Utviklingen i sykefraværet og fraværstilbøyeligheten

Sammendrag

Folketrygden dekker sykepenger med 100 pst. opp til 6 G i sykepengeordningens trygdeperiode, dvs. fra 17. kalenderdag. I arbeidsgiverperioden gjelder det et lovbestemt krav om samme kompensasjonsnivå, men i mange tilfeller mottar den sykmeldte full lønn fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden og dessuten påslag opp til full lønn i trygdeperioden. Før 1. april 1998 var arbeidsgiverperioden 2 uker (14 kalenderdager).

I 1990-årene var utviklingen i gjennomsnittlig antall sykefraværsdager i trygdeperioden slik:

Tabell 3.3 Sykepengedager pr. sysselsatt lønnstaker 1990 til 1999

Kilde: Rikstrygdeverket

Sykefraværsdagene for 1998 og 1999 er gjort sammenliknbare med de øvrige ved omregning til 2 ukers arbeidsgiverperiode. Faktisk gjennomsnittlig sykefravær i trygdeperioden de to årene var hhv. 11,1 og 11,7 dager.

Tabellen viser at fraværet gikk ned fra 1990 til 1994 og økte fra 1994 til 1999. Økningen var høyest i årene 1995-1997, men er fortsatt markant. Det er nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet. Nedgangen i fraværet fram til 1994 skjedde i en periode med stagnerende sysselsetting og stigende arbeidsløshet, mens økningen i fraværet etter 1994 falt sammen med økende sysselsetting og avtakende ledighet. Historisk sett har det vært vanlig at sykefraværet har gått i bølger, slik at perioder med økning har vekslet med perioder med nedgang.

De senere år har det vært vanlig å anta at fraværsøkningen i høykonjunktur skyldes at det i slike perioder kommer flere arbeidstakere med helseproblemer inn på arbeidsmarkedet. Nye undersøkelser har svekket denne antakelsen noe, siden det er blitt påvist at fraværet har økt både blant etablerte arbeidstakere og nykommerne på arbeidsmarkedet.

Beregningsgruppen for folketrygden anslår en økning i fraværstilbøyeligheten på 8,5 pst. inneværende år, men har lagt til grunn at den sterke økningstakten i fraværsutviklingen ikke vil kunne fortsette. Beregningsgruppen stipulerer at økningstakten vil falle ned mot 5 pst. årlig i de neste fem årene. Selv med en slik betydelig utflating, vil det gjennomsnittlige antall sykefraværsdager i trygdeperioden være nær fordoblet fra 1995 til 2005. Slike anslag har ofte vist seg usikre, særlig ved at en allerede i flere år har ventet en utflating, jf. nedenfor. På den annen side kan økningstakten falle raskere enn nå antatt i de kommende år.

I arbeidsgiverperioden har det ikke vært noen tilsvarende økning i fraværet, og arbeidsgiverne har derfor ikke opplevd samme utgiftsutvikling som folketrygden.

Realveksten i sykepengebevilgningen (korrigert for årslønnsvekst) fremgår av tabell 3.4:

Tabell 3.4 Utgifter til sykepengeordningen fra 1995 til 2000, før budsjett-tiltak

Kilde: Finansdepartementet

Den forholdsvis moderate realveksten på under 1 mrd. kroner i 1998 skyldes utvidelsen av arbeidsgiverperioden det året.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den utviklingen som i den senere tid har skjedd med en sterk økning av sykefraværet. Disse medlemmer vil ikke bidra til ytterligere belastning på arbeidsgivere, med den fare for bortfall av arbeidsplasser dette medfører, og vil vise til disse medlemmers forslag om innføring av karensdager for, til en viss grad, å ansvarliggjøre også arbeidstagere til vektlegging av egen helse.

Forslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden (den tid arbeidsgiveren har ansvar for å betale sykepenger til arbeidstaker) med én uke fra to til tre uker fra 1. april 1998. I Tillegg nr. 3 (1997-1998) om endring av St.prp. nr. 1 foreslo Regjeringen at arbeidsgiverperioden bare skulle utvides med 3 dager. Stortinget vedtok en utvidelse av arbeidsgiverperiode fra 14 til 16 kalenderdager fra 1. april 1998. Både i forbindelse med revidert budsjett 1998 og i statsbudsjettet for 1999, St.prp. nr. 1 (1998-1999) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden med ytterligere 3 dager til 3 uker uten at forslaget ble vedtatt av Stortinget.

Sandman-utvalget har fått i mandat å kartlegge årsaker til økningen i sykefraværet og å vurdere tiltak for å demme opp for denne utviklingen. Utvalget har fått utsatt frist for å avgi innstilling til 15. september 2000.

