Post 60 Innbyggertilskudd/utjevningstilskudd

Sammendrag

Regjeringen har fremmet forslag om endringer i opplæringslova, jf. Ot.prp. nr. 44 (1999-2000). På denne bakgrunn fremmes forslagene nedenfor.

Rett til videregående opplæring for voksne

Regjeringen har foreslått en lovfestet individuell rett til videregående opplæring for voksne som ikke tidligere har vært omfattet av retten etter Reform 94, det vil si for personer som er født før 1978. Det er foreslått at retten skal tre i kraft fra 1. august 2000 og erstatter omfangsforskriften.

Dersom en tar utgangspunkt i en økning på 5 000 elever, vil den samlede helårsvirkningen utgjøre 247 mill. kroner. Det vil sannsynligvis bli en mindre økning i antall voksne i videregående opplæring høsten 2000 på grunn av den korte tiden mellom vedtaket og oppstart av nytt skoleår. Det legges derfor til grunn at økningen i antall voksne i videregående opplæring vil være tilsvarende 2000 helårselever høsten 2000. Kostnaden knyttet til en slik økning er beregnet til 40 mill. kroner i 2000.

I forbindelse med Reform 94 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt for å dekke kostnadene knyttet til å oppfylle omfangskravet. Med det omfang av videregående opplæring fylkeskommunene i dag har, skal det i prinsippet være dekning i den fylkeskommunale økonomien for å oppfylle retten til videregående opplæring for voksne. For 2000 foreslås det likevel å fullfinansiere merkostnaden for fylkeskommunene ved å innføre rett til videregående opplæring for voksne. Som en følge av dette foreslås det å øke kap. 572 post 60 med 40 mill. kroner i 2000. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for 2001.

Utvidelse av uttaksrammen for rett til videregående opplæring

Regjeringen går inn for å utvide uttaksrammen for rett til videregående opplæring med ett år. Dette innebærer at uttaksrammen generelt utvides til fem år, og til seks år dersom opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Den foreslåtte utvidelsen innebærer økte utgifter knyttet til oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene ved at målgruppen for tjenesten øker med ett årskull mer enn i dag. Kostnadene ved å utvide uttaksrammen er anslått til om lag 8 mill. kroner på helårsbasis og 3,3 mill. kroner for 2000. På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap. 572 post 60 med 3,3 mill. kroner i 2000. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for 2001.

Rett til opplæring i punktskrift

Regjeringen går inn for at det innføres rett til opplæring i punktskrift fra høsten 2000. Merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner anslås til 1,25 mill. kroner i 2000, fordelt med kr 650 000 til kommunene og kr 600 000 til fylkeskommunene. Det foreslås derfor å øke post 571 post 60 med kr 650 000 og post 572 post 60 med kr 600 000. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for 2001.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 8.12 kap. 572 post 60

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, legger til grunn at den økonomiske situasjonen i sykehusene er alvorlig, bl.a. på grunn av at aktivitetsveksten i 1999 var langt større enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Den aktivitetsveksten som var planlagt for år 2000, dvs. 2 pst. vekst, ble nådd allerede i 1999.

Dette gjør at de økonomiske rammer som ble lagt til grunn for 2000-budsjettet og vedtatt, vil kreve budsjettmessige tilpasninger som vil kunne ramme pasientene.

Flertallet viser til at det i St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000, ble foreslått bevilget utover vedtatt budsjett 2000 1 250 mill. kroner, hvor 740 mill. kroner ble foreslått for å finansiere sykehusenes aktivitetsvekst på 2 pst. for år 2000 og 510 mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 1999 og med videreføring av denne i år 2000.

Flertallet viser til at dette ikke alene løser de behov fylkeskommunene har for å finansiere pasientbehandlingen på dagens nivå.

Flertallet mener det er nødvendig å tilføre fylkeskommunene økte midler til pasientbehandling, også utover det som allerede er foreslått i St.prp. nr. 47 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 241 (1999-2000), med 520 mill. kroner, som i sin helhet skal disponeres til pasientbehandling. Beløpet deles opp med 300 mill. kroner til styrking av kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Dette skal gi grunnlag for nødvendig justering av regelverket. 220 mill. kroner går til styrking av fylkeskommunenes rammer.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) som omtaler Regjeringens passivitet under lønnsoppgjøret, og foreslår å kompensere fylkeskommunene for merutgiftene ved årets lønnsoppgjør i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe fra finansminister Schjøtt-Pedersen av 4. juni 2000 hvor det fremgår at Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge om lag 1 mrd. kroner til kommunesektoren som en delvis kompensasjon for merutgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Disse medlemmer finner det forunderlig at ikke pengene foreslås bevilget, som en anslagsbevilgning, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremfor å utsette dette til høsten. Den budsjettmessige håndteringen av en tilleggsbevilgning blir interessant sett i relasjon til Regjeringens krav til inndekning og krav til budsjettbalanse all den stund kap. 2309 ikke inneholder mer enn 8 mill. kroner iflg. brev fra finansminister Schjøtt-Pedersen til Stortinget, datert 4. juni 2000.

Disse medlemmer mener at Regjeringens og stortingsflertallets krav til seg selv om å holde budsjettbalansen er en illusjon når man vet at milliardregninger kommer og samtidig ikke viser evne til å dekke dette inn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 571 og kap. 730 post 60. I tillegg vil dette medlem vise til brev fra finansministeren av 6. juni 2000. På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag om å øke bevilgningene på kap. 572 post 60 med 410 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag: