Post 1 Driftsmidler

9.25.1 Kjøp av helsetjenester til sykmeldte

Sammendrag

Bakgrunn

I St. prp. nr. 65 (1997-1998) ble det forutsatt at den konkrete utformingen av kjøp av helsetjenester skulle foretas på grunnlag av en endelig og samlet evaluering. Denne evalueringen forelå høsten 1999. I Innst. S. nr. 105 (1999-2000) heter det:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konsekvensene av kjøp av helsetjenester med tanke på hvorvidt dette fortrenger dem som allerede står på venteliste, hvilke typer tjenester det er snakk om, og i hvilken grad kjøpet skjer ved offentlige eller private helsetilbud. Videre bes Regjeringen om at Stortinget skal gjøres kjent med de samfunnsøkonomiske besparelser som oppnås ved kjøp av helsetjenester.»

I 1997 ble trygdeetaten, som en prøveordning, gitt adgang til å kjøpe helsetjenester til sykmeldte (St.prp. nr. 1 (1996-1997)). Ni delprosjekter er gjennomført i perioden 1997-1998. Seks av prosjektene er i pasientkategori 1, sykmeldte med enklere lidelser som kan behandles poliklinisk eller dagkirurgisk (menisk, betennelser i ledd, brokk etc.). Tre av prosjektene er i pasientkategori 2 innrettet mot sykmeldte med mer sammensatte, ofte muskel- og skjelett-relaterte, lidelser.

Prosjektene i pasientkategori 1 har som mål å redusere ventetid på utredning og behandling, bidra til økt friskmeldingsgrad og raskere retur til arbeidslivet samt reduksjon i sykepengeutbetalingene. I de tre øvrige prosjektene, i pasientkategori 2, er hensikten først og fremst knyttet til å komme frem til medisinske avklaringer gjennom helsefaglige utredninger på en raskere måte enn i dag.

I tråd med Innst. S. nr. 252 (1997-1998) er tiltaket gjort landsomfattende fra september 1999 og inngår som et viktig virkemiddel i trygdeetatens arbeid med oppfølging av sykmeldte. Det er i perioden 1997, 1998, 1999 og 2000 bevilget henholdsvis 10, 15, 34 og 65 mill. kroner. Fra 1999 er det også bevilget 10 mill. kroner til administrativ styrking av arbeidet med kjøp av helsetjenester/oppfølging sykmeldte. Midlene er fordelt mellom fylkestrygdekontorene.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Erfaringene i 1999 og så langt i år tyder på at det er ønskelig med et større omfang av kjøp av helsetjenester i trygdeetatens regi i 2000. Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 13 mill. kroner for 2000.

Det er lagt til grunn at de økte utgiftene ved kjøp av helsetjenester vil kunne dekkes inn ved reduserte utgifter under sykepengekapitlet. Norsk institutt for by- og regionforskning estimerte innsparingspotensialet til 125 mill. kroner pr. år ved 5 200 pasienter. Med den foreslåtte ekstrabevilgningen kan det påregnes at ca. 8 000 pasienter vil få tilbud om kjøp av helsetjenester inneværende år.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 post 1 til samlet oppstilling under avsnitt 9.25.3.

Komiteen slutter seg til opplegget for kjøp av helsetjenester for sykmeldte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at evalueringen av forsøksordningen med kjøp av helsetjenester til sykmeldte konkluderer med at dette er en ordning som virker positivt, særlig for sykmeldte med enklere lidelser som kan behandles poliklinisk eller dagkirurgisk. For pasienter i denne gruppen har ventetiden på behandling blitt redusert med i gjennomsnitt to måneder og sykemeldingslengden med 51 dager. Dette ifølge Norsk institutt for by- og regionsforskning, som også konkluderer med at tiltaket har bidratt til en reell kapasitetsøkning slik at helsetilbudet for pasienter i ordinær helsekø ikke har blitt forringet. Flertallet viser til at denne ordningen vil bidra til å redusere utgiftene til sykepenger, og at netto innsparingspotensial pr. år ved 5 200 behandlinger er estimert til ca. 125 mill. kroner.

Flertallet ber Regjeringen sørge for at ordningen med kjøp av helsetjenester til sykmeldte snarest mulig blir etablert som en permanent ordning.