Bl.a. på bakgrunn av den fortsatt sterke veksten i sykepengeutgiftene finner Regjeringen det nødvendig å foreslå at arbeidsgiverperioden utvides fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1. august 2000. Det legges til grunn at unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte utvides tilsvarende. Det forutsettes at private og offentlige arbeidsgivere ikke får kompensasjon for utvidelsen av arbeidsgiverperioden.

Regjeringen ønsker gjennom forslaget å stimulere til at det iverksettes tiltak på arbeidsplassene for å forebygge sykefravær som kan skyldes forhold i arbeidsmiljøet. Dersom gjentatte korte eller mellomlange fravær kan hindres eller reduseres gjennom arbeidsmiljøtiltak, vil dette trolig også kunne bidra til å redusere langtidsfraværet.

Forslaget er beregnet til å gi netto mindreutgift for staten på 410 mill. kroner i 2000, og 1 150 mill. kroner på helårsbasis. For 2000 innebærer utvidelsen av arbeidsgiverperioden en merutgift for kommunesektoren på 105 mill. kroner.

Som følge av utvidelsen av arbeidsgiverperioden til 3 uker foreslås bevilgningen redusert med 410 mill. kroner for 2000.

Ordningen med kjøp av helsetjenester foreslås utvidet for 2000 (jf. kap. 2600 Trygdeetaten, post 1 Driftsutgifter).

Som følge av forventet innsparing ved utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester foreslås bevilgningen satt ned med 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Regjeringens lovforslag i denne forbindelse er behandlet i Innst. O. nr. 95 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Endringer i folketrygdloven og ferieloven.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2650 post 70 til samlet oppstilling og merknader nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil gå imot Regjeringens forslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden til 3 uker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i Regjeringens forslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden til 3 uker.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det er uklokt å foreslå en utvidelse av arbeidsgiverperioden før Sandman-utvalget har lagt fram sin innstilling. Dette blir inkonsekvent all den tid Regjeringen ikke foreslår endringer i uførepensjonen nettopp fordi Sandman-utvalget ikke har lagt fram sin innstilling.

Endrede anslag for inneværende år

Sammendrag

Bevilgningen for 2000 er på 17 629 mill. kroner. Dette anslaget bygger på en vekst i sykepengegrunnlaget på 3,25 pst., en nedgang i sysselsettingen på 0,3 pst., og en vekst i sykefraværstilbøyeligheten på 6,0 pst. Det ble lagt til grunn at overheng fra hevingen av minste inntektsgrunnlag for sykepenger til 1,25 grunnbeløp 1. januar 1999 ville gi mindreutgifter på 35 mill. kroner i 2000, mens senkingen av minste inntektsgrunnlag tilbake til 0,5 grunnbeløp 1. januar 2000 ville gi merutgifter på 90 mill. kroner. Ordningen med kjøp av helsetjenester ble antatt å gi en reduksjon i sykepengeutgiftene på 65 mill. kroner i 2000.

Regnskapstall viser at utgiftene for 1999 ble høyere enn hva som lå til grunn for bevilgningen for 2000. Videre viser statistikk til og med mars 2000 at veksten i sykefraværstilbøyeligheten for 2000 nå ser ut til å kunne bli 8,5 pst., som er 2,5 prosentpoeng høyere enn hva som lå til grunn for bevilgningen. Mens en tidligere la til grunn at sysselsettingen ville gå ned, regnes det nå med en sysselsettingsvekst på 0,3 pst. for 2000.

De nye regnskapstallene og anslagene tilsier at utgiftene for 2000 nå ser ut til å bli 1 210 mill. kroner høyere enn anslått i budsjettet.

Om lag 450 mill. kroner av dette var kjent allerede høsten 1999, jf. nedenstående omtale i Tillegg nr. 4 til St.prp. nr. 1 (1999-2000) under omtalen av kap. 2660 Uførhet:

«Etter fremleggelsen av St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det foretatt en ny gjennomgang av prognosene for de regelstyrte overslagsbevilgningene under Folketrygden m.v. under Sosial- og helsedepartementet og attføringsytelser under Administrasjons- og arbeidsdepartementet, basert på den siste regnskapsutviklingen. (...) Gjennomgangen indikerer et bevilgningsbehov under enkelte kapitler og poster som avviker fra anslagene som lå til grunn for bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette gjelder bl.a. for kap. 2650 Sykepenger, hvor det kan synes som om bevilgningsforslaget for 2000 er om lag 450 mill. kroner for lavt, hovedsakelig grunnet sterkere vekst i sykepengegrunnlaget men også noe sterkere vekst i sykefraværet enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1999-2000). (...) Det er ikke hensiktsmessig nå å foreta en endring av alle de regelstyrte overslagsbevilgningene under folketrygden.»

