8.6 Kap. 550 Lokal næringsutvikling
- Post 60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres
- Ny Post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
Kommunal- og regionaldepartementet startet et forsøk med nedskriving av studielån for låntakere i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Indre Namdal er forsøksregion i utkantkommunesatsingen. Forsøket ble iverksatt fra 1. januar 1999 og vil vare frem til utgangen av 2001. Ordningen gjelder låntakere med studielån som bor og arbeider i en av de seks kommunene i regionen. Statens Lånekasse for utdanning administrerer ordningen etter retningslinjer gitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Tiltaket dekkes over kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 73 Avskrivninger. Tiltaket fikk tilført 3 mill. kroner i 2000. I tillegg skal 3 mill. kroner overføres til denne posten fra Kommunal- og regionaldepartementets kap. 550 Lokal næringsutvikling post 60 Tilskudd til utkantkommuner.
På denne bakgrunn foreslås kap. 550 post 60 nedjustert med 3 mill. kroner. Kap. 2410 post 73 Avskrivinger foreslås økt med 2,55 mill. kroner. Kap. 2410 post 1 Driftsutgifter foreslås økt med kr 450 000 til å dekke Lånekassens utgifter til administrasjon av ordningen.
Komiteen viser når det gjelder forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 550 post 60 med 3 mill. kroner til sine respektive merknader under avsnitt 8.10. Komiteen viser når det gjelder kap. 2410 postene 01 og 73 til merknader under avsnitt 5.28.2.
EFTA-domstolen stadfestet 20. mai 1999 ESAs vedtak om at differensiert arbeidsgiveravgift må regnes som statsstøtte i henhold til EØS-avtalens art. 61. Som en følge av dette er bl.a. de geografiske soneinndelingene for den differensierte arbeidsgiveravgiften endret da man nå må legge EØS-avtalens regelverk om kompensasjon for transportmessige avstandsulemper til grunn for inndelingen.
Dette førte til at 53 kommuner fikk endret avgiftssats fra 1. januar 2000. 39 kommuner fikk lavere avgiftssats og 14 kommuner fikk høyere avgiftssats.
Finanskomiteens flertall har i en merknad bedt om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 kommer med forslag om ulike kompensasjonstiltak som kan bedre infrastruktur, styrke kompetanse i det lokale næringslivet og fremme regional utvikling som ledd i en omstilling til høyere avgift. I tillegg er det bedt om at kommuneøkonomien følges opp (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000)).
Beregninger viser at merkostnadene for næringslivet i de 14 kommunene er 134 mill. kroner og at merkostnadene for de 14 kommunene er 54,2 mill. kroner i 2000.
Kommunene har i fellesskap og i nært samarbeid med lokalt næringsliv utarbeidet en oversikt over aktuelle tiltak. Gjennomgangen viser at den enkelte kommune prioriterer svært ulike tiltak, som infrastrukturtiltak og kompetansehevende tiltak.
Kommunal- og regionaldepartementet vil følge situasjonen i de berørte kommunene.
Kommunene som arbeidsgiver har allerede blitt kompensert med 18,2 mill. kroner gjennom det ordinære skjønnstilskuddet for 2000. Spørsmål om ytterligere kompensasjon til kommunene tas opp i Kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram 19. mai 2000.
Regjeringen mener at det er rimelig at næringslivet i de 14 kommunene blir delvis kompensert. Regjeringen vil påpeke at 39 kommuner fikk til sammen om lag 330 mill. kroner lavere arbeidsgiveravgift som følge av omleggingen. Regjeringen foreslår at næringslivet i de 14 kommunene blir kompensert med til sammen 50 mill. kroner som følge av økningen i arbeidsgiveravgift.
Kompensasjonen vil gå til næringslivet i de 14 kommunene Notodden i Telemark, Bokn og Forsand i Rogaland, Fusa, Samnanger, Austevoll, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy, Lindås og Austrheim i Hordaland og Volda og Ørsta i Møre og Romsdal.
Kompensasjonen blir foreslått gitt over kap. 550 Lokal næringsutvikling, på en ny post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene forutsettes å gå til næringsutvikling og skal holde seg innenfor gjeldende internasjonalt og nasjonalt regelverk.
Etter Kommunal- og regionaldepartementets syn er det viktig at fordelingen av midlene på formål er brukerforankret. Bevilgningen vil også dekke medgåtte utgifter i kommunene til en utredning om konsekvenser, aktuelle tiltak m.v., til å gjennomføre en overvåking av situasjonen i kommunene og eventuell evaluering av innsatsen. Midlene vil bli fordelt kommunene imellom i tråd med beregnede merutgifter for næringslivet i kommunene. Etter departementets syn bør kommunene, i tråd med målet om økt regionalisering og etter samråd med berørte fylkeskommuner, ha det avgjørende ordet i bruken av midlene. Videre legges det til grunn at fylkeskommunene i regionale utvik-lingsprogram vil forholde seg til situasjonen i kommunene.
Det legges ikke opp til noe eget separat mål- og resultatstyringssystem for bruken av midlene. Bruken av midlene vil bli rapportert i tråd med rapporteringsrutinene på de formålene de nyttes innenfor.
Regjeringen vil understreke at den kompensasjonen som her gis, ikke vil være presendensskapende for eventuelle senere kompensasjon til kommuner som kommer dårligere ut.
Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 550 ny post 63.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke nødvendigheten av at næringslivet i de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2000 blir gitt kompensasjon.
Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) der et flertall; Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, bl.a. uttalte:
«Fleirtalet viser til at slike kompensatoriske tiltak vart gitt til dei bransjane som måtte opp i høgaste avgiftssone etter EFTA-dommen i vår, og meiner tilsvarande kompensatoriske tiltak kan setjast inn fram til evaluering av ordninga vert gjort i 2003".
Flertallet er kjent med at næringslivets merkostnader, som følge av økt arbeidsgiveravgift i nevnte 14 kommuner, utgjør 134 mill. kroner årlig. I tillegg kommer konkurranseulemper som dårlige veier, fergeutgifter, bompenger etc.
Flertalletgår inn for at det blir gitt kompensasjon i form av tiltak for bedre infrastruktur, kompetanseutvikling og regionalutvikling frem til evaluering av soneinndelingen i 2003, slik at næringslivet kan tilpasse seg et endret avgiftsnivå.
Flertalletber Regjeringen om at det på denne bakgrunn blir gitt full kompensasjon for næringslivets merutgifter, med virkning for budsjettåret 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på alvoret i at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som statsstøtte ble kjent ulovlig i EFTA-domstolen 20. mai 1999. Ordningen kan imidlertid videreføres etter EFTAs retningslinjer for transportstøtte frem til 2003.
Dette medlem ber Regjeringen om snarest å klargjøre den mer langsiktige virkningen dette vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk, og å legge frem forslag til strategi for å kunne opprettholde ordningen og støttenivået utover 2003. Dette medlem vil peke på at kompensasjon gjennom skjønnsrammen ikke treffer bedriftene, og derfor ikke er målrettet slik arbeidsgiveravgiften er.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
a.
«Stortinget ber Regjeringen snarest å klargjøre de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.»
b.
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til strategi for å kunne opprettholde den geografiske differensieringen av arbeidsgiveravgiften og dagens støttenivå etter år 2003.»