Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Sammendrag

I 1998 ble øremerket tilskudd til kommunene til pensjon til lærere lagt inn i kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning. Midlene tilsvarte et anslag på det kommunene innbetalte til Statens Pensjonskasse til pensjonstilskudd til lærere inklusive arbeidsgiveravgift. I kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ble det varslet at Statens Pensjonskasse ville foreta en etterregning av beregningsgrunnlaget basert på faktisk lønnsmasse for 1998, og at den kommunevise fordelingen av midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet ville bli justert i forhold til dette.

På basis av regnskapstall for 1998 foretok Statens Pensjonskasse høsten 1999 en korreksjon av opprinnelig beregningsgrunnlag. De kommunene som hadde innbetalt for mye til Statens Pensjonskasse, fikk dette kompensert ved en reduksjon i neste innbetalingskrav. De som hadde innbetalt for lite, fikk krav om økt innbetaling til Statens Pensjonskasse. Korreksjonen av beregningsgrunnlaget innebar netto merutgift for kommunene på 41,2 mill. kroner, arbeidsgiveravgiften inkludert. Dette ble dekket ved en økning av rammetilskuddet, jf. St.prp. nr. 20 (1999-2000) Endringer i statsbudsjettet for 1999 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde. Økningen i rammetilskuddet ble motsvart av redusert tilskudd til Statens Pensjonskasse fra kap. 1542 post 72 og økte statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.

Avregningen som Statens Pensjonskasse foretok i fjor høst gjaldt året 1998.

Statens Pensjonskasse har utført en foreløpig avregning for 1999, basert på 1998-tallene. Det foreslås at kommunene får kompensert merutgifter knyttet til avregningen for 1999 på 41,2 mill. kroner over kap. 571 post 60. Økningen dekkes inn ved redusert tilskudd til Statens Pensjonskasse fra kap. 1542 post 72 og økte statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.

Økningen i rammetilskuddet er et nettobeløp, dvs. at noen kommuner skal trekkes i rammetilskudd, mens andre mottar et tillegg. Kommunene vil bli orientert om fordelingen i informasjonsrundskriv etter stortingsbehandlingen.

Inkludert økte bevilgninger til rett til opplæring i punktskrift foreslås bevilgning på kap. 571 post 60 økt med 41,85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 8.11 kap. 571 post 60

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

GH: Sentrum: Ikke samsvar forslag/tabell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 571 post 60 med kr 41 850 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev Nr. 77/2000 av 26. mai 2000 fra statsministeren til Kommunenes Sentralforbund:

«Jeg viser til brev av 26. mai 2000 om meklingen.

Jeg vil innledningsvis understreke at lønnsoppgjøret i kommunesektoren er partenes ansvar.

Det økonomiske opplegget for 2000 i Nasjonalbudsjettet var basert på en forutsetning om lønnsvekst på om lag 3 G pst. fra 1999 til 2000. Anslaget på lønnsvekst ble i Revidert nasjonalbudsjett endret til om lag 3 I pst. Denne endringen slo blant annet ut i en beregnet høyere skatteinngang og høyere lønnsutgifter for kommunesektoren.

I årets lønnsoppgjør har utvidet ferie vært et særskilt tema. Resultatet av forhandlingene ble en utvidelse av ferien med 2 dager i 2001 og ytterligere 2 dager i 2002. Regjeringen legger til grunn at det vil bli en slik utvidelse også for ansatte i offentlig sektor.

Regnskapsforskriftene for kommunene innebærer at det må avsettes midler til feriepenger året før utbetalingen skjer. Dette er i tråd med de prinsipper som gjelder for privat sektor, mens statlige virksomheter ikke gjør en slik avsetning. Utgifter til samme ferieutvidelse periodiseres mao ulikt i staten og kommunesektoren. Regjeringen ser at de økonomiske virkningene av en slik forskjell ikke er et tilsiktet resultat. Avsetningene i kommuner og fylkeskommuner kan betraktes som en form for bundet sparing, og gir derfor ikke grunnlag for økt aktivitet det året de avsettes. Denne merutgiften kan stipuleres til ca. 1 mrd kr i 2000.

Av denne grunn er Regjeringen innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning for 2000 til kommuner og fylkeskommuner av tilsvarende størrelse.

Staten forhandler nå også med lærerne. Kommunenes lønnsutgifter i 2000 vil bli påvirket av disse forhandlingene. Regjeringen er innstilt på å vurdere utfallet av disse forhandlingene sin innvirkning på kommunesektorens økonomi.

Regjeringen vil fremme en proposisjon med forslag om tilleggsbevilgninger for 2000 i tråd med det som er beskrevet over. Denne proposisjonen vil bli lagt fram høsten etter at lønnsoppgjøret er endelig avsluttet.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000). Disse medlemmer mener en bedre kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne tilby et godt velferdstilbud. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1999-2000) som omtaler Regjeringens passivitet under lønnsoppgjøret, og foreslår å kompensere kommunene for merutgiftene ved årets lønnsoppgjør i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe fra finansminister Schjøtt-Pedersen av 4. juni 2000 hvor det fremgår at Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge om lag 1 mrd. kroner til kommunesektoren som en delvis kompensasjon for merutgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Disse medlemmer finner det forunderlig at ikke pengene foreslås bevilget, som en anslagsbevilgning, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremfor å utsette dette til høsten. Den budsjettmessige håndteringen av en tilleggsbevilgning blir interessant sett i relasjon til Regjeringens krav til inndekning og krav til budsjettbalanse all den stund kap. 2309 ikke inneholder mer enn 8 mill. kroner iflg. brev fra finansminister Schjøtt-Pedersen til Stortinget, datert 4. juni 2000.

Disse medlemmer mener at Regjeringens og stortingsflertallets krav til seg selv om å holde budsjettbalansen er en illusjon når man vet at milliardregninger kommer og samtidig ikke viser evne til å dekke dette inn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartivil vise til den sterke ubalansen i kommuneøkonomien. Underskuddet i sektoren var i 1999 på hele 11 mrd. kroner, og ligger an til å øke i 2000. Dette skyldes i stor grad at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig med ressurser i kommunene til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på. Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet.

Situasjonen i norsk økonomi kan ikke godtgjøre manglende satsing på skole og helse. Norsk økonomi er sterk. Det er imidlertid en økende ubalanse mellom privat forbruk og offentlig forbruk til velferdsgoder. Det uakseptabelt at et rikt land som Norge ikke løser prekære behov i skole og helsesektoren når det åpenbart finnes ressurser til det, hvis det er vilje til omfordeling.

Etter dette medlems syn er det nå sterkt behov for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren, og viser til vårt forslag om å øke de frie midlene til kommunene med 1 350 000 000. En slik økning i frie midler vil sette kommunene i stand til å takle et lønnsoppgjør som blir dyrere for kommunene enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag. Sosialistisk Venstrepartis økning vil også gi kommunene mulighet til å følge opp satsingen innen bl.a. psykiatri og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel og en økning i aktiviteten.

Dette medlem vil vise til våre merknader under kap. 9, der dette medlem også styrker fylkeskommunenes økonomi ved å gå imot kuttene på ulike poster som sykehusutstyr m.m.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Komiteen viser når det gjelder kap. 1542 til merknader under avsnitt 16.8.