Som følge av nye regnskapstall for 1999 og reviderte vekstanslag fra 1999 til 2000 foreslås bevilgningen økt med 1 210 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Standpunkttabell, avsnitt 9.26, kap. 2650 post 70

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine respektive merknader og forslag nedenfor og går imot Regjeringens forslag under kap. 2650 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2650 post 70 med netto kr 787 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utgiftene til sykelønnsordningen har økt kraftig de siste årene. Den kraftige veksten i sykefraværet har blitt et betydelig samfunnsproblem.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 61 (1999-2000) redegjør for nye undersøkelser som har svekket antagelsen om at fraværsøkningen skyldes at flere arbeidstakere med helseproblemer har kommet inn på arbeidsmarkedet i en høykonjunkturperiode. Det har blitt påvist at fraværet har økt både blant etablerte arbeidstakere og nykommerne på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen til tre uker fra 1. august 2000. Disse medlemmer er enige i behovet for å redusere det offentliges utgifter til sykelønn, men mener det er urimelig å påføre arbeidsgiverne hele kostnaden knyttet til dette. Disse medlemmer støtter derfor ikke dette forslaget.

Disse medlemmer viser til at sykelønnsordningen vel er den eneste sosiale ordningen i Norge som ikke har noen egenandel. Erfaringer fra Sverige har vist at innføringen av en slik egenandel kan bidra til å redusere fraværet betydelig.

Disse medlemmer foreslår at det innføres en ordning hvor det ytes 50 pst. lønn de tre første dagene av fraværet (egenmeldingsperioden) og deretter 90 pst. lønn i resten av fraværsperioden. Det innføres ikke egenandel for fravær knyttet til barns sykdom.

Hovedvirkningen av en slik egenandel vil være reduserte sykelønnsutbetalinger for arbeidsgiverne. For at tiltaket også skal ha virkning for folketrygden, foreslår disse medlemmer å utvide arbeidsgiverperioden til ca. 6 uker, slik at noe av arbeidsgivernes gevinst tilfaller folketrygden. Disse medlemmer understreker at en slik utvidelse av arbeidsgiverperioden er uløselig knyttet til forslaget om å innføre en egenandel i ordningen.

Disse medlemmer viser til at Høyres opplegg vil gi en besparelse for private arbeidsgivere på 122 mill. kroner i 2000. Når man også tar hensyn til at egenandelen vil føre til redusert fravær, vil arbeidsgiverne få en betydelig besparelse.

Disse medlemmer viser til at Høyres opplegg gir en innsparing for folketrygden på 995 mill. kroner i 2000.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett for siste tre år, der partiet konsekvent har argumentert mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden. Dette medlem vil anmerke at en utvidelse av arbeidsgiverperioden påfører arbeidsgiver ytterligere merkostnader ved arbeidstakers sykdom som i sin tur vil kunne ramme arbeidstakeren selv, og da særlig arbeidstakere med et høyere forventet sykefravær. Det har vært en overordnet politisk målsetning med den såkalte arbeidslinjen å oppnå en bedre integrering av arbeidstakere med funksjonshemninger eller generelt medisinsk nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Dersom dette skal kunne lykkes betinger det et tett samspill mellom arbeidsstedet og offentlige instanser, her særlig representert ved Rikstrygdeverket gjennom dekning av sykefraværs- samt integreringskostnader. Men ved en stadig større forskyving av de økonomiske kostnadene over på arbeidsgiver, vil arbeidsgivere i økende grad stille krav til arbeidstakerens helse før tilsetting skjer, av frykt for at utgifter knyttet til sykefravær ved sykdom vil påføre bedriften merkostnader. Dette medlem vil påpeke at utvidelsen av arbeidsgiverperioden i tillegg til å slå negativt ut for funksjonshemmede, også vil kunne ramme kvinner i urimelig grad, dette betinget av at kvinner har et høyere fravær enn menn knyttet til svangerskap samt omsorg for mindreårige barn. Både svangerskap og omsorg for syke barn vil ved en utvidelse av arbeidsgiverperioden påføre arbeidsgiver merkostnader som dermed vil kunne virke inn ved arbeids-givers valg av hvem som skal tilsettes.

Dette medlem vil ut fra ovenstående begrunnelse mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden, og vil dermed gå imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 2650 post 70 med 410 mill. kroner.