon kan innvilges, og hvilke forventninger som gjelder egeninnsats for å komme tilbake i arbeid.
Et anslag av samlet budsjettmessig virkning av nevnte tiltak for inneværende år kan tilsi at bevilgningen under uførepensjon reduseres med 50 mill. kroner.
Oppfølging av disse tiltakene i 2001 vil innebære at en også vurderer kapasiteten innenfor attføringstilbudet.
Komiteen tar dette til orientering og viser for øvrig til merknader til bevilgningsforslagene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen merker seg at Regjeringen ikke vil foreslå endringer i uførepensjonsordningen nå, men vente til Sandman-utvalget har framlagt sin innstilling. Disse medlemmer mener dette er et fornuftig synspunkt i forhold til de endringene det eventuelt er snakk om og med tanke på mulighetene for arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden til å komme til enighet om mulige endringer. Det er samtidig med en hvis undring disse medlemmerregistrerer at den samme Regjeringen foreslår å utvide arbeidsgiverperioden uten å vente på Sandman-utvalget. Disse medlemmer ser ingen saklig begrunnelse for en slik forskjellsbehandling av de to spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilgangen av uførepensjonerte øker, og vil påpeke nødvendigheten av å redusere bruken av skjønn ved vurdering av søknader om uførepensjon. Disse medlemmer vil vise til sosialminister Guri Ingebrigtsens svar til John I. Alvheim i spørretimen 10. mai d.å. Disse medlemmer vil også peke på at kun medisinske tilstander og diagnoser skal kunne gi grunnlag for tilståelse av slik pensjon ifølge regelverket.
På bakgrunn av faktisk utvikling i 1999 er gjennomsnittlig grunnpensjon justert noe ned. Forhold som påvirker gjennomsnittlig grunnpensjon er antall gifte og samboende uførepensjonister. Regelendringen per 1. januar 1998 om lavere grunnpensjon til pensjonist med selvforsørget ektefelle eller samboer medfører at en stadig større andel av gifte og samboende uførepensjonister vil få sin grunnpensjon redusert til 75 pst. av grunnbeløpet.
Antall nye uførepensjonister før tiltak anslås til 35 550 for 2000. Anslaget bygger på faktisk utvikling i 1999. Dette innebærer et samlet antall uførepensjonister på i underkant av 283 000 ved utgangen av året.
På bakgrunn av nedjustert anslag for gjennomsnittlig grunnpensjon, foreslås bevilgningen redusert med 250 mill. kroner.
Forventet budsjettvirkning for opprusting av saksbehandlingen og skjerpet skjønn innenfor uførepensjoneringen på 50 mill. kroner, jf. over, posteres i sin helhet her.
I alt foreslås bevilgningen på post 70 satt ned med 300 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2660 post 70 med i alt 300 mill. kroner.
På bakgrunn av faktisk utvikling i 1999 er det foretatt nye anslag som viser at gjennomsnittlig tilleggspensjon som andel av grunnbeløpet antas å synke noe. Dette har trolig sammenheng med at gjennomsnittlig trygdetid går noe ned og at gjennomsnittlig uføregrad går ned.
På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 370 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.