9.25.2 Særskilt ordning med kompensasjon til tidligere Nordsjødykkere med varig helsesvikt

Sammendrag

Innledning

Sosial- og helsedepartementet har, i samråd med Olje- og energidepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, vurdert situasjonen til tidligere Nordsjødykkere. Dette arbeidet munnet ut i et forslag til en særskilt ordning med kompensasjon til dykkere som har fått en varig helsesvikt. Et notat med forslag til nærmere retningslinjer ble sendt ut på høring 25. januar i år, med frist for uttalelse 1. april i år.

Bakgrunnen for forslaget

Tidligere Nordsjødykkere kan – etter det man vet i dag – ha vært utsatt for spesielle påkjenninger og belastninger som man tidligere ikke var tilstrekkelig oppmerksom på senvirkningene av. En høy frekvens av trykkfallsyke kan bl.a. tyde på dette.

Samtidig synes eksisterende kompensasjons- og trygghetsordninger i mindre grad å fange inn situasjonen til tidligere Nordsjødykkerne med senskader. Dette gjelder bl.a. retrettordninger som skal gjøre det økonomisk mulig å avslutte karrieren før det oppstår en helseskade. Også andre ordninger synes å være mindre aktuelle for tidligere Nordsjødykkere, f.eks. ordningen med billighetserstatning.

Noen av de tidligere Nordsjødykkerne kan ha rett til – og har fått - folketrygdens særfordeler ved yrkesskade. Folketrygdens regler om yrkesskade omfatter de "typiske dykkersykdommer", og må anses for å være tilfredsstillende i så måte. Det har imidlertid vært et problem for enkelte at leger og trygdekontor rundt om i landet ofte har for lite kunnskap om dykkernes lidelser. Alle trygdekontor fikk i juni ifjor derfor melding om å henvise personer med mulig dykkersykdom til Haukeland sykehus for vurdering. Departementet har videre tatt initiativ til at dykkere gis mulighet for å få tatt opp tidligere avslagssaker, slik at de får det de eventuelt har krav på etter folketrygdloven.

Disse særytelsene fra folketrygden er likevel ikke ment å gi full kompensasjon for det faktiske utgifts- og inntektstap som vedkommende er påført; denne differansen tar yrkesskadeforsikringen sikte på å dekke. Loven om yrkesskadeforsikring ble imidlertid innført i 1990, og gjelder bare for dem som har hatt status som arbeidstaker etter dette tidspunktet. Yrkesskadeforsikringen synes derfor å være mindre aktuell for mange av de tidligere Nordsjødykkerne.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det innføres en ordning med særskilt kompensasjon til tidligere Nordsjødykkere med varig helsesvikt. Forslaget innebærer ikke at det tas standpunkt til – eller utelukker – eventuelle vanlige sivilrettslige erstatningskrav. De fleste høringsinstanser som har uttalt seg synes å være positive til en slik ordning med særskilt kompensasjon.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for avgrensing av ordningen, vilkår for å få kompensasjon, krav til søknad og administrasjon av ordningen m.v.

Det foreslås at ordningen trer i kraft fra 1. juli 2000. Forslaget er anslått å gi merutgifter på ca. 9 mill. kroner i 2000 ved iverksetting 1. juli, og deretter om lag 6 mill. kroner pr. år i 2001 og 2002, herunder noe til dekning av administrasjonskostnader.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2600 post 1 til samlet oppstilling nedenfor.

Komiteen slutter seg til omtalen foran når det gjelder særskilt ordning med kompensasjon til tidligere Nordsjødykkere med varig helsesvikt.

Komiteen betrakter det som positivt at Regjeringen nå har besluttet å gjøre noe for de dykkere som fikk store helseskader under dykking i Nordsjøen i forbindelse med leting etter olje.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstreviser til sosialkomiteens behandling av Dokument nr. 8:58 (1999-2000) og understreker at en eventuell grense på kr 200 000 ikke utelukker andre eventuelle sivilrettslige krav.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til Dokument nr. 8:58 (1999-2000) fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Øyvind Vaksdal. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til den beløpsgrense på kr 200 000 som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer ønsker individuell behandling i hver enkelt sak og mener erstatning bør fastsettes i hver enkelt sak etter forsikringsmessige prinsipper.

9.25.3 Bevilgningsforslag under kap. 2600 post 1

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 9.25.3, kap. 2600 post 1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2600 post 1 med i alt 22 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet og fremmer følgende forslag: